Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-fægerness

Entry preview:

Ꝥ hálige wîf ne ondréd hire náht þǽre útran scame and unfægernesse sancta mulier nihil exterioris deformitatis (cf. valde ignea conspersio corporis inerat) timuit, Gr. D. 379, 15. Add

á-fúlian

(v.)
Entry preview:

Þæt oreð stincð and áfúlað, Wlfst. 148, 7: Bl. H. 101, 3. ꝥ Þá áfúlode hé swá ðæt nǽnig nion ne meahte áræfnan þone stenc, Shrn. in, 24. Áfúlie squalescat, sordescat , An. Ox. 586. Áfúliendum líchaman hí for-wurdon. Gr. D. 207, 17.

ár-weorþ

Grammar
ár-weorþ, -wierþe (u, y).
Entry preview:

Þæt árwyrðe weófod, 207, 15. Móder árwyrðe mater honorificata, Rtl. 45, 25: veneranda, 66, 21. Árweorðra (-wierð-, v. l. ) monna mód, Past. 128, 25. Hé geceás árwurðe weras electis viris strenuis, Ex. 18, 25. Árwyrþran prestantiorem, An. Ox. 1112.

be-willan

(v.)
Grammar
be-willan, p. de
Entry preview:

Wylle oþ sié twǽde bewylled þæs wóses, ii. 38, 11. Wylle on cetele oþ ꝥ se wǽ. a sié twǽde on bewylled, 332, 17: 966, 31. Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27

Linked entry: willan

bridel

Grammar
bridel, l. brídel (from brigdel),
Entry preview:

Þæt wíf sceolde him tógeánes gán and his brídel onfón, ii. 142, 18. Lupatis brídlum frænis, Wrt. Voc. ii. 49, 61. Ísenum brídlum ferratis saliuaribus, An. Ox. 2188. substitute for first instance and add:

cearcian

(v.)
Entry preview:

Þá téð, þe nú on oferǽte blissiað, sceolon þǽr cearcian on pínungum, Hml. Th. i. 530, 32. Ne gestilde nǽfre stefen cearciendes wǽnes, Lch. iii. 430, 33. Cearciendum crepante i. sonante (naucleri portisculo ), An. Ox, 31: 3, 20.

eág-sealf

Entry preview:

Nim þǽr góde eáhsealfe, iii. 292, 15, 18. Éhsealfe malagma, i. colirium, An. Ox. 3051. Éhsealue, 2, 141. Heáhsealuæ, 7, 224. Eágsealfe colliria, Wrt. Voc. i. 20, 24. Add

fæt-fellere

(n.)
Grammar
fæt-fellere, fæt-fyllere, es; m.
Entry preview:

Þá gebígde hé þæs fætfylleres (fylleres, v. l.) mód tó þon ꝥ hé gemengde áttor tó ðæs wínes drynce cum vini fusoris ejus animum corrupisset, ut mixtum vino veneni ei poculum praeberet, Gr. D. 186, 19. Gelǽste man Ægelríce pund míre fætfylre, Cht.

Linked entry: fyllere

frum-cenned

Entry preview:

Dele last passage, and add: first-born Næs þæt cild for ðí gecweden hire frumcennede cild swilce heó óðer ácende, ac for ðí þe Críst is frumcenned of manegum gástlicum gebróðrum, Hml. Th. i. 34, 24.

gemót-stów

Entry preview:

See first passage under gemót-hús. a place where a law-court is held Hé hæfde áne gemótstówe gecweden ymb sume neódþearfe þæs mynstres erat pro utilitate monasterii causa constituta, Gr. D. 21, l

ge-célan

Grammar
ge-célan, [The passage in I is from Lch. i. 146, 14.]
Entry preview:

Þæt hé hys ( Dives ) þurst myd þí gecélde, Solil. H. 67, 30. Ðæt ic sié gecoeled ut refrigerer, Ps. Srt. 38, 14. [O.H. Ger. ge-kuolen refrigerare.] See ge-cǽlan. Add

ge-þring

Grammar
ge-þring, ge-þryng.
Entry preview:

Mín líchama wæs swíðe geswenced for þám nýde þæs geþringes, Hml. S. 23 b, 421. Ealle ðá gehýrdon þe ðǽr æt wǽron ... on ðám egeslican geþryngce ðá man þá martyras cwylmde, 23, 92. Add

niþer

Entry preview:

Wearþ hine niðer on þæt nióbedd, Gen. 343. Niðer under næssas, Sat. 31. Sé sceal heán wesan niðer gebíged, Mód. 55. Funde þreó róda under neólum niðer næsse gehýdde, El. 832. Add

orþung

Entry preview:

Orþunga halitus, 402, 77. inspiration of a spirit Þurh orðunge þæs Hálgan Gástes, Hml. Th. ii. 524, 12. See preceding word

sprengan

Grammar
sprengan, <b>II a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- 'Gang hrædlíce and spreng (stregd, v. l.) þis wæter ofer þæs licgendan líchaman'. . . Se diácon ꝥ gebletsode waster sprengde (stregde, v. l.) ofer his lima 'vade citius, et aquam super jacentis corpus projice' . . .

á-solcennys

Entry preview:

Þæt ðú mid þínre hýrsumnesse geswince tó Gode gecyrre þe þú ǽr fram buge mid ásolcennysse (per desidiam) ðínre unhýrsumnesse, R. Ben. 1, 5. Náht ásolcenysse (ignavia) fúllícor, Scint. 98, 1. Synna on ásolcennyssa, Angl. xi. 102, 83.

á-singan

to recite verseto compose verse

Entry preview:

Add: to recite verse Hé þý betstan leóðe geglenged him ásong and ágeaf þæt him beboden wæs, Bd. 4, 34;Sch. 485, 22.

scínan

Entry preview:

Hí hine hetelíce swungon oð þæt ðá bán scinon, Hml. Th. ii. 302, 10. to be splendid Seó hwítness þǽre lilian scíneþ on þé, Bl.

ge-neálǽcan

Entry preview:

VI. to come near in character :-- Sé ðe on muneclicere drohtnunge gyrnð ðǽra ðinga ðe hé on woruldlicere drohtnunge næfde, búton twýn him geneálǽhit se hreófla Giezi, and þæt þæt hé on líchaman geðrowade, þæt ðrowað þes on his sáwle, Hml.

ge-faran

(v.)
Entry preview:

þæt heó gefóran (or ?) folc Khananéa, Ps. Th. 104, 23.