Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cneordlǽcan

Entry preview:

Gr. 154, 5. to study, endeavour earnestly Hycge hé and gecneordlǽce þæt hine mon lufian mæge swíþor þonne ondrǽdan studeat plus amari quam timeri, R. Ben. 121, 11. Gecneordlǽcan exercere i. studere (afféctum erga suorum obsequia principum ), An.

ge-dreccednes

Grammar
ge-dreccednes, <b>ge-drecednes</b>.
Entry preview:

Ðá sǽde hé þæt swilce earloð-nessa and swylce gedrecednessa sculan geweorðan swilce nǽfre ǽr ne gewurdan ( erit tribulatio magna qualis non fuit ah initio mundi usque modo, Mt. 24, 21), 81, 3. Gedrecednessum (gedrecenyssum, Hpt.

ge-twinn

(adj.)
Grammar
ge-twinn, adj.
Entry preview:

Þæt getwinne mage habban oxan ut geminos possit habere boves, Wülck. Gl. 254, 7. as numeral; bini, duo Ǽnlípige singuli, getwinne bini, Ælfc. Gr. 2, 13, 14. Sum getel bið ǽfre menigfeald ... bini getwynne oððe twám and twám, 284, 6.

ge-untrumian

(v.)
Entry preview:

</b> of bodily weakness, ill-health :--- Gif hyra hwylc geuntrumad biþ þæt hé ciricean gegán ne mæge, R. Ben. 140, 19. Wearð hé geuntrumod and gewát tó heofenan ríce, Hml. Th. ii. 348, 4. Yfele geuntrumed and orwéna lífes, Hml. S. 3, 300.

eástane

(adv.)
Grammar
eástane, (-ene); adv.
Entry preview:

Þonne hé eft wǽre eástane (-ene, v. l. ) hámweard, 6, 31; S. 286, 10. marking direction of measurement, v. eástan, Þá beorgas onginnað ǽrest eástane of þǽm gársecge and þonne licgað west*-*ryhte, 1, 1; S. 14, 8.

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

Hé hét þæs scræfes ingang ðǽr hí inne lágon eall hit mid weorcstánum forwyrcan ... Hé clypode: 'Hí man mid weorcstáne on ǽghwilce healfe ðǽrinne forwyrce, ꝥ hí sunnan leóman nǽfre lengc ne geseón,' Hml. S. 23, 315-24. Hé hét ꝥ scræf forwyrcan, 758.

Gota

Entry preview:

Wisle lond, and be-eástan þǽm sint Datia, þá þe iú wǽron Gotan, Ors. 1, 1; S. 16, 18. Hú Bonefatius þám Gotan gefyllde þá flaxan. Hit gelamp ꝥ him cómon twégen men tó of Gotena þeóde, þá sǽdon ꝥ hí tó Rauennan faran woldon, Gr. D. 66, 3-7. Add

hund-feald

Grammar
hund-feald, [In the first passage perhaps hundfealdgetel should be read. v. þúsendfeald-getel.]
Entry preview:

Add: — Heó næfð þone wurðmynt þæs hundfealdan wæstmes, Hml. A. 34, 250. Hé underféhð þá méde be hundfealdum edleáne, 15, 51. Hundfealde méde, 21, 186 : Hml. Th. i. 148, 18.

líþe

Entry preview:

Ealle þá gesetnessa þe þǽr tó stronge wǽron and tó hearde hé hié ealle gedyde leóhtran and líþran, Ors. 5, 12 ; S. 244, 16. v. freónd-, meolc-líþe. Add

leófan

Entry preview:

A word seems missing, and it might be suggested by 43l. þær Israéla ǽhta wǽron, and the line might read: Áhton Israela, &amp;c. Cf. too eorlas Israéla for a similar half line

mynster

Entry preview:

Wæs se abbud gehádod tó þǽm mynstre þe Eádgár cyning mid munecum gesette, Lch. iii. 438, 26. Þes þeáw lange on Angelcynnes mynsterum forþweard wæs, 434, 20. Hé began georne mynstera wíde geond his cyneríce tó rihtlǽcynne, 440, l.

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts. 103, 2071.

áþum

a son-in-lawa brother-in-law

Entry preview:

Th. i. 478, 26: ii. 24, 30. a brother-in-law, Chr. 1091; P. 226, 22. uncertain: Þǽr wæs of-slægen Æðelstán þes cynges áðum (Fl. Wig. says gener, Hen. Hunt. sororius), v. P. ii. 188), Chr. 1010; P. 140, 10

gifu

(n.)
Entry preview:

Seó geofu wæs bróht for þǽre synne þæs ǽrestan wífes. . . . Heó wæs mid gife ge-fylled, and seú synn wæs ádílegod, Bl. H. 5, 4, Wæs his heorte innan þurh Godes gifu onbryrdod, þæt hé wéstenes gewilnode, Guth. 18, 24.

ge-wyrmsed

(adj.)
Grammar
ge-wyrmsed, ge-wyrsmed; adj.
Entry preview:

Lǽcedómas wiþ þǽre lifre wunde þonne se swile gewyrsmed tóbyrst, Lch. ii. 202, 14. Wiþ innan gewyrs-medum geswelle, 6, 27 : 72, 21

Linked entries: wyrmsan ge-wyrsmed

húsel-fæt

Entry preview:

Add: — Nelle wé ꝥ in cyrcean mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is hálige béc, and húselfata, and mæssereáf . . . Ll. Th. ii. 406, 33

mæsse-þegnung

(n.)
Grammar
mæsse-þegnung, e; f.
Entry preview:

the service of mass On óþran dagan on þǽre fíftan tíde and sixtan and seofoþan nis ná niæsseþénung álýfed, ac man mót swíðe wel mæssan singan on ǽrnemorgen, Angl. xi. 8, 15

unriht-crafing

(n.)
Grammar
unriht-crafing, e; f.
Entry preview:

Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge þá and ǽfre mó, Cht. Th. 633, 16-28

Linked entry: crafing

ge-reccan

Entry preview:

Ic þæs wísce þæt wegas mine on ðínum willan weorþan gereahte utinam dirigantur viae meae, Ps. Th. 118, 5. Geræhte, Gú. 740. (3a) to correct :-- Gerecð corrigit (qui rectus est corrigit viam suam), Kent.

un-lytel

(n.)
Grammar
un-lytel, es; n.

No small amountmuch

Entry preview:

Hé lǽfde þære wudewan unlytel on feó and on óðrum ǽhtum, Homl. Ass. 108, 200: Chr. 921; Erl. 106, 14