Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mengan

(v.)
Entry preview:

Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan, Hml. Th. i. 352, 6.

á-hwǽr

(adv.)
Grammar
á-hwǽr, -hwár, -hwér, -wér; adv. [á always, ever, every; hwǽr where] .

everywheresomewhereanywhereuspiamalicubiusquequaquein any wisequoquo modo

Entry preview:

everywhere, somewhere, anywhere; uspiam, alicubi, usquequaque Ne mæg ic hine áhwǽr [ uspiam ] befleón, Ps. Th. 61, 6. Ne forlǽt ðú me áhwǽr eorþan, oððe ǽghwanan non me derelinquas usquequaque, Ps. Lamb. 118, 8: Ps.

ést-mete

(n.)
Grammar
ést-mete, es; m.

Delicate meat, dainties, luxuriesdelĭcātus cĭbus, daps, dēlĭciæ

Entry preview:

Seó wuduwe ðe lyfaþ on éstmettum. heó ne lyfaþ ná, ac heó is deád. Ðeós Anna, ðe we embe sprecaþ, ne lufude heó ná éstmettas, ac lufude fæstenu the widow who liveth in luxuries, she liveth not, but she is dead.

irfe-gewrit

(n.)
Grammar
irfe-gewrit, es; n.

a willtestament

Entry preview:

Writing concerning an inheritance, a will, testament Ac hit gelamp ðæt Æðelréd cingc gefór ðá ne cýðde mé nán mann nán yrfegewrit ne náne gewitnesse ðæt hit ǽnig óðer wǽre bútan swá wit on gewitnesse ǽr gecwǽdon but it happened that king Ethelred died

swebban

(v.)
Grammar
swebban, p. swefde, swefede; pp. swefed.
Entry preview:

Ne móton wyt wrecan torn Godes, swebban synnig cynn, Cd. Th. 152, 35 ; Gen. 2531

Linked entry: swefan

þrístlíce

(adv.)
Grammar
þrístlíce, þrístelíce; adv.

Boldlyconfidently

Entry preview:

MS.) ne eahtigen admonendi sunt subditi, ne praepositorum suorum vitam temere judicent, Past. 28; Swt. 196, 1. Oft þeóf þrístlíce sorgleáse hæleð forféhð, Exon. Th. 54, 21; Cri. 872.

unriht-hǽman

(v.)
Grammar
unriht-hǽman, p. de

To cohabit unlawfullyto commit adultery or fornication

Entry preview:

Skt. 10, 12, Ne unrihthǽm ðú non adulteris, l0, 19: Homl. Th. ii. 208, 15. Ne unrihthǽme ðú non moechaberis, Deut. 5, 18: Mt. Kmbl. 5, 27. Fram unrihthǽmendum mæssepreóste a fornicante presbytero, L. Ecg. C. 17, tit.; Th. ii. 128, 29

árfæstnes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, þæt hé ne árige his underþeóddum ne his gelícum, Wlfst. 59, 16

án-setla

(n.)
Grammar
án-setla, an; m.
Entry preview:

Feórþe cyn is þára þe hý under leásum híwe ánsetlan teliaþ . . . ne wyrþ nǽfre fulfremed sé þe on þus níwan anginne ánsetla beón wile . . . Nán man ne dear for árwyrðnesse þæs ánsetlan leahtras tǽlan, R. Ben. 134, 22 — 135, 18

ge-nípan

Entry preview:

Þǽr niht ne genípð (genimð? v. ge-niman; d) nǽfre þeóstra þæs heofenlican leóhtes scíman, Dóm. L. 253

ge-stihtung

Entry preview:

Ðæt wille ic gecýþan, þæt þá rícu of nánes monnes mihtum swá gecræftgode ne wurdou, ne for nánre wyrde, buton from Godes gestihtunge ut omnia haec Dei judiciis disposita, non autem humanis viribus, aut incertis casibus accidisse perdoceam, Ors. 2, l ;

ge-þeówian

(v.)
Entry preview:

Ben. 111, 2. to reduce to servitude Ne ǽnig man óðerne on unriht ne geþeówige, Wlfst. 70, 6. Halwun freóde Hægelflǽde hire wimman ... Críst him wurðe wráð þe hí hǽfre geþýwie, Cht. E. 253, 17.

tó-sleán

Entry preview:

Add Ne þúhte þæs tweó ꝥ gif ꝥ stánclif feólle, ꝥ hit ne tóslóge ꝥ scræf ( specum destrueret ), Gr. D. 213, 21. Syndon hús tóslægene (-slag-) eversae domus, 134, 8. Add Hé tóslóh (tóbræc, v.l.) þá locu þǽre cyste claustra arcae comminuit, Gr.

ge-ǽbiligan

Entry preview:

Ic hálsige þé ꝥ þú ne beó geǽbylged ongén þíne þeówene, Hml. S. 30, 349. Add

hlimman

(v.)
Grammar
hlimman, p. hlamm; pl. hlummon

To sound, roar [as the sea], clang, clash

Entry preview:

Ic ne gehýrde bútan sǽ hlimman I heard nought but the sea roaring, Exon. 81 b; Th. 307, 4; Seef. 18

Linked entries: hlemman hlimme

hrace

(n.)
Grammar
hrace, an; f: hraca, an; m.

The throat

Entry preview:

Ne hí on hracan áwiht hlúde ne cleopiaþ non clamabunt in gutture suo, Ps. Th. 134, 19. Ne him gást on hracan eardaþ neque est spiritus in ore eorum, 113, 16. Swille ða hracan let him swill the throat, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 24, 27.

á-nídan

Entry preview:

Ne ánýd þú ne repellas, 26. with adverb Ic út ánýde elimino, foras ejicio, expello, Wrt. Voc. ii.143, 7. Heó út ánýdeþ þá untrumnysse, Lch. i. 202, 8: 248, 14. Hé fram him lufa áweg ánýt ( repellit ), Scint. 28, 13.

Linked entry: á-nýdan

ece

Entry preview:

Nis þǽr ( in heaven ) ǽnig sár geméted, ne ádl, ne ece, Bl. H. 25, 30. Heora sina forscruncon . . . ꝥ hí hrýmdon for ece, Hml. S. 35, 318. Hé biþ ece hál, Lch. ii. 308, 2. Manig man hæfþ micelne ece on his eágum, Lch. ii. 32, 4. Wiþ bánece . . .

ge-dwelian

(v.)
Entry preview:

Ne mæg nán man þæs gedwæligan aeque novi. Nom in utroque nihil fallor, Solil. H. 21, 11. trans.

tilian

(v.)
Grammar
tilian, <b>.
Entry preview:

Ðæt hé hine selfne ne forlǽte, ðǽr hé óðerra freónda tilige ne proximos juvando se deserat, Past. 463, 4. add: to strive for Wá ðám mannum þe eorðlicum spédum tiliað and strýnað, Verc. Först. 120, 16. <b>VII 1.