port-geréfa
Entry preview:
On Ælfgǽres gewitnesse portgeréfa and Ælfwærdes portgeréfa þe ꝥ toll námon for þæs cynges hand, Cht. E. 256, 16-18: 259, 9: 27: 262, 2: 264, 12: 271, 12: 273, 7
ge-leóf
Entry preview:
On þǽre fíftan cneórysse geleófe men hig móton gesamnigan in quinto propinquitatis gradu licet caris hominibus in matrimonium ire, Ll. Th. ii. 152, 23
ofer-stæppan
Entry preview:
Hí ymb hine gemearcodon ánne bring on þǽre eorðan, and héton ꝥ hé nǽnige þinga mid his fét þone bring ne oferstópe in terra circulum designaverunt, extra quem pedem tendere nullo modo auderet, Gr. D. 197, 1. Add
óretla
Entry preview:
Hé slóh þone Godes wer mid his brádre hand ofer his wange, ꝥ hé mid óretlan gebysmrod út eóde of þǽre cyrican virum Dei alapa percussit, ut de ecclesia cum contumelia exiret, Gr. D. 200, 16
práfost-scír
Entry preview:
Wé þá synderlíce práuost hátað þe under óðrum ealdrum þǽre práuostscýre gýmað (prioratus curam gerunt), Chrd. 52, 15. Add
un-tólǽtendlíce
Entry preview:
Dial. 2, 8' substitute Manie men untólǽtendlíce (unáblinnendlíce, v.l.) wǽron gelaðode tó staðole beteran lífes mid þǽre ylcan mǽrðe his hlísan multos ad statum vitae melioris ipso opinionis ejus praeconio indesinenter vocari, Gr. D. 117, 23
ge-reccan
Entry preview:
Ic þæs wísce þæt wegas mine on ðínum willan weorþan gereahte utinam dirigantur viae meae, Ps. Th. 118, 5. Geræhte, Gú. 740. (3a) to correct :-- Gerecð corrigit (qui rectus est corrigit viam suam), Kent.
á-wendan
To turn. ⬩ to give a certain direction to ⬩ to return ⬩ to reduce ⬩ bring into subjection ⬩ to turn aside, ⬩ to remove ⬩ divert ⬩ to avert ⬩ to pervert ⬩ to change ⬩ to turn into something else ⬩ transform ⬩ to translate ⬩ reproduce something with other material ⬩ to exchange ⬩ To turn ⬩ take a certain direction
Entry preview:
Hig noldan ná feohtan mid fægerum wordum ánum, swá þæt hí wel sprǽcon and áwendon þæt eft so that they spoke well and then did not act in accordance with their words, Ælfc. T. Grn. 11, 29.
Linked entry: on-wendan
heolstor
Entry preview:
Helostr, heolstr secessus, Txts. 94, 901. Heolstre latebra, Wrt. Voc. ii. 50, 18. Heolstre, dígelnesse latibulo, i. tenebrositate (taciturnitatis) An. Ox. 3354. Heolster latebram, 3289. Hé sette ðeóstru heolstur (latibulum) his, Ps. Srt. 17, 12. Þé (Satan
á-léfedness
Entry preview:
Ðám wearð geswutelod ꝥ hé sceolde gefeccan æt Swýðúnes byrgene his líchaman hǽle and þǽre áléfednysse ( the cure of his crippledness ), Hml. S. 21, 99
Linked entry: -léfedness
be-wépendlic
Lamentable ⬩ deplorable
Entry preview:
Hú earn, and hú bewépendlic is þǽra manna líf, þe ofer ꝥ riht onginnað, Hml. A. 146, 66
eáþ-cnǽwe
Entry preview:
.), for ðan ðe ǽlc ðára worda þe geendað on eo, and se óðer hád on es, ys þǽre óðre geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 147, 8
foran-niht
Entry preview:
Hit gelamp on þǽre nihte ꝥ se cyning læg wæccende lange on forannihte, Hml. A. 98, 209. De completorio (Forannihtsang) On foranniht wé sculon God herian ǽr wé tó bedde gán, Btwk. 218, 34: 194, 14. Add
Linked entry: foranniht-sang
ge-niþerung
Entry preview:
L. 89, 3. condemnation Þǽre sáwle is micel genyðrung ꝥ mon þá wuldorfæstan Godes weorc bedíglige, Hml. S. 23b, 11
Linked entry: niþerung
sumer-hús
Entry preview:
summer-hause Hé cwæð ꝥ hé wolde wyrcan þá healle ǽrest on eástdǽle and þá óþre gebytlu bæftan þǽre healle, bæðhús and kycenan and winterhús and sumerhús and wynsume búras twelf hús tógædere, Hml. S. 36, 98
tó-feallan
Entry preview:
Hí wurdon gelǽdde tó þǽre láðan anlícnysse, ac heó tófeól sóna tó heora fótum formolsnod, Hml. S. 2, 374. Þysre burge getimbrunga syndon mid gelómlicum hryrum tófeallene aedificia urbis ruinis crebrescentibus prosternuntur, Gr. D. 134, 12. Add
þerscold
Entry preview:
Hí ne mihton þone fót onstyrian ofer þá þyrxwolde þǽre stówe ( extra loci limen ), Gr. D. 167, 27
ge-girela
Entry preview:
., and add: in a collective sense, apparel, clothing, raiment Of þám unmetta and þám ungemetlican gegerelan . . . onwæcnaþ sió wóde þrág þǽre wrǽnnesse, Bt. 37, 1; F. 186, 16.
Linked entry: ge-gerela
gleáwnes
Entry preview:
I. 59, 14. a sign, token, distinguishing mark Se eásterlica dæg wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, ꝥ ys mid þrým gleáwnyssum hé wæs beboden; ꝥ ys, ꝥ hé wǽre æfter þǽre eásterlican emnihte, and on þám forman mónðe, and on þǽre
árlíce
Entry preview:
Heó wyllað geunnan healfes ꝥ þý árlícor on þǽre stówe beón mæge, Cht. Th. 137, 19. Ꝥ hé cume and sí micle árlícor þonne hé ǽr wæs, Shrn. 204, 9. Add