Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bísgung

Grammar
bísgung, l. bisgung,
Entry preview:

Þeáh hé mid þǽre manigfealdnysse þǽre synne bysgunge ábysgod sý licet multiplicitate negotii peccati suspensus sit, Ll. Th. ii. 176, 8.

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18. Ðá, þe lífes weg lǽdan cunnan, gebringan on rihtwege þá, þe ǽr dweledan (-odan, v. l. ), Wlfst. 75, 2.

á-lǽdan

Entry preview:

þæt hine mon on gewitte álǽde until he be brought to exercise his reason (cf. to bring a person to reason: on gewitte gebringan, Hml. Th. i. 458, 11), Gn. Ex. 48. Tó ware álǽd (is) ad tutelam dirigitur, An.

ge-líca

Entry preview:

Þæt hié ( the Romans) swá heáne hié geþóhten þæt hí (the Carthaginians) heora (the Romans ) gelícan wurden, Ors. 4, 6; S. 178, 18. Ládige hé hine mid .xi. his gelícena, Ll. Th. i. 154, 8.

fær-weg

(n.)
Grammar
fær-weg, es; m.
Entry preview:

A cart-road Andlang þǽre díc tó cnictes ferwege; of þám wege on ealdan stánwege, C. D. B. i. 417, 15. Ondlong heges on færweg, C. D. iii. 213, 1

ge-sibsumnes

Entry preview:

Of þǽre offrunga þe man for gesibbsumnysse offrað de pacificorum hostiis, Lev. 7, 32. Þ wé úre gesibsumnesse and geþwǽrnesse fæstlícost ús betweónan healdon, Ll. Th. i. 246, 22. Add

ge-wyrms

(adj.)
Grammar
ge-wyrms, adj.
Entry preview:

Full of matter, purulent Wiþ þǽre lifre wunde þonne se swyle gewyrms tóbyrst, Lch. ii. 160, 23. Gewyrmsum (-wyrm?, MS.) purulentis (vulneribus) Wrt. Voc. ii. 87, 78. See next word

Linked entry: ge-wurms

gléde

(n.)
Grammar
gléde, an; f.
Entry preview:

A live coal Mid his gyldenan tange þǽre glédan spearcan tó mínre tungan gebringan (cf. Is. 6, 6), Angl. viii. 325, 31. Glédan ( carbones ) onǽlde synt, Ps. L. 17, 9

Linked entry: gléd

in-hold

Entry preview:

Hí nystun hwá rihtlucur þá land áhte þonne þǽre scíre bisceop, þá hé innhold wæs, and Godes geleáfan on riht bodude, and his hlaford lufude, Cht. Crw. 19, 24. Add

on-drysnlic

Entry preview:

Gelamp sum swíðe ondrysnlicu wíse (terribile quiddam) in Ualeria þǽre mǽgðe, Gr. D. 308, 10. Árísað and geseóð þone micclan and þone andrisnlican cyning, Ll. Th. ii. 396, 13. Add

Linked entries: an-drysenlic -drysnlic

un-brosnigendlic

Entry preview:

Add: of material or non-material objects In þǽre wísan mæg beón ongyten hwylc seó cýþnes byþ in þám unbrosnend-lican lífe ( in illo incarruptibili vita), Gr. D. 312, 7

Linked entry: un-gebrosnendlic

bærnes

Entry preview:

Add: bærn-ness Hé ꝥ tácen þǽre bærnnesse (signum incendii) on his sculdre bær, Bd. 3, 19; Sch. 281, 13. Hí bærnesse gefeoht timbredan incendia bellorum struere, Sch. 280, 2

heonan

afterwardsfrom now

Entry preview:

Mín hláford gewát heonan of leódum ofer ýða gelác, Kl. 6. where distance is measured or direction determined Nis þæt feor heonon mílgemearces þæt se mere standeð, B. 1361: Gen. 2279: 2513.

bismerian

(v.)
Entry preview:

Hé þá biscepas for þǽre sægene swíþe bismrade irridens eos, 3, 10; S. 140, 2. Hé hine bismerode adortus est ilium contumeliis, Bt. 18, 4; F. 66, 28. Hié hine on þǽm tǽldon and bismrodan, ꝥ ..., Bl. H. 215, 9.

þegen-gilde

(n.)
Grammar
þegen-gilde, es; n.
Entry preview:

The wergild for a thane Gyf þrǽl þegen fullíce áfylle, licge ǽgylde; and gyf se þegen þæne þrǽl, ðe hé ǽr áhte, fullíce áfylle, gylde þegengylde, Wulfst. 162, 10

semnend-lic

(adj.)
Grammar
semnend-lic, semmended-lic; adj.
Entry preview:

In þǽre fǽrlican (symnenlican and fǽrlican, v. l.) wafunge in subito stupore, 284, 23

Linked entry: symnen-lic

sundor-wíc

(n.)
Grammar
sundor-wíc, es; n.
Entry preview:

A dwelling standing apart, remote from others Getimbrede hé sundurwíc nóht feor fram þǽre cyricean fecerat sibi mansionem non longe ab ecclesia remotiorem, Bd. 4, 3; Sch. 351, 4

un-fægerness

Entry preview:

Ꝥ hálige wîf ne ondréd hire náht þǽre útran scame and unfægernesse sancta mulier nihil exterioris deformitatis (cf. valde ignea conspersio corporis inerat) timuit, Gr. D. 379, 15. Add

be-willan

(v.)
Grammar
be-willan, p. de
Entry preview:

Wylle oþ sié twǽde bewylled þæs wóses, ii. 38, 11. Wylle on cetele oþ ꝥ se wǽ. a sié twǽde on bewylled, 332, 17: 966, 31. Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27

Linked entry: willan

cearcian

(v.)
Entry preview:

Þá téð, þe nú on oferǽte blissiað, sceolon þǽr cearcian on pínungum, Hml. Th. i. 530, 32. Ne gestilde nǽfre stefen cearciendes wǽnes, Lch. iii. 430, 33. Cearciendum crepante i. sonante (naucleri portisculo ), An. Ox, 31: 3, 20.