leód
Entry preview:
Gelamp on þǽre leóde gewinn, Hml. Th. ii. 502, 3. Hé þám cyninge and his leóde bodade, 128, 21. Hé gecyrde tó his ágenre leóde, i. 400, 15. Þás land syndon Créca leóde, Ors. 1. 1; S. 22, 12. Add
on-drǽdendlic
Entry preview:
Add: tremendous Ic eów bidde ðurh þæne ondrǽdendlican dómes dæg, Hml. A. 145, 41. fearful, in terror Wearð eorþbeofung . . . Hié þeah swá ondrǽdendlice (andrǽdende, v. l.) gebidon terra tremuit.
réþ-ness
Entry preview:
</b> add Þǽra Langbeardna réðnes ( saevitia ) byð gemetegad þurh his gife, Gr. D. 234, 1. Sealde hé bysne his folgerum ꝥ hí móston forbúgan réðnysse, Hml. A. 72, 176
Linked entry: hréð-ness
sceád-wís
Entry preview:
Mid hú sceádwísre lufe manncynna ealdor for úre edstaðelunge þǽre róde gealgan underféng, Hml. Th. i. 588, 88
scyttel
Entry preview:
Se scyttel (scyttels, v. l. ) ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 419. Hé þá cyrican beleác and mid scyttelum (scyttelsum, v. l.) besceát . . . wurdon þá scyttelas onweg áworpene ecclesiam clausit, seris munivit. . . abjectis seris, Gr.
á-wlacian
To grow lukewarm
Entry preview:
Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20
ge-tǽlan
Entry preview:
Ꝥ heora mód hæfde hwæthugu þæs þe hit mihte hit sylf big getǽlan ut eorum animus habeat unde se ipse reprehendat, Gr. D. 204, 3. Sé ðe óðerne tǽlan wille . . . beðence hé hwæðer hine ne mæge ǽnig man getǽlan, Wlfst. 233, 23.
cræft
Entry preview:
Þæne mænifealdan cræft multiformem (favorum) machinam, An. Ox. 120. Cræftas machinas, 1668. v. circul-, gedwol-, gramati(s)c-, meter-, morþ-, swég-, tæl-, tów-, wicg-, wynde-cræft
fals
Entry preview:
Ꝥ deófol his falses tó fela ongemang þǽre heorde ne gesáwe. Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man mǽst falses lufað, Ll. Th. ii. 312, 26-29. Buton ǽlcon false, Wlfst. 272, 3. Add
ge-swógen
Entry preview:
Hé né gýmde nánes lenctenes fæstenes, ac began tó etenne; hé feóll þá æt þǽre forman snǽde under becc geswógen, Hml. S. 12, 63. þ hié sýn sóna geswógene, gif hié þone mete næbben, Lch. ii. 196, 10. Add
ge-bryttian
Entry preview:
Wé sculon him gefremman and gebryttian hwylcnehuga dǽl þǽre bróðorlican lufan debemus ei aliquid caritatis impendere, Gr. D. 345, 24. Gebryttodre inpensa, Wrt. Voc. ii. 45, 9
Linked entry: bryttian
ealdor-dóm
Entry preview:
Mk. p. 4, 8. of things Swylce eác be ðám heán muntum and dúnum, þá þe heáh standað ofer ealne middaneard, þá hwæðere wíte habbað þæs ealdordómes, þæt heó beóð genehhe mid heofonfýre geþreáde, Wlfst. 262, 14.
hlinc
ridge
Entry preview:
Andlang hlinces on þæt súþheáfod; þonne ádúne on þæt slæd, 414, 2. Of hlinces heáfod, 420, 27: v. 217, 21. On ðæs hlincæs norðændæ; ðæt andlang hlincæs súð on ðæs cumbæs heáfod; ðonon on ðæs hlincæs wæstændæ, 242, 30-33.
á-hwǽnan
Entry preview:
Þæt hí wydewan and steópcild tó oft ne áhwǽnan, ac georne hý gladian, 309, 3: Ll. Th. i. 326, 25. For ðisum wearð Theodosius þearle áhwǽned, and hé his líc for ðǽre sárignysesse mid wácon reáfe scrýdde . . .
Linked entry: hwǽnan
beór
Entry preview:
Beóres tácen is þæt þú gníde þíne hand on þá óþre, Tech. ii. 125, 21. Ne dranc hé beór ne ealu ne nán ðǽra wǽtan ðe menn of druncniað, Hml. Th. ii. 38, 6. Biór siceram, Knt. Gl. 1128. Beár, Lk. L. R. i. 15
dys-lic
Entry preview:
Dyslic bið þæt hwá woruldlice spéda forhogige for manna herunge and beó on Godes dóme geniðerod, Hml. Th. i. 60, 32: Bt. 34, 3; F. 136, 28. Dys(e)lic dyrstignes. v. dyrstignes. Hit ðincð ungelǽredum mannum dyselig tó gehýrenne, Hml. Th. i. 94, 35.
ge-metan
Entry preview:
I a. with dimensions as object Beó þǽr gemeten nygon fét, Ll. Th. i. 226, 12. to apportion by measure Gemet ꝥte metende gié biðon eft gemeten iúh bið, Lk. L. 6, 38. (Goth, ga-mitan: O. H. Ger. ge-mazzon.)
ge-brosnian
Entry preview:
., and odd: in a physical sense Ðú ne geðafast þæt mín líchama gebrosnige (nec dabis sanctum tuum videre corruptionem, Ps. 16, 10), Hml. Th. ii. 16, 27. Ðonne ðín flǽe; gebrosnod, Past. 249, 14: 251, 9. Míewíc syndon gebrosnode and gemolsnode, Bl.
ge-þyldigian
Entry preview:
To be patient, have patience Ðá ábǽdan hý uneáðe þæt mon geðyldgode sume hwíle, Wlfst. 100, 8. Bisceopum gebyrað, gyf ǽnig óðrum ábelge, ꝥ man geþyldige oð geférena sóme, Ll. Th. ii. 316, 34
ge-fréfran
Entry preview:
Þæs cildes dreórignysse gefrefrian, ii. 134, 19 : i. 338, I. Hé wæs gefréfred solatur, An. Ox. 2279