Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leód

(n.)
Grammar
leód, es; m.
Entry preview:

A. 652] In xl nihta ealne leód forgelde let him pay the whole fine within forty days, L. Ethb. 22; Th. i. 8, 6. Healfne leód, 23; Th. i. 8, 7

un-áþrotenlíce

(adv.)
Grammar
un-áþrotenlíce, adv.

Unweariedlyunceasingly

Entry preview:

Ealne ðisne andweardan welan hí swíþe unaþrotenlíce sécáþ, Bt. 32, 3; Fox 118, 21: 39, 13; Fox 234, 7

Linked entry: á-þrotenlíce

gristel

(n.)
Grammar
gristel, es; m.
Entry preview:

Ic ondette míne synna for ealne mínne líchoman, for ... tungan and gristlan and góman, Angl. xi. 98, 49. For grislan and for tungan, Ll. Th. ii. 264, 5

ofer-fæðman

(v.)
Grammar
ofer-fæðman, p. de

To cover in an embrace, to overspread, to envelope

Entry preview:

To cover in an embrace, to overspread, to envelope Swilce hé oferfæðmed ealne middangeard as if it (the tree of Nebuchadnezzar s vision) would cover with embracing boughs all the world, Cd. Th. 247, 24; Dan. 502.

ferh

(n.)
Grammar
ferh, gen. fetes; dat. inst. fere; n. m.

Lifevīta

Entry preview:

Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789

hwæg

(n.)
Grammar
hwæg, hwæig, hweg, es; n. [?]

Whey

Entry preview:

R.S S. 9; Th. i. 436, 32 Sceáphyrdes riht is ðæt hé hæbbe ... blede fulle hweges oððe syringe ealne sumor 14; Th. i. 438, 25

Linked entry: hweg

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

un-fremu

(n.)
Grammar
un-fremu, e; f.

Hurtlossdamagedetriment

Entry preview:

Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29.

steng

Entry preview:

Þá Walas ádrifon sumre eá ford ealne mid scearpum stængum. Chr. pref.; P. 5, 11 n. Add

ofer-scínan

(v.)

to cover with light, illumine

Entry preview:

Ðonne his (the moon's) leóma ealne middaneard oferscíne, Anglia viii. 323, 7

ýþ-faru

(n.)
Grammar
ýþ-faru, e; f.
Entry preview:

The wave-course, the waves, sea Swá ealne middangeard mereflód þeahte, ðá se aþela wong onsund wið ýðfare gehealden stód hreóra wǽga eádig unwemme cum diluvium mersisset fluctibus orbem, Deucalioneas exsuperavit aquas, Exon. Th. 200, 22; Ph. 44.

geond-scríþan

(v.)
Grammar
geond-scríþan, p. -scráþ
Entry preview:

Eall þis lyft ys full hellicra deúfla, þá geondscríðað ealne middangeard, Wlfst. 250, 3

weg

Grammar
weg, <b>. Ia.</b>
Entry preview:

Add Hié sægdon ꝥ nǽre mára weg þonne meahte on týn dagum geféran (uiam non amplius decem dierum), Nar. 25, 2. add Ðá þe on ðǽre synne ealnu weg licgað, Past. 179, 3.

be-swingan

(v.)
Grammar
be-swingan, p. -swang, pl. -swungon; pp. -swungen

To scourge, beatflagellare, verberare

Entry preview:

To scourge, beat; flagellare, verberare Ic wæs beswungen ealne dæg fui flagellatus tota die, Ps. Lamb. 72, 14: Bt. Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc.

Linked entry: be-swungen

segl

Entry preview:

Add Þæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, Ors. 1, 1; S. 19, 34. Æfter siextegum daga þæs þe ðæt timber ácorfen wæs, þǽr wǽron xxx and c. gearora ge mid mæste ge mid segle, 4, 6; S. 172, 5. Add Segl larbanum, Wrt. Voc. ii. 70, 40.

emn-sár

(n.)
Grammar
emn-sár, es; n.

Equal sorrow or contritionæquālis dŏlor

Entry preview:

Equal sorrow or contrition; æquālis dŏlor Hie ne mágon ealneg ealla on áne tíd emnsáre hreówan they cannot always repent of all at one time with equal sorrow, Past. 53, 3; Hat. MS

Linked entry: sáre

ge-mangian

(v.)
Grammar
ge-mangian, p. ode; pp. od
Entry preview:

Hwæt forstent ǽnegum men, ðeáh he gemangige ðæt he ealne ðisne middangeard áge, gif he his sáule forspildeþ what profits it any man, though he trade so as to obtain all this world, if he destroy his soul? Past. 44, 10; Swt. 332, 9; Cot. MS

Linked entry: mangian

ge-þynnian

(v.)
Entry preview:

S. 33, 236. to lessen, diminish, wither Smyre mid gáte geallan, ealle þá nebcorn hé áclǽnsað and ealne þone wom hé geðynnað, Lch. i. 348, 26. Geþynngie marceat, extenuetur, Germ. 388, 76. to weaken Geðynnade ( adtenuati ) synd égan mín, Ps.

ge-þyldigean

(v.)
Grammar
ge-þyldigean, -þyldgian, -þyldian; p. ode; pp. od

To be patientto bear patientlyendureto bearenduresustainsustinerepatientiam haberetolerarepati

Entry preview:

Ðé ic geþyldgode ealne dæg te sustinui tota die, Ps. Spl. 24, 5. Geþyldigendum patientibus, 102, 6. Gepyldiendium, Ps. Spl. T. 145, 5

geond-faran

(v.)
Grammar
geond-faran, part. -farende; p. -fór, pl. -fóron; pp. -faren [geond through, faran to go]

To go through, pervadeperambŭlāre, pervăgāri

Entry preview:

Wæter wynsumu bearo ealne geondfaraþ pleasant waters pervade all the grove, Exon. 56 b; Th. 202, 10; Ph. 67

Linked entry: geond-tæren