Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hleótan

(v.)
Entry preview:

Add: trans. to obtain by lot Þá hluton þá consulas hwelc hiera ǽrest þæt gewinn underfénge.

inc

Entry preview:

'Hwí secge gé þæt ic ne cóme? Hwæt lál ne æteówode ic inc bám slápendum? Farað and árǽrað þæt mynster swá swá ic eów on swefne dihte' (cf. swá swá git gehýrdon slǽpende þurh gesihðe, Gr. D. 149, 15), Hml. Th. ii. 172, 18-28.

on-rǽs

Entry preview:

Ofslagene wurdon fela þæs folces mid fǽrlicum onrǽsum, Ælfc. T. Grn. 20, 44. an attack, assault on a body of troops On þám forman onrǽse hé áflígde Ualentinianum, Hml. S. 31, 646

witan

Grammar
witan, <b>. I</b> I.
Entry preview:

Mid þý þá heó þone munuc þǽr wiste, Hml. S. 33, 62. Ánne cniht þone þe heó getreówost wiste, 94. Se mon sé þe his gefán hámsittendne wite, Ll.

notian

(v.)
Grammar
notian, <b>I a.</b>
Entry preview:

Þǽra (hláfa) ic breác notigende, Hml. S. 23 b, 521. Add

be-gitan

Entry preview:

Hié him þǽr scipu begéton, 897; P. 89, 28. Namige man him .xiiii., and begyte [hé] .xi. ( let him take xi ), Ll. Th. i. 410, II. Wulfnóð cuconne oððe deádne begytan, Chr. .1009; P. 138, 23.

forhtlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé þá fǽringa forhtlíce ábrǽd . . . hé wæs forhtlíce geworden for þǽre ungewunelican gesihþe, Guth. 94, 20-23. Gif hwæt bið beboden ne forhtlíce (trepide), ne lætlíce bið geworden, R. Ben. I. 24, 17. Add

segnung

Entry preview:

Benedictus áþenede his handa and áwrát Crístes róde tácn, and ꝥ fæt mid þǽre ylcan sénunge hé tóbræc extensa manu Benedictus signum crucis edidit, et vas eodem signo rupit, Gr. D. 105, 4. Add

swǽs-lic

Entry preview:

Add: — Swá swá betwyh þám módum þe selfe heom betweónum lufiað seó swǽslice híwcúþnes þǽre sóþan lufe gegearwað mycle bældo sicut inter amantes se animos magnum caritatis familiaritas ausum praebet, Gr. D. 250, 8

ge-unrótsian

(v.)
Entry preview:

Þæt hé nǽfre þurh úre yfelan dǽda ne geunrotsige ut non debeat de malis actibus nostris contristari, R. Ben. 1, 14. Þæt nǽnig sý gedréfed ne geunrotsige ( contristetur ), 55, 20: 58, 1. Þæt hý ne geunrotsigen ut non scandalizentur, 55, 12

Linked entry: un-rótsian

gifu

(n.)
Entry preview:

Seó geofu wæs bróht for þǽre synne þæs ǽrestan wífes. . . . Heó wæs mid gife ge-fylled, and seú synn wæs ádílegod, Bl. H. 5, 4, Wæs his heorte innan þurh Godes gifu onbryrdod, þæt hé wéstenes gewilnode, Guth. 18, 24.

á-meldian

(v.)
Entry preview:

Hit wearð þurh þá ámeldad þe hé geþóht hæfde þæt him tó þǽre dǽde fylstan sceolde quae res per ministros prodita, Ors. 4, 5; S. 166, 29. to give information that leads to discovery or detection, about persons, to denounce, betray, inform against Sume

ge-dwild

Grammar
ge-dwild, ge-dwyld.
Entry preview:

Antecríst wile ámyrran mid his gedwylde eall þæt se sóða Críst ǽr bodade and gesette tó rihte, Wlfst. 195, 17.

ge-wissian

(v.)
Entry preview:

Hé mid þǽm pallium þǽr mæssode swá se pápa him gewissode, Chr. 1022; P. 157, 2. Swá ealde úðwitan ús gewissedon, Angl. viii. 333, 5. with acc. Nihte and dæg þú gewissast ( regis ), Hy. S. 6, 4. Embhwerft þú gewissast orbem regis, 26, 4: 91, 21.

ge-líc

(adj.)
Entry preview:

þǽr ne sint, Met. 19, 12

be-wrixlan

(v.)

to changeto exchange

Entry preview:

Grammar be-wrixlan, be-wrixlian. to change Hé bewrixlede þǽre stówe eard*-*unge habitationem mutavit loci. Gr. D. 119, 21. to exchange þú ús bebohtest and bewrixledest vendidisti populum tuum sine pretio, Ps. Th. 43, 14

folde

Entry preview:

Se líchama in þǽre cealdan foldan (eorðan, moldan, v. ll.) gebrosnað, Wlfst. 187, 12. Wæs Waldendes lof áfylled on foldan, Chr. 975; P. 120, 14. Add

for-trendan

(v.)
Grammar
for-trendan, p. de
Entry preview:

To obstruct by rolling, stop an opening Hí námon swíðe micelne stán and fortrendon þǽre byrgenne duru they took a very big stone and stopped the sepulchre's mouth by rolling the stone to it, Nap. 62

Linked entry: trendan

ge-þíwe

Entry preview:

., and add Sume dæge sænde se hálga wer þǽra muneca sumne, swá him geþýwe wæs quadam die misit ex more, Gr. D. 142, 31

Linked entry: ge-þýwe

grad

Grammar
grad, l. grád,
Entry preview:

Th. ii. 512, 11 with :-- Martinus stáh tó ánre úpflóra; þá wǽron þǽre hlǽddre stapas áléfede ... ꝥ hé feól ádúne, Hml. S. 31, 601.]