Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Ðæt ðæm sleacan preóste ne þince tó mycel geswinc, ðæt hé undó his eágan, Anglia viii. 317, 4. Tó swilcum sleacum cweð se hírédes ealdor: ' Tó hwí stande gé hér ealne dæg ýdele?' Homl.

Linked entry: sleac

diácon

(n.)
Grammar
diácon, deácon,es ; m.

A deacon, minister of the church, levitediācōnus = διάκoνos a servant, waiting man = Lat. minister, levīta, levītes = λευίτηs

Entry preview:

A deacon, minister of the church, levite; diācōnus = διάκoνos a servant, waiting man = Lat. minister, levīta, levītes = λευίτηs Diáconus is þén, ðe þénaþ ðam mæsse-preóste, and ða offrunga sett uppon ðæt weofod, and gódspell eác rǽt æt Godes þénungum

Linked entry: deácon

ge-unnan

(v.)
Grammar
ge-unnan, ic, he -an; ðú -unne, pl. -unnon; p. -úðe, pl. -úðon; subj. -unne, pl. -unnen; p. -úðe, pl. -úðen; pp. -unnen

To givegrantallowconcedeconcedereindulgerepermitterelargiri

Entry preview:

Hú Cnut cyncg and Ælfgifu seó hlǽfdige geúðan heora preósté ðæt he móste ateón ðæt land swá him sylfan leófast wǽre how king Cnut and the lady Ælfgifu granted their priest that he might dispose of the land as he liked best, Th. Chart. 328, 20: Homl.

be-hweorfan

Grammar
be-hweorfan, (-hwurfan, -hwyrfan).
Entry preview:

Ǽlc preósta æfter forðsíðe georne behweorfe and ne geþafige ǽnig unnit æt þám líce, Ll. Th. ii. 258, 12. Pilatus geþafode ðám ðegene ( Joseph ) þæt hé hine behwurfe. Hml. Th. ii. 260, 33. Hí móston his líc mid heora ðénungum behwurfan, i. 564, 13.

ge-lang

Entry preview:

Gif hit deád weorðe bútan fulluhte, and hit on preóste gelang sý, Wlfst. 120, 10. consequent upon, resulting from, attributable to a cause Hié hæfdon longsum gefeoht ǽr þára folca áþor fluge.

ǽlc

allany

Entry preview:

Add: each substantival Ꝥ ǽlc preósta scrífe, Ll. Th. ii. 258, 9. Ǽlc ðǽra ðe ðás míne word gehýrð, Mt. 7, 24. Ǽlces mé þincþ ðæt hé sié wyrþe . . . þone weorþscipe hé forgifþ ǽlcum ðára ðe hine lufað, Bt. 27, 2; F. 96, 29-32.

ge-openian

(v.)
Entry preview:

Se preóst nolde undón þá duru mid cǽge, ac se bisceop hí geopenade mid his worde, Hml. S. 3, 485. Geopena ongeán mé lífes geat, Hml.

ge-sceótan

(v.)
Grammar
ge-sceótan, he -scýt, -scítt, pl. -sceótaþ; p. -sceát, pl. -scuton; subj. ic, ðú, he -sceóte, pl. -sceóten; pp. -scoten.

to shoot forward, to rush or dart forward with a quick motion, send forth, expend, pay, to fall to any one's share, be allotted tocum impetu movere vel ruere, expendere, cedere in partem alicujusto bring before or refer to any onereferre ad aliquem

Entry preview:

Th. ii. 272, 2: Jos. 9, 7. to bring before or refer to any one; referre ad aliquem We lǽraþ, ðæt nán sacu ðe betweóx preostan sí, ne beó gescoten to worldmanna sóme we enjoin that no dispute that be between priests be referred to the adjustment of secular

Linked entry: ge-stoten

ge-wríþan

Entry preview:

Ðá hét hé gewríðan ðone pápan and ðone óðerne preóst tó his hricge hindan, Hml. Th. ii. 310, 30.

Linked entry: ge-wriþen

ge-camp

(n.)
Grammar
ge-camp, n. (not m.).
Entry preview:

Iulianus wolde neádian preóstas tó woruldlicum gecampe, Hml. S. 25, 834. fig. spiritual warfare Hí sceolon mid sige þæs gástlican gecampes tó him eft gecyrran þe hí tó þám gefeohte ásende, Hml. Th. ii. 402, 14. Gecampes (cenobialis) militie, An.

trendel

(n.; adj.)
Grammar
trendel, es; m.

a circleringa diskorba round placea circus

Entry preview:

Gl. 419, 8. a circle used in calculation Ðás þing wégeopeniaþ bet on ðissum trendle (cf. gým ðisses hwióles; hyt ðé ætýwþ eall ðæs mónan ryne, 33 : and: Ðás circulas synt behéfe preóstum, 44), Anglia viii. 328, 38. figurative Trendel (benedicens) coronam

ge-hálgian

(v.)
Entry preview:

Biscope is forbod preóst tó gehǽlgenne férunga, Mt. L. 10, 14 note. Scolastica wæs fram cildháde Gode gehálgod, Hml. Th. ii. 182, 23. Binnan gehálgodum líctúne licgan, Ll. Th. i. 212, 20. Gehálgodne initiatum, Wrt. Voc. ii. 45, 70. <b>II a.

FREÓLS

(n.)
Grammar
FREÓLS, es; m. sometimes, but rarely, n.

freedomimmunityprivilegelībertasimmūnĭtasprivĭlēgiuma time of freedoma holy dayfeastfestivalthe celebration of a festivalfestumfesti celebratio

Entry preview:

Gif mæsse-preóst folc miswyssige æt freólse and æt fæstene if a mass-priest misdirect the people about a festival and about a fast, L. E. G. 3; Th. i. 168, 8. On Sunnan dæges freólse on the festival of Sunday, L. E. G. 9; Th. i. 172, 14.

Linked entries: friólsend heals

wíf-mann

(n.)
Grammar
wíf-mann, (wím-, wim-?), es; m. (but seó wífman occurs). I.

a womanfemale

Entry preview:

Ðara manna sum wæs bescoren preóst, sum wæs lǽwede, sum wæs wífmon ( femina, ) Bd. 5, 12 ; S. 628, 35. Minutia hátte án wífmon, ðe on heora wísan sceolde nunne beón.

Linked entry: wím-man

beódan

Entry preview:

Gif hwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde. Ll. Th. ii. 290, 2. ꝥ hé bude ut (virgini spurca ludibria) inrogaret, An. Ox. 4319

gíme-leás

(adj.)
Grammar
gíme-leás, adj.
Entry preview:

Útádrǽfdum gýmeleásra preósta fýlþum ejectis negle-gentium clericorum spurcitiis, Angl. xiii. 366, 16. <b>I a.

ge-glengan

(v.)
Grammar
ge-glengan, -glencan, -glæncan, -glencgan, -glengcan; p. -glengde, -glencde; pp. -glenged, -glencged, -glengd, -glend

To adornembellishset in ordercomposeornārecōmĕrecompōnĕre

Entry preview:

To adorn, embellish, set in order, compose; ornāre, cōmĕre, compōnĕre Gé preóstas sculon eówerne hád healdan árwurþlíce, and mid gódum þeáwum symle geglæncan ye priests should religiously observe your order, and always adorn it with good habits, L.

Linked entry: glengan

weorold-líc

(adj.)
Grammar
weorold-líc, adj.
Entry preview:

Neádian preóstas tó woruldlícum gecampe, Homl. Skt. ii. 25, 834, 827. Woroldlícra weorca on ðam hálgan dæge geswíce man georne, L. Eth. vi. 22 ; Th. i. 320, 12. Woruldlícra, L. C. E. 15 ; Th. i. 368, 18.

fǽr

a calamitydisasterevilaccident

Entry preview:

Preóstas magon bútan fére (without ill result?) þæs mónan ylde findan mid geráde, Angl. viii. 332, 46. Hié þurh flódes fǽr (the destruction caused by the food) feorh áléton, Andr. 1631: 1532.

Linked entry: fǽr

tíþian

(v.)
Grammar
tíþian, tigþian; p. ode

To grant,concede,of that which is granted

Entry preview:

Ðæt preósta gehwilc fulluhtes tíðige, sóna swá man his girne, L. Edg. C. 15; Th. ii. 246, 25. Nolde gé mé wǽda tíþian, Wulfst. 288, 33. Hit is swíðe geleáflíc, ðæt hé hyre myceles ðinges tíðian wylle, Homl. Th. i. 454, 2: Gen. 18, 3.

Linked entry: tigþian