weoruld-hád
Entry preview:
Add: a secular rank or order Þeán þe ús ná ne lyste tó þǽre sprǽce gecyrran, wé becumað genýdde tó ðǽre for gewille þára woruldháda (worldly men, cf. weoruld-mann; ), Gr. D. 209, 24
be-healdan
Entry preview:
H. 39, 4. to hold, keep, maintain Hí mé onhwyrfdon of þǽre gecynde þe ic ǽr cwic beheóld, Rä. 72, 4.
be-þurfan
Entry preview:
Geleánað hé hit ús, þǽr wé betst beðurfon when it best serves our needs, Wlfst. 41, 2 : 56, 23: 111, 14. þá þe dǽdbóte ne beðurfon (sé ðe (ðá ðe, L. ) nebiðorfeð tó hreównise, R.) qui non indigent poenitentia, Lk. 15, 7.
scip
Entry preview:
Hí comon úp on Limene múþan mid .ccl. hunde scipa . . . on þá eá hí tugon úp hiora scipu oþ þone weald .iiii. míla fram þǽm múþan úteweardum, Chr. 893; P. 84, 4-11. Wé on sǽláde scipum brecað ofer bæðweg, An. 512.
dengan
Entry preview:
To ding, beat, strike Ǽlcum gemete ne sceal árung beón þǽre gyltendan geogoðe, ac swíðor man sceal heora sídan mid gierdon gelómlíce dencgan ( sed potius eorum latera virgis assidue tundenda sunt ), Nap. 17
Linked entry: dencgan
forþ-þegen
Entry preview:
A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann
ge-swellan
Entry preview:
Gif se geswollena mon on þǽre lifre swá áswollen gebít, 200, 22. Wiþ geswollenum sáre, 202, 5. [O. H. Ger. ge-swellan tumere, tumefierí.]
gebyrd-boda
Entry preview:
Summo de throno . and þǽre clǽnan . Clara voce . þe gebyrdboda (þá gebyrd bodade?) . bona voluntate . ꝥ heó sceolde cennan . Christum regem, Dóm. L. 36, 17. (?)
lang-wyrpe
Entry preview:
Oblong Gyf þú hwilce langwyrpe bóc habban wille, þonne strece þú þíne wynstran hand and wege hí, and sete þíne swýþran ofer þínne wynstran earm be þǽre bóce læncge, Tech. ii. 119, 13
rimpan
Entry preview:
</b> Add:to last passage after eá (in Ríne þǽre eá, Riine þa eae, v. ll. )
sunne
Entry preview:
Add Swá swá under ánum leóman þǽre sunnan (ánum sunnan leóman, v. l.) velut sub uno solis radio, Gr. D. 171, 13: 172, 22. <b>I a.</b> add:
weorold-níd
Entry preview:
Hé tó his woroldneóde dyde þǽra þearfena fódan alimenta pauperum suis aptauit usibus, Chrd. 51, 32. Sý ǽlc hýrsunmys an woroldneódum cáflíce gefylled omnis obedientia in seculi necessitatibus strenue peragatur, 93, 9. Add
weorold-þegnung
Entry preview:
Secular service ÞÁs ne beóð náðer ne an woroldþénuncgum (secularium officiorum studiis) mid lǽwedum mannum, ne mid preóstum an þǽre godcundan ǽwfestnysse, Chrd, 77, 34. Áworpan hí woruldþénuncga secularia officia abjiciant, 76, 35
hund
Entry preview:
Þæt flǽsc þæt wildro ábiton ne ete gé, ac worpað hit hundum (cf. the rendering of this passage in Ll.
þæran
Entry preview:
to dry, wipe Hé ðá hét geótan wæter on mundleów and ongan his þegna fét þweán and þæran (other MSS. have þar an, þær ana; the Latin in Jn. 13, 5 is extergere.
dol
Entry preview:
Voc. ii. 85, 6, and add Tó dol þú wǽre and tó gedyrstig þá þú wéndest þæt þínra feohgestreóna ende ne gewurde, Wlfst. 260, 21. Dysig ł dole (ðú ídle ł unwís) fatue, Mt. R. 5, 22. Gelíc were dysig ł dolum similis viro stulto, 7, 26.
feórþling
Entry preview:
Oþ þæt gé cumon tó ánum feórðlincge until you are brought to your last farthing, Hml. Th. i. 268, 1. Sum earm wydewe næfde ealra ǽhta búton ǽnne feórðling, ii. 106, 9. Ǽr ðan þe ðú forgelde þone endenéxtan feórðling, Hml. A. 4, 100.
fíf-tyne
Entry preview:
and add: with a noun in agreement Þæt wǽron fiéftiéne hund þúsend monna, Ors. 3, 9; S. 128, 22. Fífténa stód deóp se drenceflód monnes elna, Gen. 1397.
fiscere
Entry preview:
Add: Wæs ðǽm cyninge (Xerxes) swíþe ange on his móde . . . þæt hé ofer ðá eá cuman ne mehte . . . Him þá tó cóm án fiscere and hiene ánne ofer bróhte piscatoria scapha trepidus transit, Ors. 2, 5; S. 84, 10.
for-weornian
Entry preview:
Þæt mænnisce cynn forslagen forweornode humanum genus succisum aruit, Gr. D. 258, 13. Forweornodon tabuerunt, An. Ox. 8, 227. Forwurnende polluta, maculata, Hpt. Gl. 448, 45. Add