Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

freóls-dæg

(n.)
Grammar
freóls-dæg, es; m.

A feast-dayfestival-dayfestus dies

Entry preview:

A feast-day, festival-day; festus dies Geneálǽhte freólsdæg azimorum, se is gecweden eástre appropinquābat dies festus azymōrum, qui dīcĭtur pascha, Lk. Bos. 22, l. On ðam freólsdæge in die festo, Mt. Bos. 26, 5. Gif hlaford his þeówan freólsdæge nýde

from-doe

Entry preview:

Giséne wérun swá fromdoe word ðás visa sunt sicut deleramentum verba ista, Lk. Skt. Rush. 24, 11

heofon-déma

(n.)
Grammar
heofon-déma, an; m.

A heavenly judge,

Entry preview:

A heavenly judge, Cd. 228; Th. 306, 4; Sat. 658

heófung-dæg

(n.)
Grammar
heófung-dæg, es; m.

A day of mourning

Entry preview:

A day of mourning Ða heófungdagas wǽron ðá gefyllede completi sunt dies planctus, Deut, 34, 8

íð-dǽde

(adj.)
Grammar
íð-dǽde, adj.

Easy to do

Entry preview:

Easy to do Hit wæs Gode ýðdǽde, ðá hé hit swá gedón habban wolde, Wulfst. 15, 18

lencten-dæg

(n.)
Grammar
lencten-dæg, es; m.
Entry preview:

A day in Lent Lengctendagum, L. C. E. 17; Th. i. 370, 3: Wulfst. 117, 15

mǽr-díc

(n.)
Grammar
mǽr-díc, e; f.

A boundary dike

Entry preview:

A boundary dike On ða mǽrdíc, Cod. Dip. Kmbl. iii. 378, 24. On ða ealdan mǽrdíc, 449, 10

mearc-díc

(n.)
Grammar
mearc-díc, e; f.

A ditch which serves as a boundary

Entry preview:

A ditch which serves as a boundary On ða ealdan mercdíc, Cod. Dip. B. i. 295, 7

mere-deór

(n.)
Grammar
mere-deór, es; n.

A sea-beast

Entry preview:

A sea-beast,Beo. Th. 1120; B. 558

mid-dæg

(n.)
Grammar
mid-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Mid-day Middæg sexta, Wrt. Voc. i. 53, 12: Coll. Monast. Th. 33, 33: Jn. Skt. 4, 6. Middæg meridies, Ælfc. Gr. 12; Som. 15, 46: Hymn. Surt. 16, 29. Ðæs middæges gereord, R. Ben. 65, 20 Tó middæges, 65, 18. Tó middæge at midday, Lchdm. iii. 218, 4, 6,

middel-dæg

(n.)
Grammar
middel-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Mid-day Syle drincan middeldagum, Lchdm. iii. 74, 6: L. M. 1, 15; Lchdm. ii. 56, 22. Hé ðonne on middeldagum inne gewunode, 1, 72; Lchdm. ii. 146, 13

middel-dǽl

(n.)
Grammar
middel-dǽl, es; m.

The middle

Entry preview:

The middle Ongén ðæm middeldǽle (other MS. middele) on ðæm eástende ad mediam frontem orientis, Ors. 1, 1; Swt. 10, 6

midne-dæg

(n.)
Grammar
midne-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Mid-day Se rehta geleáfa swé swé midnedæg fides velut meridies, Ps. Surt. ii. 201, 25. in another version of the same hymn : -- Clǽnnyss sý swá swá ǽrnemergen, geleáfa swá swá middæg, Hymn. Surt. 16, 27

norþ-dǽl

(n.)
Grammar
norþ-dǽl, es; m.

a northern partthe north

Entry preview:

a northern part Middaneardes norþdǽl Europa, Hpt. Gl. 512, 20. Sió hǽte hæfþ genumen ðæs súþdǽles máre ðonne se cyle ðæs norþðǽles hæbbe, Ors. 1, 1; Swt. 24, 29. Nú hæbbe wé áwriten ðære Asian súþdǽl; nú wille wé fón tó hire norþdǽle, Swt. 14, 6. Sittan

gewin-dæg

(n.)
Grammar
gewin-dæg, es; m.

A labourtrouble-daybattle-daylaboristribulationis diespugnæ dies

Entry preview:

A labour or trouble-day, battle-day; laboris vel tribulationis dies, pugnæ dies On gewindæge in the day of trouble, Ps. Th. 77, 42. Of gewindagum weorþan sceolde líf alýsed her life should be released from days of trouble, Exon. 74 b; Th. 279, 9; Jul

Linked entry: winn-dæg

geán-dele

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-dál

Grammar
ge-dál, <b>;
Entry preview:

III.</b> add Gemánan gedál communi diuidendo actio, Wrt. Voc. ii. 133, 2. <b>III a.</b> with prep, wiþ, separation from :-- Gedál wið eallum his freóndum, Verc. Först. 89, 6

georstan-dæg

yesterday

Entry preview:

yesterday

sige-déma

(n.)
Grammar
sige-déma, an ; m.
Entry preview:

A victorious, triumphant judge, the irresistible judge of the day of judgment Se sigedéma, freá mihtig ( Christ ) Andr. Kmbl. 1322 ; An. 661. Ne beóþ ðǽr ( at the last judgment ) forþ borene sigele tó ðam sigedéman, Wulfst. 254, 1 : Exon. Th. 65, 28

swíg-dæg

(n.)
Grammar
swíg-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which silence was to be observed Circlíce þeáwas forbeódaþ tó secgenne ǽnig spel on ðám þrým swígdagum, Homl. Th. i. 218, 31: ii. 362, 16