drig-nes
DRYNESS ⬩ siccĭtas
Entry preview:
DRYNESS; siccĭtas Ðære drignesse ne sceal he huniges onbítan ac eald wín for the dryness he must not taste of honey but old wine, L. M. 2, 27; Lchdm. ii. 222, 19. Æteówige drignis let dryness appear; appāreat ārĭda, Gen. 1, 9. God gecígde ða drignysse
Linked entry: dryg-nes
dysig-nes
Folly, DIZZINESS, blasphemy ⬩ stultĭtia, blasphēmia
Entry preview:
Folly, DIZZINESS, blasphemy; stultĭtia, blasphēmia Wǽron heó mid elreordredysignesse onbláwne inflāti erant barbăra stultĭtia, Bd. 2, 5; S. 507, 13. Of manna heortan yfele geþancas cumaþ, dysinessa de corde hŏmĭnum malæ cogĭtātiones procēdunt, blasphēmia
éc-nes
Eternity, everlasting ⬩ æternĭtas
Entry preview:
Eternity, everlasting; æternĭtas Ðæt we wuldres eard in écnesse ágan mósten that we for ever might possess the abode in glory, Exon. 25 b; Th. 74, 9; Cri. 1204: Ps. Th. 118, 152. On écnisse for ever, Cd. 23; Th. 30, 18; Gen. 469. On écnysse for ever.
fangen-nes
A taking
Entry preview:
A taking
Linked entry: an-fengednes
fracoþ-nes
Vileness ⬩ obscenity ⬩ turpĭtūdo ⬩ obscēnĭtas
Entry preview:
Vileness, obscenity; turpĭtūdo, obscēnĭtas, Cot. 143
eád-nes
Happiness, prosperity ⬩ beatĭtūdo
Entry preview:
Happiness, prosperity; beatĭtūdo Ós byþ eorla gehwám eádnys mind is to every man prosperity, Hick. Thes. vol. i. 135, 8; Runic pm. 4; Kmbl. 340, 10. Ongan he wurþigan eádnysse and hýrsumnysse he began to esteem happiness and obedience, Guthl. 2; Gdwin
bírg-nes
a taste
Entry preview:
a taste, Cot. 97
bitter-nes
bitterness
Entry preview:
bitterness, Scint. 61
blind-nes
BLINDNESS ⬩ cæcitas
Entry preview:
BLINDNESS; cæcitas Ðá ge blindnesse bóte forségon when ye renounced the remedy of blindness, Elen. Kmbl. 777; El. 389: Exon. 41 b; Th. 139, 28; Gú. 600. Ofer hyra heortan blindnesse super cæcitate cordis eorum, Mk. Bos. 3, 5: Elen. Kmbl. 597; El. 299
blíð-nes
Joyfulness, enjoyment, a leaping for joy, exultation, mirth ⬩ gaudium, exultatio, hilaritas
Entry preview:
Joyfulness, enjoyment, a leaping for joy, exultation, mirth; gaudium, exultatio, hilaritas Gif ðú nú atelan wilt ealle ða blíðnessa wið ðám unrótnessum if thou wilt now reckon all the enjoyments against the sorrows, Bt. 8; Fox 24, 22. On blíðnysse in
geornful-nes
Eagerness, diligence, earnestness, zeal, fervour, devotion ⬩ sollertia, dīlĭgentia, industria, fervor, devōtio
Entry preview:
Eagerness, diligence, earnestness, zeal, fervour, devotion; sollertia, dīlĭgentia, industria, fervor, devōtio Sió geornfulnes [giornfulnes, MS. Hat.] eorþlícra þinga ablent ðæs módes eágan mid ðære costunga the eagerness for earthly things blinds the
Linked entry: eornfullnes
æþel-nes
Entry preview:
Seó æþelnes heora gebyrda, Gr. D. 151, 22. Túddres æþelnes. Bl. H. 115, 10. Beorht mid eorðlicere æðelnysse, Shrn. 151, 18. Þú leórest tó þǽre upplican eþelnesse, 119, 30. Add
andet-nes
Entry preview:
Ðurh ondetnesse, Past. 367, 6. Wé byddaþ þé ꝥ þú sylle andetnysse Gode, Nic. 10, 28. Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add
árleás-nes
Entry preview:
Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add
án-nes
Entry preview:
Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð
biter-nes
Entry preview:
Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard
blíþ-nes
Entry preview:
On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add
blind-nes
obscurity
Entry preview:
Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability
dryg-nes
Entry preview:
and add Drígnes arida, Wrt. Voc. ii. 7. 25
gífer-nes
Entry preview:
Add: greediness for food, gluttony Gífernes gastri-margia Wrt. Voc. ii. 40, 16. Gýfernes vel oferfil, i. 27, 21. of persons Syndon eahta heáfodleahtras . . . Án is gecwæden gula ꝥ is gýfernyss on Englisc ; seó déð ꝥ man yt ǽr tíman and drincð, oððe