reónig-mód
Sad at heart, weary
Entry preview:
; Sad at heart, weary; Wæs him reste neód reónig-módum ;need of rest was there for him weary-hearted,; Exon. Th. 167, 32; Gú. 1069.
Linked entry: reomig-mód
rǽsan
Entry preview:
Rush. 8, 32. of violent action, to proceed against with violence, to assault, attack Se hláford ne scrífþ freónde ne feónde, ac hé réðigmód rǽst on gehwilcne wédehunde gelícost (cf. se ne murnþ náuþer ne friénd ne fiénd ðe má ðe wédende hund, Bt. 37.
Linked entry: on-rǽsan
ge-cnáwan
Entry preview:
Hélias cóm, and hig hyne ne gecneówon ( cognouerunt ), Mt. 17, 12. Þá wurdon hyra eágan geopenude, and hig gecneówon hine, Lk. 24, 31. Heó helode hire nebb, þæt hé hig ne mihte gecnáwan ( ne agnosceretur ), Gen. 38, 15.
for-hycgan
to despise ⬩ to disdain ⬩ scorn
Entry preview:
Ne forhogde hé hí, Past. 405, 32: 421, 6: 441, 29: Jul. 620: Gú. 713. Forhygde, Bl. Gl. Forhygede, Ps. Spl. 52, 7. Hí his gebod forhogdon, Past. 405, 31. Forhygedon, Hml. Th. i. 300, 19. Ne forhyge þú non despicies, Ps. L. 50, 19.
æt-eglan
To inflict pain ⬩ torment ⬩ trouble ⬩ grieve ⬩ molestum quid injicere
Entry preview:
To inflict pain, torment, trouble, grieve; molestum quid injicere Ne mæg him ǽnig fácen feónd æteglan any deceitful fiend may not inflict grief upon him, Ps. Th. 88, 19
deáþ-wérig
Death-weary, dead ⬩ mortuus
Entry preview:
Death-weary, dead; mortuus Ne móston deáþ-wérigne Deniga leóde bronde forbærnan the Danes' people could not consume the death-weary one with fire, Beo. Th. 4256; B. 2125
feoh-gesteald
Possession of riches ⬩ dīvĭtiārum possessio
Entry preview:
Possession of riches; dīvĭtiārum possessio Ne þorfton ða þegnas feohgestealda [MS. -gestealde] wénan the followers needed not expect possession of riches, Exon. 75 b; Th. 283, 25; Jul. 685
fixian
To fish ⬩ piscāri
Entry preview:
For hwí ne fixast ðú on sǽ cur non piscāris in mări? Coll. Monast. Th. 24, 1
fré-friend
A comforter ⬩ the Comforter ⬩ the Paraclete ⬩ consōlātor ⬩ paraclētus
Entry preview:
A comforter, the Comforter, the Paraclete; consōlātor, paraclētus Ne cymþ se fréfriend to eów Paraclētus non vĕniet ad vos, Jn. Bos. 16, 7: 14, 16: Ps. Th. 134, 14
Linked entry: fréfrend
freó-wine
A noble friend ⬩ nōbĭlis vel princeps ămīcus
Entry preview:
A noble friend; nōbĭlis vel princeps ămīcus Ðæt ðú me ne forwyrne, freówine folca that thou deny me not, noble friend of people, Beo. Th. 864, note; B. 430
mán-slagu
A wicked blow
Entry preview:
A wicked blow Ne móton hié ðínne líchoman lehtrum scyldige deáþe gedǽlan, ðeáh ðú drype þolige, myrce mánslaga (or manslagan in apposition to scyldige?), Andr. Kmbl. 2437; An. 1220
ge-feaht
A battle ⬩ prælium
Entry preview:
A battle; prælium Ðǽr nán hefilíc gefeaht ne wearþ there was no hard battle there, Chr. 868; Erl. 73, 26. Mycclum gefeahtum in great battles, 755; Erl. 49, 26
geó-sceaft
That which has been determined of old, fate
Entry preview:
That which has been determined of old, fate Weras wyrd ne cúðon geósceaft grimme [MS. grimme] men knew not their destiny, their grim fate, Beo. Th. 2472; B. 1234
ge-mægþ
Power, greatness ⬩ pŏtentia
Entry preview:
Power, greatness; pŏtentia Me nǽfre seó gemægþ ðisses eorþlícan anwealdes fórwel ne lícode the greatness of this earthly power never too well pleased me, Bt. 17; Fox 58, 23
sund-helm
Entry preview:
Mec sundhelm þeahte and mec ýþa wrugon, Ic sundhelme ne mæg losian
un-geandet
Unconfessed
Entry preview:
Unconfessed Ðæt gé nǽfre ne lǽton ǽnige synne ungeandet ... ðæt gé lǽton ǽnig ðing ungeandett ... ðæt se deófol eów náge náht on tó bestelenne ungeandettes, Wulfst. 135, 9-32
Linked entry: ge-andettan
weorold-ege
Entry preview:
Worldly fear, fear of the world Hý sculan Godes ege habban on gemynde and ne eargian for woruldege ealles tó swýðe, L. I. P. 6; Th. ii. 310, 20
Linked entry: ege
weorold-geþóht
Entry preview:
A worldly thought Cristes þegnas ðeossa worda nán ongeotan ne mehton, ac hié wǽron him bedíglede, for ðon ðe hié wǽron ðágyt mid worldgeþóhtum bewrigene, Blickl. Homl. 15, 14
á-scíran
Entry preview:
Þæt hálige godspel ne áscýrde hú hí gefreatwode wǽron, Hml. Th. i. 298, 33
Linked entry: scíran
derung
Entry preview:
., laesionem) his líchaman ne þolode, Gr. D. 82, 33. Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add