Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fyrd-hwæt

(adj.)
Grammar
fyrd-hwæt, adj.

Bold in warfarewarlikebravebellĭcōsus

Entry preview:

Bold in warfare, warlike, brave; bellĭcōsus Ðæt wǽron mǽre men ofer eorþan, and fyrdhwate those were famous men throughout the earth, and bold in warfare, Andr. Kmbl. 16; An. 8: Elen. Kmbl. 2356; El. 1179: Apstls. Kmbl. 33; Ap. 12: Beo.

Linked entry: fird-hwæt

fyren-wyrhta

(n.)
Grammar
fyren-wyrhta, an; m.

An evil-doersinnermăli actorpeccātor

Entry preview:

An evil-doer, sinner; măli actor, peccātor Hú lange fyrenwyrhtan foldan wealdaþ how long shall evil-doers rule the earth? Ps. Th. 93, 3.

Linked entry: firen-wyrhta

heofon-wolcen

(n.)
Grammar
heofon-wolcen, es; n.

A cloud of heaven, of the sky

Entry preview:

MS. wlonc] where earth and rain from heaven fed me, Exon. 126 b; Th. 485, 23; Rä. 72, 2

Linked entry: wolcen

ge-tingness

(n.)
Grammar
ge-tingness, -tyngness, e; f.

Eloquenceease of speechfacundia

Entry preview:

Eloquence, ease of speech; facundia Dumbum he forgeaf getingnysse to the dumb he gave eloquence, Homl. Th. i. 26, 12. Of woruldlícre getingnysse from worldly eloquence, 578, 4: ii. 140, 30: Swt. A. S. Rdr. 69, 403.

ge-hentan

(v.)
Grammar
ge-hentan, p. te; pp. ed

To takeseizecăpĕreprehendĕre

Entry preview:

Eall ðæt hie gehentan mehton all that they could seize, Chron. 905; Erl. 98, 17

Linked entry: hentan

twiccian

(v.)
Grammar
twiccian, p. ode
Entry preview:

Teóh him ða loccas, wringe ða eáran and ðone wangbeard twiccige, Lchdm. ii. 196, 13. Twiccian carpere, arripere. Wrt. Voc. ii. 128, 69

þíht

(adj.)
Grammar
þíht, adj.
Entry preview:

This word seems to be the second part in each of the two compounds found in the following charm Gehwér férde ic me ðone mǽran magaþíhtan mid ðysse mǽran meteþíhtan ðonne ic mé wille habban and hám gán, Lchdm. iii. 68, 17

un-nytwirðlíce

(adv.)
Grammar
un-nytwirðlíce, adv.

Uselesslyvainlyto no purposeunprofitably

Entry preview:

Ágyldan gesceád ealra ðæra ýdelnyssa ðe hí unnytwurðlíce nú begáð, ii. 220, 31. Se forlýst ða gife ðe hé unnytwurðlíce underféng, 556, 16

un-lígne

(adj.)
Grammar
un-lígne, adj.

Not to be denied or rejectedincontrovertible

Entry preview:

Þissa ealra áð sié unlégnæ, 21; Th. i. 42, 1

Linked entry: un-lǽgne

wíd-lást

(n.)
Grammar
wíd-lást, es ; m.
Entry preview:

Gé (the apostles) sindon earme ofer ealle menn, wadað wídlástas ( wide are your wanderings), weorn geféraþ earfoðsíða, Andr. Kmbl. 1353 ; An. 677

wís-bóc

(n.)
Grammar
wís-bóc, e; f.

A book a record

Entry preview:

A book in which the slate of things is described, a record Eágan ðíne gesáwon ðæt ic wæs unfrom on ferhþe; eall ðæt forþ heonan on ðínum wísbócum áwriten standeþ, imperfectum meum viderunt oculi tui, et in libra tuo omnes scribentur, Ps. Th. 138, 14

andgit-leás

(adj.)
Entry preview:

Add: of human beings, senseless Þú earma andgitleása, Hml. S. 8, 157. Eorðan ymbhwyrft fiht for Gode ongeán þá andgitleásan ( insensatos ), Hml.

á-íþan

(v.)
Grammar
á-íþan, p. de
Entry preview:

Hé wolde for wera synnum eall áǽðan þæt on eorðan wæs, Gen. 1280. Áiéðende exterminans, Wrt. Voc. ii. 84, 53: 31, 27. Áíþende demolitus, 25, 41. [O. H. Ger. ar-óden vastare, devastare.]

be-smirwan

(v.)

to besmear

Entry preview:

Besmyra eall ꝥ scínende mid hunigteáre, Lch. iii. 292, 10. ꝥ se lǽce mihte hine be-smyrwian (v. be-bíwan), Gr. D. 318, 3. Bismiride (-æ, -a) interlitam, Txts. 71, 1095. Besmyred, Wrt. Voc. ii. 45, 51

Linked entry: be-smyred

bismerung

Mockeryscorn

Entry preview:

Þæt hit eáðe mihte beón, ðæt hit þurh bysmrunge (biosm-, beosm-, v. ll.) ætýwde ne forte inlusoria esset visio, Bd. 5, 9; Sch. 593, 17. Fúle bismerunga spurca ludibria (opprobria), Hpt. Gl. 507, 21. Add:

cyne-stól

Entry preview:

Add: a throne Hé eall mid reádum golde his cynestól geworhte, H. R. 101, 2. a seat of government, capital Hierusalem, Iudéa cynestól, Hml. Th. ii. 300, 26.

for-spildness

(n.)
Grammar
for-spildness, e; f.
Entry preview:

Destruction, perdition Þý lǽs hit gelumpe ꝥ hé sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (-spildnyssum, -spilnisse, -spillednysse, v. ll.) ne ipse postmodum in immane praecipitium totus iret, Gr. D. 95, 24.

Linked entries: for-spilness -spildness

ge-edfreólsian

(v.)
Grammar
ge-edfreólsian, p. ode
Entry preview:

To re-enfranchise, to restore to freedom Þis is ealra þára landa freóls þe Eadgár cyning geedfreólsade Wulfríce his þegene on éce yrfe (cf. ego, Eádgár, . . . cuidam ministro . . .

Linked entry: ed-freólsian

hegian

(v.)
Grammar
hegian, hegegian

to hedgefence

Entry preview:

to hedge, fence Hega eáran þíne mid þornum sepi aures tuas spinis, Scint. 80, 3. Á hé mæig findan hwæt hé mæig on byrig bétan. . . grép hegian, dícsceard bétan, Angl. ix. 262, 19. Geneát sceal . . . burh hegegian (v. burg-hege), LI. Th. i. 432, 16

Linked entries: hegegian be-hegian

smeágung

Entry preview:

Add Hys hǽsum mid ealre módes smeáunge hýrsumigende eius imperiis toto mentis conamine obtemperantes, Angl. xiii. 368, 40. Hé híra líf ðurh ðá smeúnga ðæs hálgan gǽstes ongeat eorum vitam spiritu perscrutante deprehendit, Past. 115, 14