Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weoruld-hád

Entry preview:

Add: a secular rank or order Þeán þe ús ná ne lyste tó þǽre sprǽce gecyrran, wé becumað genýdde tó ðǽre for gewille þára woruldháda (worldly men, cf. weoruld-mann; ), Gr. D. 209, 24

fóda

victualsprovisionssustenancesupport

Entry preview:

Se eorðlica líchama behðfað þæs fódan, i. 252, 27. Fódan uictus, An. Ox. 3862. 'Hé beád ús nýtena fódan (cf. ðrý berene hláfas, 2), underfó hé gærs.'

dengan

(v.)
Grammar
dengan, p. de
Entry preview:

To ding, beat, strike Ǽlcum gemete ne sceal árung beón þǽre gyltendan geogoðe, ac swíðor man sceal heora sídan mid gierdon gelómlíce dencgan ( sed potius eorum latera virgis assidue tundenda sunt ), Nap. 17

Linked entry: dencgan

forþ-þegen

(n.)
Grammar
forþ-þegen, es; m.
Entry preview:

A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann

ge-swellan

(v.)
Entry preview:

Gif se geswollena mon on þǽre lifre swá áswollen gebít, 200, 22. Wiþ geswollenum sáre, 202, 5. [O. H. Ger. ge-swellan tumere, tumefierí.]

gebyrd-boda

(n.)
Entry preview:

Summo de throno . and þǽre clǽnan . Clara voce . þe gebyrdboda (þá gebyrd bodade?) . bona voluntate . ꝥ heó sceolde cennan . Christum regem, Dóm. L. 36, 17. (?)

lang-wyrpe

(adj.)
Grammar
lang-wyrpe, adj.
Entry preview:

Oblong Gyf þú hwilce langwyrpe bóc habban wille, þonne strece þú þíne wynstran hand and wege hí, and sete þíne swýþran ofer þínne wynstran earm be þǽre bóce læncge, Tech. ii. 119, 13

rimpan

Entry preview:

</b> Add:to last passage after eá (in Ríne þǽre eá, Riine þa eae, v. ll. )

sunne

Entry preview:

Add Swá swá under ánum leóman þǽre sunnan (ánum sunnan leóman, v. l.) velut sub uno solis radio, Gr. D. 171, 13: 172, 22. <b>I a.</b> add:

weorold-níd

Entry preview:

Hé tó his woroldneóde dyde þǽra þearfena fódan alimenta pauperum suis aptauit usibus, Chrd. 51, 32. Sý ǽlc hýrsunmys an woroldneódum cáflíce gefylled omnis obedientia in seculi necessitatibus strenue peragatur, 93, 9. Add

weorold-þegnung

(n.)
Grammar
weorold-þegnung, e; f.
Entry preview:

Secular service ÞÁs ne beóð náðer ne an woroldþénuncgum (secularium officiorum studiis) mid lǽwedum mannum, ne mid preóstum an þǽre godcundan ǽwfestnysse, Chrd, 77, 34. Áworpan hí woruldþénuncga secularia officia abjiciant, 76, 35

deófol

Entry preview:

Þæt deófol cwæð tó þam folce, Bl. H. 243, 2, 4, 9, 14. Ꝥ wæs þæt deófol ꝥ seó þeód hyre for god beeódon, and hí nemdon þone Astaróþ, Shrn. 120, 31. Forlét se deófol (diówl, L., ꝥ deóful, R. diabolus ) hine, Mt. 4, 11.

help

Grammar
help, hylp (an i-stem noun? Cf. u-grade forms, hulpa, hulfa in O. L. Ger. and O.H.Ger. But cf. also hylpan = helpan):

helpassistancesuccouran aida thinga placea refugea cureremedy of disease

Entry preview:

Heó þæt cild gebaer eallum middangearde tó sóðan helpe, Wlfst. 22, 10. Ic helpe tó þé holde gelýfe ad te confugi. Ps. Th. 142, lo: Sae. 291: Vald. 2, 27.

Linked entry: helpe

for-beran

to bearenduresustainto bear withtolerateto bear withput up withto do withoutto abstain fromdesist fromto abstainto restrain

Entry preview:

Lege tó þǽm setle swá ðú hátost forberan mæge, iii. 30, 20. to bear with, tolerate, not to stop Hí setton mé ín edwít þæt ic eáðe forbær rúme regulas, Gú. 459.

Linked entries: fór-beran fóre-beran

dæg

(n.)
Entry preview:

Ys on bócum geteald tó ánumdæge fram þǽre sunnan úpgange oð ꝥ heó eft becume þǽr heó ǽr úp stáh on þám fæce synd getealde feówer and twénti tída, Lch. iii. 236, 3. On þám forman dæge dagena ealra, Hy. S. 4, 2. Dæge ǽr pridie, Wrt. Voc. ii. 68, 50.

þæran

(v.)
Grammar
þæran, (? þærran)
Entry preview:

to dry, wipe Hé ðá hét geótan wæter on mundleów and ongan his þegna fét þweán and þæran (other MSS. have þar an, þær ana; the Latin in Jn. 13, 5 is extergere.

Linked entries: þerran þirran

ge-mǽrian

(v.)
Grammar
ge-mǽrian, p. ode
Entry preview:

Þú hæfst ǽgþer gedón ge ðá gesceafta gemǽrsode (-mǽrode 1: the corresponding metre has: Ðú þǽm gesceaftum mearce gesettest, Met. 20, 89) betwux him ge eác gemengde, Bt. 33, 4; F. 130, I

Linked entries: mǽran ge-mǽran

gearolíce

(adv.)
Entry preview:

Add: <b>geare-líce, gear-líce</b> well. of sight, perception Þá mihte hé mid þan óþron geseón, and on þám inne hé gearlíce oncneów hwæt þǽr inne wæs, Guth. 98, 5. of knowledge, understanding Ic habbe gearolíce (cúðlíce, v. l. ) ongyten ꝥte

gyrdels

Entry preview:

Hyt byð tósliten, swá wæs Abdias gyrdels þæs wítegan (cf. ? com-putruerat lumbare, Jer. 13, 7), Lch. i. 328, 3. Tó gyrdylse ad cingulum, An. Ox. 3767.

hind

Entry preview:

Cwæð se cyning tó hire hwylcne dǽl þæs landes hió onfón wolde hyre bróðrum tó wergilde. Hió cwaeð ꝥ hió his ná máran ne gyrnde þonne hire hind útan ymbe yrnan wolde þe hire ealne weg beforan arn ðonne hió on ráde wæs . . .