Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leger

Entry preview:

Add Sé þe þæt ne can, ǽr hé hit geleornige, ne hé rihtlíce ne bið húsles wyrðe . . . ne furðon clǽnes legeres æfter his forðsíðe, Wlfst. 302, 8. Ðá beád se bisceop his wer þám cynge.

móna

Grammar
móna, <b>. I.</b>
Entry preview:

Æfter sunnan setlgange, ǽr mónan úpryne, i. 330, 18. Add Swá hwǽr swá þe móna byð feówertýne nihta eald, Lch. iii. 244, 11

hæslen

(adj.)
Grammar
hæslen, adj.

Of hazel

Entry preview:

Of hazel Genim æt fruman hæslenne sticcan oððe ellenne wrít ðínne naman on ásleah þrý scearpan on gefylle mid ðý blóde ðone naman weorp ofer eaxle on yrnende wæter and stand ofer ðone man ða scearpan ásleá ðæt eall swíginde gedó take, to begin with,

hátheort-nes

(n.)
Grammar
hátheort-nes, -ness, e; f.

Wrath, anger, fury, rage, fervour, zeal

Entry preview:

Sió hátheortness ðæt mód gebringþ on ðæm weorce ðe hine ǽr nán willa tó ne spón mentem impellit furor, quo non trahit desiderium, Past. 33, 1; Swt. 215, 8.

þyrel

(n.)
Grammar
þyrel, (from þyrhel, v. þurh), þyrl, es; n.

A hole made through anythingan apertureorifice

Entry preview:

Ðæt ísen ( a scythe ) becom swymmende tó ðam snǽde and tó ðam ðyrle ðe hit ǽr of ásceát, Homl. Th. ii. 162, 14. Swá swá mon melo sift; ðæt melo ðurhcrýpþ ǽlc þyrel, Bt. 34, 11; Fox 152, 2. Þurh nǽdle þyrel (ðyril, Lind.) per foramen acus, Mk.

Linked entries: þirel þyrl

sceand-líc

(adj.)
Grammar
sceand-líc, j adj.

infamous, base, viledisgraceful, foul, shameful, obscene disgraceful

Entry preview:

Ǽlc óðerne æftan heáweþ mid scandlícan onscytan, Wulfst. 160, 5. Hé sang scandlícu leóþ, and plegode scandlíce plegan, Shrn. 121, 10. Sceondlícum corruptibilibus, Rtl. 24, 36.

ge-beódan

Entry preview:

Hé him ǽt gebeád, Ph. 401. Ne sceal him mon ánne mete gebeódan, ac missenlice, Lch. ii. 240, 15. of non-material objects, to offer a condition, homage, respect, &amp;c. Wurþmynt gebeódan, Hml. S. ii. 8. Úrum Hǽlende hyldo gebeódan, Ps.

buter-geþweor

(n.)
Grammar
buter-geþweor, es; n.
Entry preview:

Butter-curd, what is coagulated, butter; butyri coagulum, butyrum Buter-geþweor ǽlc and cýsgerunn losiaþ [MS. losaþ] eów butyrum omne et caseus pereunt vobis, Coll. Monast. Th. 28, 19

Linked entry: ge-þweor

féster-man

(n.)
Grammar
féster-man, es; m.

A foster-manbondsmansecurityfĭdĕjussor

Entry preview:

A foster-man, bondsman, security; fĭdĕjussor Ǽlc preóst finde him xii féstermen let every priest find for himself twelve bondsmen, L. N. P. L. 2; Th. ii. 290. 15

un-geandet

(adj.)
Grammar
un-geandet, un-geandett; adj.

Unconfessed

Entry preview:

Unconfessed Ðæt gé nǽfre ne lǽton ǽnige synne ungeandet ... ðæt gé lǽton ǽnig ðing ungeandett ... ðæt se deófol eów náge náht on tó bestelenne ungeandettes, Wulfst. 135, 9-32

Linked entry: ge-andettan

á-birgan

Entry preview:

Heora ǽlc ábyrige ðæs háligwæteres. Ll. Th. i. 226, 24. with acc. Hé ábyrgde ðá forbodenan fictreówes blǽda, Sal. K. 182, 34

Linked entry: a-byrgan

for-mogian

(v.)
Grammar
for-mogian, p. ode

To decay

Entry preview:

To decay Sume cwǽdon ꝥ se líchama þe ǽne bið formogod and tó dúste gewend and wíde tósáwon, ꝥ hé nǽfre eft tógædre ne cóme, Hml. S. 23, 375

Linked entry: mogian

ge-staþolung

Entry preview:

Ǽlc endebyrdnes on mynstre sceal been ge-healden . . . be þæs abbodes gestaþelunge (at abbas constituent), R. Ben. 113, 23

in-bláwan

Entry preview:

Gif ǽnig sý inbláwen on þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 20

on-setl

(n.)
Grammar
on-setl, es; n.
Entry preview:

Cf. setl; Hê þæt hors mid his onsetle him sylfum tô æ̂hte æ̂r gehâlgode equum juri suo sedendo dedicaverat Gr. D. 183, 16. Cf. on-sǽte

uppe-land

(n.)
Grammar
uppe-land, es; n.

Up-countrycountry as opposed to townrural districts

Entry preview:

Up-country, country as opposed to town, rural districts Ðæt ǽlc man ðe wǽre unníðing sceolde cuman tó him of porte and of uppelande, Chr. 1087; Erl. 226, 3

strica

(n.)
Grammar
strica, an; m.
Entry preview:

a stroke of a pen, a tittle, a mark, line Ánatrica oððe án stæf ðære ealdan ǽ ne biþ forgǽged iota unum aut unus apex non praeteribit (Mt. 5, 18), Homl. Th. ii. 200, 1: Jud. 15. Strican ł mærcunge characteres Hpt. Gl. 473, 13.

burg

(n.)
Grammar
burg, burh, burhg, buruh (-ug, -ig), byrg, byrig; gen. byrig, burge, burhge, burcge; dat. byrg, byrig, byrh, burh; n. acc. pl. byrg, byrig, burh, burga, burha; gen. pl. burga, burha; dat. pl. burgum, burhum, byrgum.
Entry preview:

Hé tówearp ðá burg æt Hierusalem destruxit muros Ierusalem, 311, 6. Byrgum tómiddes þǽr þá ǽrendracan synd Godes inter apostolicas arces, Dóm. L. 284. <b>I a.

fandian

(v.)

to tryto temptto tryto trytastefeelto tryto visittemptprovokeattempt

Entry preview:

God áfandað þæs mannes, ná swilce hé nyte ǽlces mannes heortan ǽr hé his fandige, Scrd. 23, 2. to tempt: Se lytega fiónd wile fondian ǽlces monnes mid ðǽre úpáhæfennesse for gódum weorcum, Past. 465, 9. where a (doubtful) point is to be determined, the

feran

Grammar
feran, l. féran,

to go onproceedto farego onsucceedto comebe derived

Entry preview:

Férde ǽlc man him hám, Chr. 1016; P. 147, 24. Hí him férdon onbúton swá swá hí sylf, woldon, 1001; P. 133, 27.