Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorold-nytt

(n.)
Grammar
weorold-nytt, e; f.
Entry preview:

Use in this.world, temporal advantage Áweccan ðás wæstmas ús tó woruldnytte, Lchdm. i. 400, 6: Cd. Th. 59, 7 ; Gen. 960: 62, 18; Gen. 1016

Linked entry: wuldor-nyttung

Wódnes-niht

(n.)
Grammar
Wódnes-niht, e; f.

The night between Tuesday and Wednesday

Entry preview:

The night between Tuesday and Wednesday, Similar entries v. Sunnan-niht Gebyreþ ðæt hig hyra clǽnnysse healdon ǽfre Sunnan-nihte and Wodnesnihte, L. Ecg. P. ii. 21 ; Th. ii. 190, 19. Sunnan-nihtum ne mæssenihtum ne Wódnesnihtum, Wulfst. 305, 23

æþel-nes

Entry preview:

Seó æþelnes heora gebyrda, Gr. D. 151, 22. Túddres æþelnes. Bl. H. 115, 10. Beorht mid eorðlicere æðelnysse, Shrn. 151, 18. Þú leórest tó þǽre upplican eþelnesse, 119, 30. Add

andet-nes

Entry preview:

Ðurh ondetnesse, Past. 367, 6. Wé byddaþ þé ꝥ þú sylle andetnysse Gode, Nic. 10, 28. Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add

ǽwisc-nys

Entry preview:

Add: Shamelessness, impudence Ǽwyscnes inpu-dentia , An. Ox. 4306. Ǽwisnes, obscenitas , 4, 69. On ǽwiscnesse in propatulo , Wrt. Voc. ii. 75, 16: 46, 57. Ǽwiscnessum (ǽswic-?) opprobrium , Ps. L. 122, 4

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

án-nes

Entry preview:

Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð

biter-nes

Entry preview:

Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard

blíþ-nes

Entry preview:

On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add

blind-nes

obscurity

Entry preview:

Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability

brǽd-nys

Grammar
brǽd-nys, -brǽd-ness.
Entry preview:

Substitute:

brýd-niht

(n.)
Grammar
brýd-niht, e; f.
Entry preview:

Bridal night, night after a wedding Ðǽre forman brýdniht, þá hí twá wǽron on ðǽm brýdbúre, Shrn. 49, 3

cynelic-nys

Grammar
cynelic-nys, Substitute
Entry preview:

Royalty, kingliness, royal excellence :-- Fore his cynelicnesse ge módes ge onsýnes and his geearnuncge wyrþnesse ob regiam ejus et animi et vultus et meritorum dignitatem, Bd. 3, 14; Sch. 256, 9

dróf-nys

Entry preview:

Dele

dryg-nes

Grammar
dryg-nes, l. drýg-nes,
Entry preview:

and add Drígnes arida, Wrt. Voc. ii. 7. 25

dwǽs-nys

Entry preview:

Insipientia, þæt is dysig oððe dwǽsnyss, Wlfst. 58, 15: Angl. xi. 109, 37. Ic wénde ꝥ þú sceoldest ðín mód fram dwǽsnysse áwendan ... Dyslic bið þæt man hine sylfne tó tintregum ásende, Hml. Th. i. 592, 25. Add

ealdor-ner

(n.)
Grammar
ealdor-ner, l. ealdor-neru, e; f., and add: [cf. Icel. aldr-nari fire (poet.)]
Entry preview:

cf. feorh-neru

fær-nys

Entry preview:

Add:

foran-niht

Entry preview:

Hit gelamp on þǽre nihte ꝥ se cyning læg wæccende lange on forannihte, Hml. A. 98, 209. De completorio (Forannihtsang) On foranniht wé sculon God herian ǽr wé tó bedde gán, Btwk. 218, 34: 194, 14. Add

Linked entry: foranniht-sang

freóls-niht

(n.)
Grammar
freóls-niht, e; f.
Entry preview:

The night before a festival Þá cildra þe beóð begiten on Sunnanniht and on þám hálgan freólsnihtum. hí sceolan beón geboren bútan eágon, Nap. 26