Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

inn

Grammar
inn, a lodging, & c.
Entry preview:

Án lang gealga stænt æt Amanes inne lignum stat in domo Aman, Hml. A. 100, 280. Hí heom in gecuron mid hyra méder, Hml. S. 30, 317. Add

lof-georn

Entry preview:

Ne sý nán man lofgeorn, ne wilnigende þæt his dǽda hálige gesǽde sién, ǽr hié hálige weorðan, R. Ben. 18, 18. Ná hé lof-georn ( but the Latin has prodigus) ne sý, 55, 3

rícsian

(v.)
Grammar
rícsian, <b>II a.</b>
Entry preview:

Hér ásette se apostol niht for þǽre ealdan nytennysse ðe ríxode ær Crístes tócyme, Hml. Th. i. 602, 34. Ðá hwíle ðe him ǽnig unðeáw on rícsige, Past. 63, 19. Add

wyrt

Grammar
wyrt, <b>. I.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15. 'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone, ꝥ ic mæg wyrta wel begangan'. . .

bóc

(n.)
Grammar
bóc, a book.
Entry preview:

Ecgferð gebohte bóc and land æt Æðelstáne, Cht. E. 202, 25. Se cing hét þone arcebisceop bóc settan and Æðelstáne bóc and land betécan, C. D. iv. 234, 23.

rotian

(v.)
Grammar
rotian, ode

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify

Entry preview:

Ǽr se seoloc ( silk thread ) rotige, 56, 8. Mid ðam ( myrrh ) man smyraþ rícra manna líc ðæt hig rotian ne mágon, Anglia viii. 299, 48

sǽt

(n.)
Grammar
sǽt, e; f.

An ambush,

Entry preview:

An ambush, a place where one lies in wait Hý sǽtiaþ mín and sittaþ swá gearwe swá seó leó déþ tó ðam ðe hé gefón wyle and swá swá his hwelp byþ gehýd æt ðære sǽte susceperunt me sicut leo paratus ad praedam, et sicut catulus leonis habitans in abditis

Linked entry: sǽtere

sǽtere

(n.)
Grammar
sǽtere, es; m.

a robber latroinsidiator, seductor

Entry preview:

Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20

Linked entry: sétere

hæftnung

(n.)
Grammar
hæftnung, e; f.

Captivity, fastening, confinement

Entry preview:

Ǽr hé forðférde hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron ere he departed he ordered that all those men who were in confinement should be released, Chr. 1086; Erl. 223, 39.

ofer-hebban

(v.)

to pass by, neglect, omitpraeterire, transire

Entry preview:

B.) béte swá wé ǽr cwǽdon, L. Ed. 11; Th. i. 164, 23. Gif hé áht ðæs oferhæbbe ðe on úrum gewritum stent, L. Ath. v. 8, 5; Th. i. 236, 33. Ic wát ðæt ic his sceal fela oferhebban ego cogor fateri me praeterire plurima, Ors. 1, 8; Swt. 42, 1.

on-bútan

(prep.; adv.)
Grammar
on-bútan, prep. (adv.)

About

Entry preview:

Skt. i. 23, 651. of time Onbútan Martines mæssan and gyt lator, Chr. 1089; Erl. 226, 19. with ðǽr Æt Hocneratúne and ðǽr onbútan, 917; Erl. 102, 14. Ofer eall ðǽr onbútan, Homl. Skt. i. 23, 490, 660

Linked entries: bútan á-bútan

scyfel

(n.)
Grammar
scyfel, e: scyfele, an; f. [Shovel in shovel-hat ?]
Entry preview:

Scyfla, scybla maforte (-ae ), Txts. 77, 1267: Wrt. Voc ii. 55, 38. Scyfelum mafortibus, 55, 39: 87, 63

be-smirwan

(v.)

to besmear

Entry preview:

Bismiride (-æ, -a) interlitam, Txts. 71, 1095. Besmyred, Wrt. Voc. ii. 45, 51

Linked entry: be-smyred

a-wegan

(v.)
Grammar
a-wegan, p. -wæg, -wæh, pl. -wǽgon ; pp. -wegen ; v. trans.

to lift uptake or carry awaylevareauferreto weigh outweigh to any oneappendere

Entry preview:

to lift up, take or carry away; levare, auferre Hí á sibbe gelǽraþ, ða ǽr wonsǽlge awegen habbaþ they shall ever advise peace, which the unblest have before taken away, Exon. 89 a ; Th. 334, 25; Gn. Ex. 21: Homl.

Linked entries: a-wæh a-weged a-wegen

burh-waru

(n.)
Grammar
burh-waru, burg-waru; gen. dat. e; acc. e, u; f.
Entry preview:

The inhabitants of a city considered as a community, the whole body of citizens; civitas, civitatis populus Ǽlc burhwaru wæs búgende to him non fuit civitas quœ se traderet illis, Jos. 11. 19.

fetian

(v.)
Grammar
fetian, fetigean, fetigan; he fetaþ, fet; p. fette; pp. fetod

To fetchbring tomarryaddūcĕreapplĭcāreuxōrem dūcĕre

Entry preview:

Ǽlc ydel fet unhǽlo all idleness brings illness, Prov. Kmbl. 61. Se forma fette wíf, and forþferde prīmus, uxōre ducta, defunctus est, Mt. Bos. 22, 25: Gen. 48, 10. Wæs to búre Beówulf fetod Beowulf was fetched to his bower, Beo. Th. 2625; B. 1310

gamel

(adj.)
Grammar
gamel, gamol; adj.

Oldagedsĕnexvĕtustus

Entry preview:

Ǽr he on weg hwurfe, gamol, of geardum ere he, old, departed on his way from his courts, Beo. Th. 535; B. 265 : 115; B. 58

mann-þeóf

(n.)
Grammar
mann-þeóf, es; m.

A man-stealer

Entry preview:

Gif mon forstolenne man befó æt óðrum, L. In. 53; Th. i. 134, 16. Gif þeówne man man forstǽle, L. Æðelst. v. 6; Th. i. 234, 4.

metsian

(v.)
Grammar
metsian, p. ode.

to feedto furnish with provisions

Entry preview:

Th. 43, 13. to furnish with provisions Heora ǽlc férde tó his castele and ðone mannoden and metsoden swá hig betst mihton each of them went to his castle and manned and provisioned it as well as ever they could, Chr. 1087; Erl. 224, 16.

Linked entries: metian ge-metsian

nihtes

(adv.)
Grammar
nihtes, (gen. of niht, q. v.); adv.

At nightnight

Entry preview:

Ðá gestód hé æt ánum éhþyrle óþ forþ nihtes ( far on into the night ), 184, 27. Hys leorningcnihtas cómon nihtes ( nocte ), Mt. Kmbl. 28, 13. Ðæra eágan scínaþ nihtes, Nar. 34, 14, Se biþ dæges hát and nihtes ceald, 36, 27.