CRICC
A CRUTCH ⬩ staff ⬩ baculus
Entry preview:
He, mid his crycce hine awreðiende, hám becom baculo innitens domum pervenit 4, 31; S. 610, 17 He mid criccum his féðunge underwreðode he supported his gait with crutches Homl. Th. ii. 134, 24
Linked entry: crycc
twelf
Entry preview:
Hé dyde ðæt hí twelfe mid him wǽron (ðætte hiá wére twelfo mið him, Lind.), Mk. Skt. 3, 14. Hine áxodon ða twelfe, 4, 10. Ealra twelfa, Beo. Th. 6322; B. 3171. Eom ic ðara twelfa sum ðe hé gelufade, Exon. Th. 144, 20; Gú. 681.
Linked entry: endleofan
rýman
to make roomy, extend, spread, enlarge,amplify ⬩ to clear a way ⬩ yield, give place
Entry preview:
Rýmaþ him ( cease to oppose him ) ðæt hé mé leng ne swence, Homl. Th. i. 534, 17
Linked entry: rúmaþ
ofer
Entry preview:
Gelæhton þá weardmen his wealdleðer fæste, þæt hé mid fleáme ne burste, ac hé nolde him ætfleón, ac hé clypode ofer eall ( he called out so as to be heard by all round him ), Ælfc. T. Grn. 18, 16 : By. 256.
weorold-weorþscipe
Entry preview:
Worldly honour, civil dignity Hæbbe hé ( the priest) Godes miltse, and tó woroldweorðscipe ðæt hé sý þegenweres and þegenrihtes wyrðe (his civil status is that of a thane ), L. Eth. v. 9; Th. i. 306, 20. Tó woruldwurðscipe sí hé þegenlage wyrðe, L.
for-wirnedlíce
Entry preview:
Gyf þæt þonne hwylc mon sý, þæt him on his móde tó earfoðe þince, þæt hé on ǽlce tíd swá forwernedlíce lyfige, tylige hé þonne húru þæt hé þis fasten sélost áfæste, Wlfst. 284, 7-12
Linked entry: for-wernedlíce
ge-swencednes
Entry preview:
Add: - — Þá wearð hé geneádod ꝥ hé on his ágenre geswencednysse (-swænced-, -swencend-, v. ll. ) oncneówe hwæt hé sylf wæs compulsus est cognoscere in sua vexatione quid esset, Gr.
raxan
Entry preview:
to stretch oneself after sleep Hé þá se ylca man, swá hé of hefegum slǽpe raxende áwóce, and hé eft tó his hǽlo féng ipse velut qui de aestuantis gurgitis fluctibus ad portum deducitur, longa suspiria imo de pectore trahens ad pristinam salutis valetudinem
Linked entry: racsan
á-wacnian
to awaken ⬩ to arise ⬩ spring
Entry preview:
Add: to awaken Hé geseah án lytel fæt þá þá hé áwacnode. Hml. S. 18, 165. Áwæcnode se wer of slǽpe, 21, 251. Clypiað . . . ꝥ hé áwacnige, 18, 120. to arise, spring Þæt þeós weoruld mihte of hym áwæcnian, Wlfst. 206, 28.
Linked entry: -wacnian
ge-staþelian
Entry preview:
Heó gestaðelode ðæt fǽmna mynster ꝥ is nemned on Bercingum, Shrn. 138, Ðis is seó freólsbóc tó ðan mynstre . . . swá swá hit Wulfríc gestaðelode for hine and for his yldrena sáwle, C. D. vi. 149, 37.
Linked entry: ge-staþeled
glitinian
To glitter ⬩ glisten ⬩ shine
Entry preview:
His reáf wurdon glitiniende vestimenta ejus facta sunt splendentia, Mk. Skt. 9, 3
screádian
Entry preview:
Ðá hét hé ( Herod) him his seax árǽcan tó screádigenne (cf. æppelscreáda quisquiliae ) ǽnne æppel, i. 88, 9
sweartian
Entry preview:
Gesweartode denigratos, Hpt. Gl. 514, 32
un-gefóg
immense ⬩ intemperate ⬩ immoderate excessive
Entry preview:
Hé wæs mid ungefóhre gýtsunge ontend, i. 44, 5
un-gelǽredness
Uninstructedness ⬩ ignorance ⬩ inexperience ⬩ rudeness
Entry preview:
Hé hié ðreáde for hira ungelǽrednesse pastorum imperitia increpatur, 1; Swt. 27, 24. Mid ðearfednesse ge mid heora ungelǽrednesse paupertate ac rusticitate sua, Bd. 4, 27; S. 604, 28
Linked entry: ge-lǽrednes
un-sár
Not sore ⬩ without soreness or pain
Entry preview:
Not sore, without soreness or pain Se teter bútan sáre hé ofergǽð ðone líchoman...; se giecða bið suíðe unsár, Past. 11; Swt. 71, 19. Gníd mid ða tóðreoman, hí beóð clǽne and unsáre, Lchdm. i. 346, 15.
Linked entry: sár
wuldor-gifu
A glorious gift ⬩ a gift of heaven
Entry preview:
A glorious gift, a gift of heaven Wuldorgife, Hy. 9, 44. Ðý læs hé for wlence, wuldorgeofona ful, mon móde swíð, of gemete hweorfe, Exon. Th. 294, 33; Crä. 24. Dé beorht Fæder geweorðaþ wuldorgifum, cræfte and mihte, Andr. Kmbl. 1875; An. 940.
á-lífedlíce
Entry preview:
Lícað him ðæt hié ðæt unáliéfede dóð áliéfedlíce libet ut licenter illicita faciant. Past. 145, 11. Þæt hé his ǽwe healde, and álýfedlíce for folces eácan bearn gestreóne, Hml. Th. ii. 94, 20. Álífed*-*lícur expedius, Wrt. Voc. ii. 32, 42
cranic
Entry preview:
Hé hét forðberan þone cranic ( histories et annales ) and rǽdan ætforan him, 98, 210
feorm-fultum
Entry preview:
Geselle hé cc. peninga éghwylce gére tó Ceortesége tó feormfultume, Cht. Th. 481, 34. Hér stent ðá forwarde ðé Æþeríc worhte . . . Ꝥ is iii sceppe mealtes . . . Leófstán abbod dóð tó þis feormfultum, án sceppe malt . . ., Nap. 55, 32