Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sweart-hǽwen

(adj.)
Grammar
sweart-hǽwen, adj.
Entry preview:

Dark purple, violet-coloured Ða sweart-hǽwenan cerula, Wrt. Voc. ii. 20, 67

un-myndlinga

(adv.)
Grammar
un-myndlinga, adv.

undesignedlywithout meaning to do somethingunexpectedly

Entry preview:

Maurus arn uppon ðam streáme unmyndlunge ( unaware of what he was doing ), swilce hé on fæstre eorðan urne ... undergeat æt néxtan ðæt hé uppon ðæm wætere arn, and ðæs micclum wundrode, Homl. Th. ii. 160, 9.

Linked entry: myndlinga

líc-hama

(n.)
Grammar
líc-hama, an; m.

The bodythe corporeal

Entry preview:

Hé healdeþ ða deádan líchoman ungemolsnode he keeps the dead bodies undecayed, Shrn. 82, 21

etan

to devourconsumedestroy

Entry preview:

H. 229, 8. to eatof something: Fela monna ǽton of ðám heofonlican mete on ðám wéstena, Hml. Th. ii. 274, 20. Sittað under ðám fíctreówe and etað of his wæstmum, Bl. H. 239, 7. to provide food for a person (dat.)

trahtnian

(v.)
Grammar
trahtnian, p. ode.

To expoundexplainto give as explanation of (be) somethingto treat of

Entry preview:

Wé woldon gefyrn trahtnian be ðam lambe, ii. 278, 11

fǽran

to terrify

Entry preview:

Add: to terrify Ðæt hé swá egesige ðá ofermódan ðætðá eáðmódan tó swíðe ne fǽre (ut timidis non augeatur metus), Past. 453, 19. [v. N. E. D. fear, vb.] to take by surprise, seize quickly (?) Uulfes férende lupi rapaces, Mt. L. 7, 15

on-drǽdan

(v.)
Grammar
on-drǽdan, p. -dréd, -drǽd, -dreard, -dreord; pp. -drǽd

to dread, feartimeoto be afraid

Entry preview:

Ða weras ðá ðæt gesáwon hié him swíðe ondrǽdon, and cwǽdon, Blickl. Homl. 247, 16. Ne ondrǽd ðú ðé, Elen. Kmbl. 162; El. 81. Ne wilt ðú ðé ondrǽdan Zacharias, Blickl. Homl. 165, 7. Him ðá ondrǽdendum ðǽm gebróðrum, Ors. 1, 5; Swt. 34, 1

Linked entries: an-drǽdan á-drǽdan

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Him ðæt wræclíc þúhte, Cd. Th. 233, 4; Dan. 270. Ðæt wundra sum monnum þúhte, ðæt..., Exon. Th. 133, 13; Gú. 489: 169, 27; Gú. 1101. Hié ðam were geonge þúhton men, Cd.Th. 146, 27; Gen. 2428. Ealle brimu blódige þúhton, 214, 20; Exod. 572: Andr.

Linked entries: þincan ge-þyncan

symbelness

(n.)
Grammar
symbelness, e; f.

Festivity, solemnityfestivity, feastinga religious festivalsolemnityfestive nature

Entry preview:

Semelnyssa solemnia, festivitates, 500, 7. festivity, feasting Ðǽr ðurhwunaþ seó éce bliss; ne byþ ðǽr hungor ne þurst. . ., ac háligra symbelnys ðǽr þurhwunaþ á bútan ende, Wulfst. 143, 2. Symbelnes, Blickl. Homl. 65, 21.

Linked entries: symbel symbel-calic

fremþe

(adj.)
Grammar
fremþe, adj.

Strangeforeignaliēnusexternus

Entry preview:

Hí awurpon ða ealdormenn ðæs fremþan cyninges they cast off the aldermen of the strange king, 3, 24; S. 557, 45: Lk. Skt. Lind. 24, 18: Jn. 10, 5

stór-cyll

(n.)
Grammar
stór-cyll, e : -cylle, an ; f.
Entry preview:

Se ðe bær ða stórcyllan tó ðære offrunge, Homl. Th. ii. 294, 20 : Homl. Ass. 58, 185. Nime eówer ǽlc his stórcillan, Num. 16, 6. Ðás stórcyllan haec turibula, Ælfc. Gr. 14 ; Zup. 90, 4. Stórcillan, Lev. 10, 1

burg-weall

Entry preview:

On ðá burhwalles; of ðám burhwallan ... cn suðwardne ðone burhwal, C.D. iii. 394, 28-30. Pharao hét hí wyrcan his burhweallas (cf. hig getimbrodun Pharaones eardungburga urbes tabernaculorum, Ex. 1, 11), Hml. Th. ii. 190, 34. Add

be-standan

to surround

Entry preview:

Add: to surround Ðá hǽþenan hine bestódon, Hml.

fǽr-sceaða

(n.)
Grammar
fǽr-sceaða, an; m.

A sudden or dangerous enemy sŭbĭtum damnum infĕrens hostis

Entry preview:

A sudden or dangerous enemy; sŭbĭtum damnum infĕrens hostis Ðæt he on ðam fǽrsceaðan feorh gerǽhte that he might reach the life of the dangerous enemy, Byrht. Th. 135, 62; By. 142

gim-wyrhta

(n.)
Grammar
gim-wyrhta, an; m.

A worker in gemsjeweller

Entry preview:

A worker in gems, jeweller Ðás gymwyrhtan secgaþ ðæt hí nǽfre swá deórwurþe gymstánas ne gemétton the jewellers say that they never met with such precious jewels, Homl. Th. i. 64, 9

wóh-gestreón

(n.)
Grammar
wóh-gestreón, es; n.

Wrongful gainill-gotten gain

Entry preview:

Ðæt mancyn, ðe nú is on synnlustum and in ðám wóhgestreónum goldes and seolfres beswicen, 182, 13

Linked entry: wóh

wille-streám

(n.)
Grammar
wille-streám, es; m.

A bubbling, running stream

Entry preview:

A bubbling, running stream Ðǽr se eádga (the Phenix) mót neótan wyllestreáma wuduholtum in, Exon. Th. 223, 19; Ph. 362. Se æþela fugel æt ðam ǽspringe wunaþ wyllestreámas, 204, 30; Ph. 105

ge-sylt

(v.; part.)
Grammar
ge-sylt, pp. of ge-syltan.

salted;sale conditus

Entry preview:

salted; sale conditus Gyf ðæt sealt awyrþ, on ðam ðe hit gesylt biþ if the salt be insipid, with what shall it be salted? Mt. Bos. 5, 13: Mk. Bos, 9, 49

ofer-seón

(v.)

to observe, survey, seerespicere, superspicereto overlook, neglect, despise

Entry preview:

Ger. ubar-sehan respicere, superspicere.] to overlook, neglect, despise Ða ðe tó ðam þríste sýn, ðæt hig God oferseóþ and swá mæniges háliges mannes dóm, Wulfst. 270, 23

Linked entry: ofer-sewenness

be-lífan

Entry preview:

Ger. bi-liban mortuus] Sc̃a Maria wæs iii and sixtig geára eald ðá heó belyfen wæs, Sal. K. 184, 2. Mid þǽm miclan wólbryne monncwealmes þe him raðe ðæs æfter com, swá ðæt hié healfe belifene wurdon, Ors. 2, 6; S. 86, 26