dún-ælf
Entry preview:
A mountain fairy Þá castalidas nymphas, ꝥ synt dúnylfa þá þe wunedon on Elicona þǽre dúne, Angl. viii. 325, 27. Dúnælfa castalidas nymphas, Wrt. Voc. ii. 88, 84; 19, 22. Dúnelfa, 129, 33
liþelíce
Entry preview:
Swá myccle ufur swá gestigon þá þreátas þǽra singendra, swá myccle líþelícor (lenius) wæs gehýred se sealmsang, Gr. D. 286, l. Add
nam-cíging
Entry preview:
A calling by name, naming An þǽre nam*-*cýginge ne sý nánon álýfed ꝥ heora ǽnig óðerne sindrium naman nemne in ipsorum appellaiione nominum nulli liceat alium puro nomine appellare, Chrd, 9, 25
á-scirpan
to dress ⬩ make ready ⬩ succingere
Entry preview:
to dress, make ready; succingere Sió wiðerweardnes bið simle untǽlu and wæru, áscirped mid þǽre styringe hire ágenre frecennesse adversam fortunam videas sobriam succinctamque et ipsius adversitatis exercitatione prudentem, Bt. 20;5, 47, 27
Linked entry: á-scirred
á-trahtnian
To treat ⬩ discuss
Entry preview:
Wé habbað ymbe þǽre sunnan ryne manega þing gerádlíce átrahtnod, 308, 15
Linked entry: trahtnian
innan
Entry preview:
Hié mid þǽre lufan Drihtnes innan onbryrde wǽron, Bl. H. 119, 18: 217, 6. Þæt hé his selfes on sefan áge anwald innan, Met. 16, 3. <b>B.</b> as preposition. with gen.
ge-hwá
Entry preview:
Wǽpnu and mete and ealo and cláþas and gehwæt þæs þe þá þré geférscipas behófiaþ, 17 ; F. 60, 5.
bletsian
to hallow ⬩ consecrate ⬩ adore ⬩ to benefit ⬩ prosper
Entry preview:
Þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, Hml. Th. i. 100, 30. Wæter gihálsia, bloetsia aquam exorcizare, benedicere, Rtl. 119, 7. to call holy, adore Mec gié bledtsiges, Jn. L. 13, 13. Hé bletsode Drihten, Bl. H. 245, 32.
cíle
Entry preview:
Sió hǽte þæs súðdǽles, se cyle þæs norðdǽles, Ors. 1, 1; Swt. 24, 28. For ciele (cele, v. l.) nete se sláwa erian . . . for ðǽm ege ðæs cieles (ciles, v. l. ), Past. 285, 5, 10. On cele in frigore, Wrt. Voc. ii. 48, 9. Cyle algore, Wülck.
ge-teld
Entry preview:
On middum þǽm úrum wícum and betwih. þǽm geteldum inter ipsa tentoria in media castrorum parte, Nar. 12, 25. geteld sleán to pitch a tent :-- Man slóh an geteld ofer þá bán, Hml. S. 26, 180.
ge-þyncan
Entry preview:
, 23: 11. with clause Him wæs sóðre geþúht þæt hit engles word wǽre, Gú. 1096. to seem good or fit Hí ealle sealdon þone dǽl heora spéda þe him geðúhte, Hml. Th. i. 582, 19.
ge-wífian
Entry preview:
Þæt cniht þurhwunige on his cnihtháde oð þæt hé on rihtre ǽwe gewífige, Wlfst. 304, 21. ꝥ ǽnig crísten mann binnan .vi. manna sibfæce on his ágenan cynne ǽfre ne gewifie, Ll.
be-swicenness
deception ⬩ surrender
Entry preview:
deception Oncierde þ scip on wónne síðfæt þurh deófles beswicennesse, Shrn. 60, 8. surrender; Similar entries cf. swícan, Eal werod tó þǽre beswicenesse fóron cuncta acies ad deditionem transit, Prud. 45 a
bróþor-sib
Entry preview:
Ðá for þǽre bróðorsibbe ( propter consanguinitatis fraternitatem ) geúðe hé him Wuldahámes his dæg, Cht. Th. 272, 9. Add
frǽ-beorht
Entry preview:
Þǽre freábeorhtestan limpidissimi, i. clarissimi, An. Ox. 87
geoguþhádnes
Entry preview:
Seó stów on þǽre þe þú ꝥ fægereste werod on geogeðhádnesse (geoguð-, v. l.) gesáwe scínan locus iste in quo pulcherrimam hanc iuuentutem fulgere conspicis, Bt. 5, 12; Sch. 627, 19. Add
þiling
Entry preview:
Ofer þǽre þylinge (þilincge, v.l.) unwærlíce forlǽten (capisterium) super mensam incaute derelictum, Gr. D. 97, 4. Of þám cipe wǽron þá næglas forlorene and þá þylinge (ðilinge, v.l. ) tóslægene, 248, 24. Add
weóce
Entry preview:
For third passage substitute Þá gefyllde hé mid wætere ealle þǽre cyrcean ciellan and sette weócon (tapor, v.l.) onmiddan ( in media papyrum posuit), and þá mid fýre ontennde, Gr. D. 44, 15
á-wreþian
Entry preview:
Hé þǽre ýtemestan yldo his lífes mid medmiclum hláfe and cealde wætere áwreþede ultimam uitae aetatem pane cibario et frigida aqua sustentat, Bd. 5, 12; Sch. 630, 20
ge-namian
Entry preview:
Hit is gewunelic on hálgum gewritum þæt gehwám bið fæder genamod be his efenlǽcunge: gif hé geeuenlǽcð Gode . . . hé bið Godes bearn gecíged, Hml. Th. ii. 228, 2.