Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æþelborenness

Entry preview:

'næbbe náne æþelborennysse for ðan þe forseóð Crístes ðeówdom' ... eówer æðelborennys becymð tó bysmorfullum hæftnéde, Hml. S. 8, 46-51. Æþelborennes generositas, Wrt. Voc. ii. 40, 32.

cǽg

(n.)
Entry preview:

rímdon ðá cǽga (cǽgea, v. l.), ætiéwen hwæt hié healden, Past. 179, 11: Wlfst. 176, 15

fersc

freshfreshfresh

Entry preview:

Add: of water. fresh as opposed to salt Þǽr sint swíðe micle meras fersce, Ors. 1, 1; S. 19, 5. fresh as opposed to stagnant æfter ferscum wætre hié frinon . . . hié cwǽdon ꝥ fundon sumne swíðe micelne mere in þǽm wǽre fersc wæter and swéte genóg

ge-dafenlic

Entry preview:

Hit is nú swýþe gedafenlic tíma, þæt ús sylfe clǽnsian, Wlfst. 103, 17. Mid gedæfenlice conpetenti, Wrt. Voc. ii. 24, 70. Of gedafenlicum rǽdelse congrua conjectura, An. Ox. 7, 84.

Linked entry: ge-défelic

for-gildan

(v.)
Grammar
for-gildan, -gyldan, -gieldan, -geldan; he -gildeþ, -gilt; p. ic, he -geald, ðú -gulde, pl. -guldon; subj. pres. -gilde, pl. -gilden; p. -gulde, pl. -gulden; pp. -golden

To pay formake goodrepayrequiterecompenserewardreddĕreexsolvĕrecompensāreretrĭbuĕre

Entry preview:

Him wǽron eft forgoldene feówertyne þúsend sceápa fourteen thousand sheep were repaid him, Job Thw. 168, 19

Linked entries: for-geldan for-gieldan

hlǽne

(adj.)
Grammar
hlǽne, adj.
Entry preview:

sind hlǽne anima nostra arida est, Num. 11, 6: Ors. 4, 13; Bos. 100, 25

treówa

(n.)
Grammar
treówa, trýwa, an; m. An assurance of good faith, a covenant, v. treów, IV
Entry preview:

Náðor ne on ðone here faran, ne heora nán tó ús, búton man trýwan and gýslas betwýnan sylle friðe tó wedde, L. A. G. 4; Th. i. 156, 8. Cf. trúwa

Linked entry: trýwa

un-bliss

(n.)
Grammar
un-bliss, e; f.

Unhappinessgriefsorrowmisery

Entry preview:

beód blíðe, and eft on micelre unblisse, Homl. Th. i. 184, 3. Manege unblissa and micele sorga becómon ðám Iudéiscum æfter Cristes slege, Homl. Ass. 9, 179

blíþe

(adv.)
Grammar
blíþe, adv.
Entry preview:

Gif blíþe and rúmmódlíce hí dǽlan willaþ earmum mannum, Bl. H. 51, 10. Þæt hé blíþe þæs earman líchoman gefylle, 37, 29. Ꝥ hí blission blíþe mid Xp̃e, Chr. 1036; P. 158, 29. Add

efen-cuman

Entry preview:

Efencómon (efne-, -cwómon, v. ll.) conuenimus, Bd. 4, 5; Sch. 373, 17. Seofon bysceopas tó his hálgunge efencóman (efnecómon, v. l. ), 4, 28; Sch. 524, 13. Add

sǽ-lác

(n.)

a gift or present or offering

Entry preview:

a gift or present or offering that comes from the sea or from a lake Beowulf maþelode: Hwæt ðé ðás sǽlác ( what B. had brought to Hrothgar from Grendel's lake-dwelling ) brohton tíres tó tácne, Beo. Th. 3308; B. 1652: 3253; B. 1624

wæwærð-líc

(adj.)
Grammar
wæwærð-líc, adj.

Good (?)

Entry preview:

Héræfter wyllaþ geopenian uplendiscum preóstun ðæra, geréna æfter Lýdenwara gesceáde, Anglia viii. 335, 30. Similar entries v. next word

mere-wérig

(adj.)
Grammar
mere-wérig, adj.

Weary of journeying on the sea

Entry preview:

Weary of journeying on the sea Merewérges mód the mind of the sea-weary man, Exon. 81 b; Th. 306, 23; Seef. 12

for-gytel

(adj.)
Grammar
for-gytel, -gytol, -gyttol; adj.

Forgetfulforgettingoblīviōsus

Entry preview:

Forgytele we ne synt ðé nec oblīti sŭmus te, Ps. Lamb. 43, 18. He nis forgytol clypunge þearfena non est oblītus clāmōrem paupĕrum, 9, 13

Linked entry: for-gitel

bí-sǽce

(adj.)

Disputeddisputablecontested

Entry preview:

lǽrað ꝥ preóst bísæce ordél ǽfre ne geǽðe, 258, 3. Cf. un-besacen

ge-éþian

(v.)
Grammar
ge-éþian, p. ode
Entry preview:

magon witan ꝥ þonne se gást wile hé geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14

Linked entry: éþian

geare

(adv.)
Grammar
geare, gearwe, gearuwe, gearewe, gere; adv. [gearo? ready]

Entirelyclearlycertainlywellvery wellenoughpĕnĭtusprorsusplānecertebĕnevaldeoptĭmesătis

Entry preview:

Entirely, clearly, certainly, well, very well, enough; pĕnĭtus, prorsus, plāne, certe, bĕne, valde, optĭme, sătis Ic wát geare I well know, Beo. Th. 5306; B. 2656 : Bt. Met. Fox 20, 188; Met. 20, 94.

earfoþe

(adj.)
Grammar
earfoþe, adj.
Entry preview:

Uton niman þone earfoðran weg, þæt hér sume hwíle swincon, tó ðý þæt écelíce beón bútan geswince, Hml. Th. i. 164, 12. grievous Micel éhtnys wæs þá þá hí wǽron gemartyrode, ac git cymð earfoðre éhtnys on Anticrístes tó*-*cyme, Hml. S. 35, 347

Linked entry: earfeðe

ge-wis

(n.; adj.)
Grammar
ge-wis, ge-wiss, es; n.
Entry preview:

nyton tó nánum gewisse hwænne Críst ús wile habban tó him, Hml.

æl-tæw

(adj.)
Grammar
æl-tæw, -teaw, -teow; comp. re; sup. est; adj.

All goodexcellententiresoundhealthfulperfecthonestomnino bonussanus

Entry preview:

Oððe ǽnig þing ǽr wǽre oððe æltæwre if anything were before or more excellent, Bt. 34, 2; Fox 136, 8. Ealle ða æltæwestan ofslógen they slew all the best men, Ors. 4, 4; Bos. 81, 16

Linked entries: æl-tæwlíce æl-teaw