Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-búan

(v.)
Grammar
ge-búan, p. -búde, pl. -búdon; pp. -búen, -bún [ge-, búan to dwell] .

To dwellabidehabĭtāreversāri alĭquo lŏcoTo inhabitoccupyinhabĭtāreincŏlĕre

Entry preview:

Ne sceal ðes wong gebúen weorþan nor shall this field be occupied, Exon. 37 a; Th. 120, 24; Gú. 276 : Blickl. Homl. 121, 33

grǽdignes

Entry preview:

Th. ii. 280, 16. in an unfavourable sense Ealle flǽsclice grǽdignyssa mid forhæfednysse beóð forcorfene omnes carnales cupiditates abstinentia resecantur, Scint. 55, 4

for-gýmeleásian

(v.)
Grammar
for-gýmeleásian, -gímeleásian, -giémeleásian, -gémeleásian; p. ode; pp. od [for-, gýmeleásian to neglect]

To neglect entirelyomnīno neglĭgĕre

Entry preview:

Forgýmeleásod beón neglectus esse, neglĭgi, R. Ben. 36

ge-medemian

(v.)
Entry preview:

Drihten, beó þú gemedemad mé tó gehéranne, Shr. 104, 22. IV. to make fit, order, regulate :-- Swá gemedemod mid dæg þæt gewyrdan ealle þing sic temperatur, ut cum luce fiant omnia, R. Ben. I. 74, 4.

hwíl-tídum

(n.)
Entry preview:

Sculan þá gebróðra hwíltídum ( certis temporibus) beón ábyse-gode mid heora handa geswince, hwíltídum (certis iterum ) mid rǽdinge, R. Ben. 73, 4-6. Se móna is hwíltídum weaxende, hwíltídum wani-ende, Hml. Th. ii. 214, 32

fultum-leás

(adj.)
Grammar
fultum-leás, adj.

Without helphelplesssĭne auxĭlio

Entry preview:

Without help, helpless; sĭne auxĭlio Ðæt hí tó raðe woldon fultumleáse beón æt hiora bearnteámum that they would very soon be without help from their posterity, Ors. 1. 14; Bos. 37, 18

twi-sprǽce

(adj.)
Grammar
twi-sprǽce, adj.
Entry preview:

Ne sýn wé tó tǽlende ne tó twigsprǽce let us not be too free with calumnies and detractions, 253, 6. Ne beó ðú nó tó tǽlende ne tó tweo-sprǽce ... ac beó leófwende, Exon. Th. 305, 19; Fä. 90.

wic-þegen

(n.)
Grammar
wic-þegen, es; m.
Entry preview:

Ben. Interl. 66, 6) ánre tíde ǽr gemǽnum gereorde gán tó hláfe . . . Æfterfylige ðære tóweardan wucan wicþén, R. Ben. pp. 58-60. Se diácon wucþén diaconus hebdomadarus, Anglia xiii. 415, 721.

balw

(n.)
Grammar
balw, g. m. n. es; f. re

Miserablewickedmalus

Entry preview:

Miserable, wicked; malus, Beo. Th. 1958; B. 977

clyfigende ádl

(n.)

a joint-disease, the gout

Entry preview:

Ben. Lye

clǽnsere

(n.)
Grammar
clǽnsere, es; m.

A cleanser, purifier, priestpurgator

Entry preview:

Ben. Lye

cleadur

(n.)

a clatter, drum, rattlecrepitaculum,

Entry preview:

Ben. Lye

dún-strǽt

(n.)
Grammar
dún-strǽt, e; f.

A hilly road via montāna

Entry preview:

Ben. Lye

dwás-líht

(n.)
Grammar
dwás-líht, es; n. [dwǽs dull, líht light]

A false lightignis fatuus

Entry preview:

Ben. Lye

driht-sele

(n.)

a princely hall

Entry preview:

a princely hall, Beo, Th. 974; B. 485

deóp-þancol

(adj.)
Grammar
deóp-þancol, adj.

Deep-thinking, contemplative cogitābundus, contemplātīvus

Entry preview:

Ben. Lye

Deira ríce

(n.)

the kingdom of the Deirians

Entry preview:

Ben. Lye

druncen-georn

(adj.)
Grammar
druncen-georn, adj.

Drink-desirous, drunkenbĭbax, ebriōsus

Entry preview:

Ben. 4

earm-slífe

(n.)
Grammar
earm-slífe, an; f.

An arm-sleeve brachīle

Entry preview:

Ben. Interl. 55

Linked entry: slíf

ed-lǽcan

(v.)
Grammar
ed-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To repeat, renew repĕtĕre, renŏvāre

Entry preview:

Ben. Lye