Thráceas
Entry preview:
In other passages Latin forms occur, Traci, Thraci :-- Be westan ðære byrig sindon Traci, 1, 1; Swt. 22, 8. Hé wæs farende on Thraci and hié tó him gebígde Thracas domuit, 3, 9; Swt. 124, 9: 4, 11; Swt. 204, 16.
Lunden
Entry preview:
On Paules byrig binnan Lundene, C. D. iv. 290, 15. On Súðrian wið Lundenne, iii. 349, 36. Hér wæs micel wælsliht on Lundenne, Chr. 839 ; P. 64, 3. Gemát on Lunden, 1050; P. 171. 37. Aƀƀ tó Lunden, 38. Hí on þá burh Lundene ( or gen. ?)
ful-gehende
Full nigh ⬩ very near ⬩ valde prŏpe
Entry preview:
Full nigh, very near; valde prŏpe Hine man byrigde ðám stýple fulgehende, on ðám súþ-portice he was buried very near the steeple, in the south porch, Chr. 1036; Erl. 165, 38; Ælf. Tod. 19
Linked entry: ge-hende
æt-bredendlíc
Taking away ⬩ ablativus
Entry preview:
Fram ðære byrig ic rád ab illa civitate equitavi.
ge-healdsumnys
A keeping ⬩ observance ⬩ preservation ⬩ abstinence ⬩ custōdia ⬩ observātio ⬩ conservātio ⬩ abstĭnentia
Entry preview:
A keeping, observance, preservation, abstinence; custōdia, observātio, conservātio, abstĭnentia We rǽdaþ on bócum, ðæt ðeós gehealdsumnys wurde arǽred on ðone tíman ðe gelamp on ánre byrig ðe Uigenna is gecweden micel eorþstyrung we read in books, that
mǽtan
Entry preview:
Hé nán þincg þǽre byrig ne cúþe gecnáwan . . . and hé wundrigende þóhte swilce hine on niht mǽtte . . . Hé cwæð: 'God gebletsige mé, hwæþer hit furþon sóð sý oððe hwæðer mé on swefne mǽte eall ꝥ ic hér geseó fǽrlices wundres, Hml. S. 23, 512-523.
munuc-hád
Entry preview:
Sum eald wíf in hálgum munucháde in þissere byrig wunode anus quaedam in sanctimoniali habitu constituta in hac urbe manebat 283, 5
samod
Entry preview:
Add Seó Godes gelaðung . . . férde eal samod of ðǽre byrig, Hml. Th. i. 402, 22. Add Gregorius ásende eác Agustine lác on mæssereáfum, and on bócum, and ðǽra apostola and martyra reliquias samod, Hml. Th. ii. 132, 9.
BÚR
A BOWER, cottage, dwelling, an inner room, storehouse ⬩ tabernaculum, conclave, casa
Entry preview:
A BOWER, cottage, dwelling, an inner room, storehouse; tabernaculum, conclave, casa Wiht wolde hyre on ðære byrig búr atimbran a creature would construct a bower for itself in the town, Exon. 108a; Th. 411, 26; Rä. 30, 5.
burg-leód
Entry preview:
Hé gelende tó þǽre byrig, and mid micle gefeán þára burgleóda ( ciuium ) onfangen wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 24. Siracussa cyning þára burgleóda rex Syracusanus, 4, 1; S. 158, 14. Buruhleóda oppidorum, ciuium, Germ. 392, 65. Burhleódum civibus, Hy.
ceaster-gewara
Entry preview:
Hé cóm tó þǽre byrig ... ðá ceastergewaran wundrodon, Hml. S. 24, 131: Shrn. 98, 33: 151, 34. Wé syndon þýne ceastergewaran, Ap. Th. 20, 1. Gé Tharsysce ceastergewaran, 26, 2. Godes ceastergewaran. Hml. Th. i. 38, 34.
Linked entry: ge-wara
ginne
Entry preview:
Wide, spacious, ample, broad (lands). having a large area Of þǽre ginnan byrig, Jud. 149. Seó æftre eá Ethiopia land and leódgeard beligeð úton, ginne ríce ( a broad realm ), Gen. 230.
á-þolian
To hold out under trial, ⬩ To put up with ⬩ endure ⬩ suffer
Entry preview:
Þá earman bearn ne mihton leng for sceame on þǽre byrig áðolian, ii. 30, 27. of things Ꝥ scyp byð gesund, gyf se streng áþolað, Shrn. 175, 23. Seó upfléring tóbærst... þæt hús eal ansund áðolode, Hml. Th. ii. 164, 5.
ful-wurþlíce
Full worthily ⬩ very honourably ⬩ dignissĭme
Entry preview:
Full worthily, very honourably; dignissĭme Hine man byrigde fulwurþlíce [fullweorþlíce. Th. 294, 21, col. 2], swá he wyrðe wæs they buried him very honourably, as he was worthy, Chr. 1036; Th. 294, 22, col. 1
Linked entry: full-weorþlíce
on-gildan
Entry preview:
Wearð Godes wracu on Róme . . . him wæs ungemetlic moncwealn getenge, þæt nán hús næs binnan þǽre byrig þæt hit næfde þǽre wrace angolden exoritur ultio . . . incredibilium morborum pestis extenditur: nulla domus fuit, quae non illa pestilentia correpta
fyrmest
excellent
Entry preview:
Nembroð fyrmest wæs æt þǽre getimbrunge þǽre byrig Babilonian Nemroth condendae Babyloniae auctor exstiterat, Angl. vii. 40, 380. On þám geférscipe wǽran þá fyrmestan Mellitus, . . .
wlitigian
to make beautiful ⬩ to grow beautiful
Entry preview:
Surt. 140, 1. 4. to grow beautiful Byrig fægriaþ, wongas wlitgiaþ (wlitigaþ, MS.), Exon. Th. 308, 33; Scef. 49
æt-gædere
Entry preview:
In passage from Met. 20, 160 insert mǽst after biþ, and add: marking association Him leófre wǽre þæt hié mid þǽre byrig ætgædere forwurdon þonne hié mon bútan him tówurpe, Ors. 4, 13; S. 210, 23. Hié ætgædere wǽron on heora gebedstówe, Bl.
wuldor-full
glorious ⬩ vainglorious
Entry preview:
Tó ðare wuldorfullan byrig Hierusalem, H. R. 7, 4. Wuldorfulle on mægðháde, Homl. Ass. 44, 499. Wuldorfulle lofu glorificum melos, Hymn. Surt. 57, 24. Babilonia ðe hwílon wæs wuldorfullost burh ealra burha, Wulfst. 194, 10. vainglorious.
Linked entry: wuldor
á-faran
Entry preview:
Siþþan Gallia út of þǽre byrig áfóran, 2, 8; S. 92, 28. Hié of þǽm londe áfóron, Chr. 794; P. 56, 4. Of Eádweardes anwalde áfaran, 918; P. 98, 23. Hé wæs út áfaren on hergaþ, 894; P. 86, 20. Hé wæs áfaren tó ðám castele, 1087; P. 224, 10.