leáf-leóht
Entry preview:
Se gewuna þisse hálgan drohtnunge þé gedéþ leáfleóht and eáþe þæt ðe ǽr earfoðe and ancsumlic þúhte (the English version here does not follow the Latin closely, the only part of which that seems the foundation of the English is: Pro-cessu conversationis
méd
Entry preview:
Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.
myrige
Entry preview:
Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30
of-dúne
Entry preview:
S. 23 b, 575. of position in space Þá stód hé on hlǽddre . . . þá stód ðǽr ofdúne on þǽre flóre Sancte Peter, Gr. D. 227, 6
on-lícness
Entry preview:
Add: likeness, that to which a thing may be compared Is leornod on bócum þæt on þysse worulde sýn fíf onlícnessa be hellegryre. Sió ǽreste onlícnes is nemned wræc, Verc.
tó-stregdan
Entry preview:
Swá mycelu wynsumnes þæs æþelestan stences tóstrogden and tógoten wearð geond eall ꝥ hús tanta illic fragrantia odoris aspersa est, Gr. D. 282, 19. Þá tóstrýddan gebricu dispersa fragmina. An. Ox. 11. 139
þeówan
Entry preview:
Wé þæt ǽbylgð nyton þe wé gefremedon on þysse folcscere, þeódon bealwa wið þec, El. 403
wegan
Entry preview:
Add Se wer tó þǽre gecwedstówe wegendum þám ylcan horse (equo eodem subvehente) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7. l. Add Wegað mín geoc on eówrum swurum tollite jugum meum super vos, Hml. A. 10, 249. B.
wlíte
Entry preview:
Lustfulliende þǽre stówe swétnesse and wlite delectatus suauitate ac decore loci illius, Bd. 5, 12 ; Sch. 629, 12
martyr
Entry preview:
Wé witon unrím ðára monna þe ðá écan gesǽlða sóhtun nallas ðurh ꝥ án þæt hí wilnodon ðæs líchomlican deáðes, ac eác manegra sárlicra wíta hié gewilnodon wið ðan écan lífe: ꝥ wǽron ealle þá háligan martyras, Bt. 11. 2; F. 36, 5. Add
sam-wrǽdness
Combination, union
Entry preview:
Combination, union Eall ðæt ðætte ánnesse hæfþ þæt wé secgaþ ðætte síe ða hwíle ðe hit ætsomne biþ and ða samwrǽdnesse wé hátaþ gód everything that has unity, that, we say, exists, while it maintains its unity, and the union of its parts we call good
Linked entries: un-samwrǽde -wrǽdness
be-fóran
in the presence of ⬩ in front of an object ⬩ a-head of ⬩ over against ⬩ before ⬩ in advance of: ⬩ into the presence of ⬩ before ⬩ in advance
Entry preview:
Beforan his fótum, 247, II. in front of an object Beforan þæs écan Déman heáhsetle, Bl. H. 53, 7. Beforan ðǽre norðdura þǽre ciricean, 203, 34. Beforan Mermedonia ceastre, 935, 18.
ge
and ⬩ even ⬩ even ⬩ both . . . and . . . ⬩ and
Entry preview:
Be þisse ondweardan tíde, ge eác be þǽre tóweardan, Bl.
ge-ortríwan
Entry preview:
D. 261, 18-22. not to trust in something Sý þú nǽfre swá synful þæt þú ǽfre geortrýwe on Godes mildheortnysse, Angl. xii. 517, 26. not to trust to a person (dat.) for doing something (clause) Ne geortriéwe (-trúwige, Bos. 48, 45) ic ná Gode þæt hé ús
Linked entries: or-trýwan ge-ortrúwian
hwearfian
Entry preview:
H. 9, 23. of the revolution of the seasons Ðú recst þæt geár þurh þæt gewrixle þárafeówer týda . . . þára wrixlað ǽlc wyð óððer and hwerfiað swá þæt heora ǽgðer byð eft emne þat þæt hyt ǽr wæs, Solil.
friþ-leás
Entry preview:
Cf. friþ, Gif hwá þæne friðleásan man (hominem pro culpa exiliatum, expulsion quem Angli uocant friðleásne man, exlegem) healde, Ll. Lbmn. 318, ii
smeá-lic
Entry preview:
Add Hǽbbe ǽfre wynsume wirtúnas ꝥ man mage þǽrof ǽfre tóeácan óðrum þingum sumne smeálicne ést (aliquod pulmentum) findan, Chrd. 15, 37. Cf. smeá-mete
ge-medemian
Entry preview:
Drihten hine sylfne gemedemode, þæt hé tó woruldlicum giftum gelaðod cóm, Hml. Th. ii. 54, 7 : i. 56, 28.
án-rǽdlíce
Entry preview:
I. 50, 3. of a single act, definitely, decidedly, positively, resolutely, without hesitation or uncertainty Heó cwæð ánrǽdlíce: 'Ne gewurð þæt náfre swá,' Hml. A. 128, 401: Ælfc. T. Grn. 17, 37 : Hml. S. 18, 247.
ge-fetian
Entry preview:
As. 183, 61. with abstract object, a noun Æt þǽra byrgenan . . . manege gefettan líchamlice hǽle, Wlfst. 4, ll. a clause Blinde gefettan þæt hý lócedan bráde, Wlfst. 5, l