ofer-tredan
Entry preview:
Flíhð ǽlc hors áfǽred ðurh ðá ylpas, and gif him hwá wiðstent hé byð sóna ofertreden (oftreden, v. l. ], Hex. 16, 14. Add
yfel
Entry preview:
Beó nú on yfele, noldæs ǽr teala, Cd. Th. 310, 26; Sat. 733. Ic syngade and mycel yfel beforan ðé ic gedyde, Blickl. Homl. 87, 30. Leahtra gehwylcne, yfel unclǽne, Exon. Th. 80, 21; Cri. 1310: Past. 21; Swt. 157, 23.
ge-healdan
Entry preview:
Þæt hí Godes ǽwe on riht geheóldan, 45, 26. Ǽgðer ge tó gehérenne ge tó gehealdanne, Bt. 22, 1; F. 76, 21. Æt fruman wæs gehealden seó gecyndelice ǽ in hominibus primus lex bonae naturae servabatur, Angl. vii. 8, 69.
magan
Entry preview:
Hé wæs smeágende hwæt tó bóte mihte æt þǽm fǽrcwealme. Ll.
be-tyran
To BETAR, to smear over
Entry preview:
To BETAR, to smear over, to stain a dark colour; pice liquida inficere, q. d. pullo vel bætico colore imbuere,Æqu. vern. 2
ge-wanian
Entry preview:
Se æht ðára gódra weorca, ðe hé ǽr beeóde, bið gewanod aestimatio anteacta minuitur, 133, 23; Bt. 13; F. 38, 28: 35, 4; F. 162, 29. Gewanedum effeta (voluntate ). An.
eglian
chiefly used impersonally with dat. of person. To trouble, pain, grieve, AIL ⬩ molestāre, dŏlēre
Entry preview:
DER, æt-eglan, ge-
Engle
The Angles ⬩ Angli
Entry preview:
The majority of settlers in Britainwere from Anglen and the neighbourhood, hence this country and people derived their name England and English, England being derived from Engla land the land or country of the Angles On ðǽm landum eardodon Engle, ǽr
Linked entries: Angle Angel-cyning Angel-cynn Angel-þeód Englan Ængle
mann-líca
A human form ⬩ image of a man ⬩ statue
Entry preview:
Twegen manlícan ( images in the sick man's eyes of the observer ) beóþ on mannes eágum; gif ðú ða ne gesihst, ðonne swilt se man, and biþ gewiten ǽr þrím dagum, Salm. Kmbl. p. 206, 11. v. Grmm. D. M. 1133
nátes-hwón
Not at all ⬩ by no means
Entry preview:
Hé ne áwyrpþ náteshwón his wǽpna him fram, ǽr ðam ðe ðæt gewinn wurðe geendod, Basil admn. 2; Norm. 36, 9. Ne sculon mæssepreóstas náteshwón bútan óðrum mannum mæssan syngan, L. E. I. 7; Th. ii. 406, 21
Linked entry: ná-wiht
norþe-weard
Northward ⬩ north
Entry preview:
Æt Baddanbyrg westeweardre and norþeweardre ... of foxhylle norþeweardre, Cod. Dip. Kmbl. ii. 249, 26, 34. From easteweardan ðisses middangeardes óþ westeweardne, and fram súþeweardum óþ norþeweardne, Bt. 18, 1; Fox 62, 2
Linked entry: norþ-weard
be-standan
To stand by or near, to stand around, surround, to stand on or upon, occupy, detain ⬩ adstare, circumstare, circumdare, detinere
Entry preview:
Ahrede me æt ðám ðe me habbaþ útan bestanden redime me a circumdantibus me, Ps. Th. 31, 8. Ðæs wíf wæs hú hugu xl daga mid grimre ádle bestanden cujus conjux quadraginta ferme diebus erat acerbissimo languore detenta Bd. 5, 4; S. 617, note 6
Linked entry: be-stód
reócan
To reek, send forth smoke or steam
Entry preview:
Æt hreócendum heorðe, Wulfst. 170, 21. Reócendne (reccendne, MS.)weg, Cd. Th. 177, 19;Gen. 2932. Reócende hrǽw, Judth. Thw. 26, 7;Jud. 314. Hreócendum fumigabundis, Hpt. Gl. 516, 29
starian
Entry preview:
Hí stóden æt ðæra dura stariende on ðæt leóht, 3, 133
þurh-drífan
to drive through ⬩ pierce ⬩ transfix ⬩ to penetrate ⬩ permeate ⬩ imbue ⬩ to drive violently ⬩ perpellere
Entry preview:
I. 21; Th. ii. 416, 30. fig. to penetrate, permeate, imbue : -- Ðeáh ic ǽr mid dysige þurhdrifen wǽre, Elen.
ymbren-dæg
Entry preview:
December, on ða néhstan wucan ǽr Cristes mæssan, L. Ecg. P. addit. 21; Th. ii. 234, 33. Áðas sindon tócweden freólsdagum and rihtymbrendagum, L. Eth. v. 18; Th. i. 308, 25.
Linked entry: riht-ymbrendæg
dragan
Entry preview:
Hí becnytton his swuran mid rápe and drógon (cf. tugon, 54) hine swá swá hí ǽr dydon, Hml. S. 15, 82. Drógun (trógun, R., cf. tróg, v. 11) segni trahentes rete, Jn. 21, 8. Dragað hine niwelne his neb tó eorðan, 14, 155.
full-wiht
Entry preview:
Sió hreówsung scolde bión ǽr ðǽm fulwihte. Se fullwuht ðone mon geclǽnsað, Past. 427, 6. Þurh þæne fulluht, Ll. Lbmn. 413, 22, 36. fem. Þá þénunge fulwihte (full-wihtes, v. l.) ministerium baptizandi, Bd. 2, 2; Sch. 118, 15.
Linked entry: fulluht
mǽrþu
Entry preview:
Æt þǽre mæssan wearð his mǽrð geswutelod swá ꝥ se hálga gást hine ealne beféng on fýres gelýcnysse, Hml. S. 3, 475. Þú hine gewuldrast and geweorðast and him sylst heáfodgold tó mǽrðe gloria et honore coronasti eum, Ps. Th. 8, 6.
medumlíce
Entry preview:
Bútan hé hit medomlíce gebǽte ǽr his ænde, C. D. vi. 35, 2