Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

orf-cynn

(n.)
Grammar
orf-cynn, es; n.

Cattle

Entry preview:

Cattle Næs orfcynnes nán máre búton vii. hrûðeru, Chart. Th. 429, 5. Of eallum orfcinne de jumentis in genere suo, Gen. 6, 20

be-bláwan

(v.)

to blow upon

Entry preview:

Ne lǽte hine wind bebláwan þý dæge, Lch. ii. 288, 28

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Ðæt hine ne worian ne scríðan (uagari) ne lyste, R. Ben. 126, 18. Swá scríðende hweorfaþ gleómen, Exon.

BÚGAN

(v.)
Grammar
BÚGAN, part. búgende; ic búge, ðu búgest, býhst, býgst, he búgeþ, býhþ, býgþ; p. ic, he beág, beáh, ðú buge, pl. bugon; imp. búg, búh; pp. bogen; v. intrans.

To BOW or bow down oneself, bend, swerve, give way, submit, yield, turn, turn away, fleese flectere vel inclinare, curvare, declinare, desistere, cedere, vertere, divertere, fugere

Entry preview:

Seó eorþe nǽfre ne býhþ ne ufor ne nyðor ðonne se ælmihtiga Scyppend hí gestaðelode the earth never swerves neither higher nor lower than the almighty Creator established it, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 10, 19; Lchdm. iii. 254, 18.

Linked entries: beág beáh

ge-wis

(n.; adj.)
Grammar
ge-wis, ge-wiss, es; n.
Entry preview:

Ne mæg ic nán gewis bringan tó mínum geférum, Hml. S. 23, 577. Hé áxode þæs martyres naman . . . ac heora nán nyste nán gewis be þám (cf. nyste heora nán his naman tó secgenne, Hml. Th. ii. 506, 30), Hml. S. 31, 349.

grípan

(v.)
Entry preview:

Ðæt hiera nán ne durre grípan suá orsorglíce on ðæt ríce and on ðone láreówdóm ne quique culmen arripere regiminis audeant, Past. 41, 5.

á-wiht

(adv.)
Grammar
á-wiht, á-wyht, á-wuht, á-uht, áht; adv.

At allby any meansomninoullo modo

Entry preview:

At all, by any means; omnino, ullo modo Ne lata ðú áwiht do not thou tarry at all, Ps. Th. 69, 7: 77, 10, 12: 134, 19.

irfe-stól

(n.)
Grammar
irfe-stól, es; m.

An hereditary seat

Entry preview:

Ne þearf ic yrfestól eaforan bytlian ǽnegum mínra ... ne sealdest ðú mé sunu I need not build an hereditary seat for any descendant of mine. .. thou hast not given me a son, 99; Th. 131, 14; Gen. 2176

langsum-ness

(n.)
Grammar
langsum-ness, e; f.

Length

Entry preview:

Swá ðæt hí ne beón þurh ða deópnysse ǽmóde ne þurh ða langsumnysse ǽþrytte so that they be not discouraged by the deepness, nor wearied by the length, Homl. Th. ii. 446, 8.

þorf-fæst

(adj.)
Grammar
þorf-fæst, adj.
Entry preview:

Useful Ne on eorðo ne in feltúne ł on mixenne ðor[f]fæst is neque in terram neque in sterculinium utile est, Lk. Skt. Rush. Lind. 14, 35. Ðor[f]fæst utilis, Rtl. 192, 7. Sié ðor[f]fæsta ús prosint nobis, 91, 27. [Cf.

Linked entry: un-þorffæst

under-licgan

(v.)

to be subjectsubmityield

Entry preview:

to be subject, submit, yield Ne mæg se preóst mannum ðingian, gif hé synnum underlíð, Homl. Th. ii. 320, 21: Homl. Skt. i. 1, 155. Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R.

ed-wenden

Entry preview:

Substitute for first passage Hyne Geáta bearn gódne ne tealdon, ne hyne on medobence micles wyrðne drihten wereda gedón wolde . . . edwenden cwóm tíreádigum menn torna gehwylces there came for the glorious man an end to all griefs, B. 2188.

ge-smiþian

(v.)
Entry preview:

Heofonan ríces cǽig nis gylden, ne sylfren ne of nánum antimbre gesmiðod. Hml. Th. i. 368, 35. Fabrefactum, i. ornate compositum vd ornamentum vel gesmiðodum, Wrt. Voc. ii. 146, 58

gilp-georn

Entry preview:

Ne beón gé tó rance ne tó gylpgeorne, 40, 19. See next word

ge-þyldig

Entry preview:

Ne hié þám geþyldegum simble ne wuniaþ, Bt. 11, 1; F. 34, 2. Se Wísdóm gedéþ his lufiendas geþyldige, 27, 2; F. 98, 2. Add

land-gemǽre

Entry preview:

hæbbe wé scortlíce gesǽd ymbe Asia londgemǽro ; wille wé ymbe Europe londgemǽre (e altered to o) áreccean swá micel swá wé hit fyrmest witon, Ors. i, I ; S. 14, 26-28.

nabban

Entry preview:

Hý tó Gode næfdon náþer ne lufe ne ege, Wlfst. 10, 5. Nabbe (næbbe, v. l. ) gé nánne gemánan wið hine, Past. 357, 5. Add

be-lǽfan

(v.)
Grammar
be-lǽfan, p. de; pp. ed

To remainto be leftremaneresuperesse

Entry preview:

To remain, to be left; remanere, superesse Án of him ne belǽfde unus ex eis non remansit Ps. Spl. C. 105, 11

cwert-ern

(n.)
Grammar
cwert-ern, es; n.

A prison

Entry preview:

A prison Ðe-læs ðú sý on cwertern send ne forte in carcerem mittaris, Mt. Bos. 5, 25: Lk. Bos. 12, 58

earning

(n.)
Grammar
earning, e; f.

A merit mĕrĭtum

Entry preview:

A merit; mĕrĭtum ðæs earninga ǽnige wǽron for this were not any merits, Exon. 118b; Th. 456, 17; Hy. 4, 68