ge-mimor
Existing in the memory or mind[?], known ⬩ notus
Entry preview:
, known; notus Leden him wæs swá cúþ and swá gemimor swá swá Englisc ðæt him gecyndelíc wæs linguam Latinam non minus quam Anglorum, quæ sibi naturalis est, noverit, Bd. 5, 20; S. 641, 35. v. Grm. D. M. 352-3
Linked entry: mimor
ge-spreca
Entry preview:
Abraham wæs Godes gespreca (cf. æfter ðǽre sprǽce se Ælmihtiga úp gewende (Gen. 17, 22), 92, 83, Hml. Th. i. 90, 19. Móyses wæs Godes sylfes gespeca (-spreca, v.l. ) (cf.
marm-stán
Entry preview:
Se marmstán sceolde beón onwænded, sé wæs áseted ofer his byrgene. Þá þá se marmstán áweg genumen wæs, Gr. D. 302, 15-16. Hí gemétton áne mǽre þrúh geworht of marmstáne, Hml. S. 20, 80. Godes encgel sette énne marmstán æt þæs mǽdenes heáfde, 8, 201.
BEORN
a man ⬩ vir ⬩ a prince ⬩ nobleman ⬩ chief ⬩ general ⬩ warrior ⬩ soldier ⬩ princeps ⬩ vir nobilis ⬩ dux ⬩ miles ⬩ rich ⬩ dives
Entry preview:
Boétius wæs beorn bóca Boethius was a man skilled in books Bt. Met. Fox 1, 103; Met. 1, 52 : Exon. 83 a; Th. 313, 22; Mód. 4. Beornes blóde with man's blood Bt. Met. Fox 8, 67; Met. 8, 34.
EÁCA
An addition, EEKING, increase, usury, advantage ⬩ additāmentum
Entry preview:
. ¶ To eácan besides, moreover Ðæt wæs to eácan óðrum unarīmedum yflum that was besides other innumerable evils: literally, in or for, addition to, etc. Bt. 1; Fox 2, 11.
fulluht
Baptism ⬩ baptismus
Entry preview:
Baptism; baptismus Hwæðer wæs Iohannes fulluht? Mt. Bos. 21, 25; of whennes was the baptem of Joon? Wyc: baptismus Joannis unde ĕrat? Vulg: Mk. Bos. 11, 30: Lk. Bos. 20, 4: Ælfc. Gr. 9, 1; Som. 8, 22.
G
Entry preview:
The same change takes place after a short vowel in wah a wall; gen. wages.
langung
Longing ⬩ desire ⬩ weariness
Entry preview:
Ðá wæs him micel langung and sorh on heora heortan ðá hié ðæt ongeáton ðæt hé leng mid him líchomlíce wunian nolde, 135, 21.
nearu
confinement ⬩ durance ⬩ prison ⬩ a strait ⬩ difficulty
Entry preview:
Neb wæs mín on nearwe my face was in confinement, Exon. Th. 392, 1; Rä. 11, 1.
scucca
Entry preview:
Þu ( the reeve before whom Juliana was brought) þat schucke art schucken (shuken, Bod. MS. ) herien, Jul. 56, 2.]
þrýþ
Force ⬩ power ⬩ strength ⬩ forces ⬩ troops ⬩ hosts ⬩ vehemently ⬩ mightily ⬩ fiercely ⬩ greatly
Entry preview:
Ic wiht ( bellows ) geseah, womb wæs þríþum áþrunten, 419, 7; Rä. 38, 2. Þrýðum dealle, Beo. Th. 992; B. 494. ¶ Þrýþ is used in the formation of many proper names. v. Txts. 638
Linked entry: gebéldan
ge-fégan
Entry preview:
Þætte fira gehwylc on his hringe bið fæste geféged, Wal. 41. to square, adapt Gefégan quadrare, Wrt. Voc. ii. 85, 21.
hirde
A herd, ⬩ shepherd, ⬩ pastor, ⬩ guardian, ⬩ guard, ⬩ keeper
Entry preview:
Ne ic hyrde wæs bróðer mínes I was not my brother's keeper, 48; Th. 62, 1; Gen. 1007. Heorde, Exon. 43 b; Th. 146, 33; Gú. 719. Hiorde, Ps. Grn. ii. 279, 101. Rihtwís hyrde ofer cristene heorde a righteous shepherd over a Christian flock, L. I.
be-weaxan
to overgrow
Entry preview:
Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37
flǽsc-bana
A slayer ⬩ executioner
Entry preview:
A slayer, executioner Se flǽscbana (interfector) þe tó his cwealme gecoren wæs . . . se wælhreówa flǽscbana (carnifex), Gr. D. 254, 26, 33.
Linked entry: flǽsc-cwellere
un-lǽttu
Entry preview:
Moral wretchedness, wickedness God gecýðde in þám for hwylcre scylde (blasphemy) se cniht wæs geseald swylcum éhterum; for þon þe his fæder nolde hine gerihtan þá hwíle þe hé lifde,þá ylcan unlǽttu hé lét hine eft edníwian þá þá hé sweltende wæs, Gr
Linked entry: -lǽttu
hundseofontig-wintre
Seventy years old
Entry preview:
Seventy years old Ðá hé wæs seofonhundwintre and seofon hundseofontigwintre. Gen. 5, 31
sige-cempa
Entry preview:
A victorious warrior Wæs Dauid æt wíge sóð sigecempa, Ps. C. 50, 10
un-gifeðe
Not granted
Entry preview:
Not granted Ús wæs á syððan milts ungyfeðe, Beo. Th. 5835; B. 2921
Linked entry: gifeðe
un-gréne
Not green
Entry preview:
Not green Folde wæs ðágyt græs ungréne, Cd. Th. 7, 36; Gen. 117