Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.
Entry preview:

Ðone mete and ða swǽsendo dapes, Bd. 3, 6; S. 528, 20. ¶ In phrases :-- Gán tó swǽsendum to go to dinner; ire ad reficiendum, 5, 4; S. 617, 18.

Linked entries: swésende swoese

ídel

(n.)
Grammar
ídel, es; n.

Idlenessvanityfutilityfrivolity

Entry preview:

Wé lǽraþ ðæt preóstas ðǽr ne geþafian ne ídele spǽce ne ídele dǽde ne ǽnig ídel we enjoin that priests do not permit there [in the church] idle talk or action or any frivolity, L. Edg. C. 26; Th. ii. 250, 27.

searwian

(v.)
Grammar
searwian, p. ode
Entry preview:

Gif preóst searwaþ be winde, gebéte ðæt if a priest do not conduct an ordeal rightly, let him make 'bót.' If a priest uses deceit in respect to the wrapping up of the hand or arm exposed to the ordeal, let him make 'bót,' L. N. P.

clǽne

(adv.)
Grammar
clǽne, adv.
Entry preview:

Add: clean, so as to leave nothing remaining ꝥ fám of clǽne, Lch. ii. 94, 8, 20. Feormige man þone pyt clǽne purgetur puteus, Ll. Th. ii. 220, 20. Wé habbað Godes hús inne and úte clǽne berýpte, Wlfst. 157, 18.

ofer-hygd

Entry preview:

E. 242, 20. add: magnanimity, highmindedness Geclǽnsa mé ðá hwíle ðe ic on þisse worulde sí, and gedó mé unmódigne; sile mé oferhýda; mé gesceádwísne and rihtwísne and foreþancfulne and fulfremedne, and gedó mé lufiende þínes wísdómes jubeas me dum

æg

Grammar
æg, l.
Entry preview:

ǽges ðæt hwíte tó, Lch. ii. 20, 12. Genim ǽges ðæt geoluwe, 22, 19. Ǽges geola, 130, 12. Nó ðonne bútan med-mycelne dǽl hláfes and án henne ǽg mid lytle meolc wætere gemengedre hé onféng, Bd. 3, 23; S. 554, 33. Þreó ǽgero, Shrn. 135, 18.

smirwung

(n.)
Grammar
smirwung, smiring (-ung), e; f.

anointing, unctionan ointment

Entry preview:

Gif se seóca man girnþ ðæt man hine smerige, hé ðonne his andetnesse ǽr ðare smerunge, and gif hé æfter ðare smyrunge hál wurð, hé mót flǽsces brúcan. On ðare smyrunge biþ lǽcedóm L. Ælfc.

Linked entries: smiring smyring

middan-eard

(n.)
Grammar
middan-eard, es; m.

The middle dwellingthe abode of menthe earththe worldthe worldmankind

Entry preview:

Hé sǽde, ðæt eal ðes middaneard nǽre ðé máre dríges landes ofer ðone mycelan gársecg, ðonne man ǽnne prican ápricie on ánum brádum brede.

Linked entries: middan-geard mid-eard

HEÁWAN

(v.)
Grammar
HEÁWAN, p. heów, pl. heówon; pp. heáwen

To HEW, cut, strike, smite

Entry preview:

Ðá heówon hí ðone stán swá swýðe swá hí mihton dolantes lapidem in quantum valebant, Bd. 4, 11; S. 580, 5.

brecan

(v.)

to shatterdemolishto subduetamereflexto strugglestrive

Entry preview:

Se Wendelsǽ brycð swíðor on ðone suðdǽl þonne hé on þone norðdǽl (in meridiem magis vergens), Ors. 1, 1: S. 24, 26. Ofer bæþweg brecan to force a way across the waves, An. 223: 513: El. 244. to exert one's self violently, to struggle, strive (cf.

Linked entry: bracan

leóht

Grammar
leóht, not heavy.
Entry preview:

Leóhte scypa, Ors. 1, 1; Swt. 19, 8 (in Dict.). of meat or drink, that does not lie heavy on the stomach; of intoxicating drink, without much alcohol Leóht beór melle dulci, Wrt. Voc. i. 290, 77: ii. 56, 49.

on-gitan

(v.)
Grammar
on-gitan, -gietan, -giotan, -geotan ; p. -geat, -get; pl. -geáton, -géton ; pp. -giten, -gieten

To perceiveto perceive, seeto perceive by hearingto perceive, feel (pain, etc. )to feel, be of opinion, judgeto know, hear of, find outto perceive, understandto recognise, know,to take a person or thing to be what it really isto recognise a fact or circumstance,to know (of sexual intercourse)

Entry preview:

Wið ðæs ðú wilt higian ðon ǽr ðe ðú hine ongitest towards that thou wilt strive as soon as thou dost recognise it, Bt. ll, 2 ; Fox 34, 8. Se man ðe swereþ man and eft his gilt onget, Lev. 5, 4: Met. 22, 16.

a-ídlan

(v.)
Grammar
a-ídlan, p. ede; pp. ed.

To become idlefree fromvacareTo profaneprofanare

Entry preview:

To profane; profanare Monige ðone geleáfan mid unrihte weorce a-ídledon multi fidem iniquis profanabant operibus, Bd. 4, 27; S. 604, 5

for-cnídan

(v.)
Grammar
for-cnídan, p. ic, he -cnád, ðú -cnide, -cnyde, pl. -cnidon; pp. -cniden

To beat or break into piecesdash or throw downcomminuĕrecontĕrĕrecollidére

Entry preview:

To beat or break into pieces, dash or throw down; comminuĕre, contĕrĕre, collidére Ic gewanie oððe forcníde hig swá swá dust commĭnuam eos ut pulvĕrem, Ps. Spl. 17, 44. Ealle trumnysse hláfes he forcnád omne firmāmentum pānis contrīvit, 104, 15.

fore-spræc

(n.)
Grammar
fore-spræc, -spæc, e; f. [ = for, spræc a speech]

A speaking fora defencean assentingagreementdefensioexcūsātioastipŭlātio

Entry preview:

A speaking for, a defence, an assenting, agreement; defensio, excūsātio, astipŭlātio Ic secge ðæt sió forespræc ne dýge, náuðer ne ðam scyldigan, ne ðam ðe him foreþingaþ I say that the defence does no good, neither to the guilty, nor to him who pleads

Linked entry: fore-spæc

port-weall

(n.)
Grammar
port-weall, es ; m.
Entry preview:

A town-wall Man gengde ábútan ðone portweall, Homl. Skt. i. 23, 267.

grimme

(adv.)
Grammar
grimme, adv.
Entry preview:

Grimly, fiercely Hý him æfter ðæm grimme forguldon ðone wígeræft ðe hý æt him geleornodon they afterwards gave him grim requital for the military skill they learnt from him, Ors. 1, 2; Bos. 26, 30: Cd. 64; Th. 77, 15; Gen. 1275: 183; Th. 229, 2; Dan.

bígan

(v.)
Grammar
bígan, p. de; pp. ed; v. trans.

To bow, bend, bend down, turn, turn backflectere, deflectere, incurvare, retorquere

Entry preview:

To bow, bend, bend down, turn, turn back; flectere, deflectere, incurvare, retorquere His cneów bígde on eorþan genua flexit in terram, Bd. 5, 21; S. 643,15: 3, 2; S. 524, 14: Mt.

ge-dweola

(n.)
Grammar
ge-dweola, -dweolda, an; m.

Errorheresyerrorhærĕsis

Entry preview:

Error, heresy; error, hærĕsis Se ge-dweola wæs on ðam Nyceniscan sinoþe geniðerad the error was put down in the Nicene synod, Bd. 1, 8; S. 479, 36. Gé gedweolan lifdon ye lived in error, Invent. Crs. Recd. 623; El. 311.

swétan

(v.)
Grammar
swétan, p. te; pp. swéted, swét
Entry preview:

To sweeten, make sweet. in a physical sense Nim hunig and swét ðone drænc, Lchdm. iii. 58, 30: ii. 120, 11. Swéte swíðe mid hunige, 216, 4. Swétedne, 111, 8, 15. to make pleasant Hé (the devil) mec féran hét, ðæt ic ðé sceolde synne swétan, Exon.

Linked entry: swétian