Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

camp

Entry preview:

Add: — Úres gewinnes and compes militiae noslrae, Nar. 2, 28

ge-dégan

(v.)
Grammar
ge-dégan, ge-dégean

to pass throughescapepertransīre

Entry preview:

to pass through, escape; pertransīre Oft úre sáwl swýðe frécne hlimman gedégde hlúdes wæteres; wéne ic forðon ðæt heó wel mǽge ðæt swýðre mægen sáwel usser wæteres wénan ðæs wel gedégean torrentem pertransivit anima nostra; forsitan pertransisset anima

ge-freólsian

(v.)
Grammar
ge-freólsian, p. ode; pp. od

To liberatedeliverset free

Entry preview:

Úre Drihten us gefreólsode our Lord delivered us, 83, 25. Ðurh Cristes sige ealle hálige wǽron gefreólsode through Christ's victory all holy men were set free, 31, 35

ge-scapennys

(n.)
Grammar
ge-scapennys, -nyss, e; f.

A creation, creating, formationcreātio, figmentum

Entry preview:

He sylf oncneów hiwunga oððe gescapennysse úre ipse cognōvit figmentum nostrum, Ps. Lamb. 102, 14

staþolfæstlíce

(adv.)
Grammar
staþolfæstlíce, adv.
Entry preview:

Ðæt ðiós úre sylene staðolfæstlíce ðurhwunian móte, Cod. Dip. Kmbl. v. 186, 12

un-brosnigendlíc

(adj.)
Grammar
un-brosnigendlíc, adj.

Incorruptibleimperishable

Entry preview:

On ðam gemǽnelícum ǽriste beóð úre líchaman geedcennede tó unbrosnigendlícum líchaman, Homl. Th. i. 394, 33

ge-þancol

Entry preview:

Utan beón geþancole úre ágenre þearfe. Wlfst. 127, 27

on-bláwan

Entry preview:

D. 180, 16. to blow on or away: — Feónd úre wé onbláwaþ mid horne inimicos nostros ventilabimus cornu, Ps. L. 43, 6. to breathe Anbléu spirabat (coelestem intento spirabat corde sophiam), Hpt. 33, 238, 3

eóred

(n.)
Grammar
eóred, eórod, es; n.

Cavalry, a band, legion, troop equĭtātus, lĕgio, turma

Entry preview:

Legio, ðæt is on úre geþeóde, eóred legion, that is in our tongue, a troop. Lk. Bos. 8, 30

Linked entries: eórod eóryd

líf-weg

(n.)
Grammar
líf-weg, es; m.
Entry preview:

Uton nú ealle úre lífwegas geornlíce rihtan let us diligently amend our ways, Wulfst. 75, 22. Líðe lífwegas, Exon. 43 b; Th. 148, 5; Gú. 740

ge-béd-hús

(n.)
Grammar
ge-béd-hús, es; n.

A prayer-housean oratoryhouse of prayerorātōriumdĕmus orātiōnis

Entry preview:

Godes cyrce is úre gebéd-hús God's church is our prayer-house, Homl. Th. ii. 584, 3

Súþan-hymbre

(n.)
Grammar
Súþan-hymbre, -humbre; pl.
Entry preview:

Úre cynecynn and Súðanhymbra eác, 449; Erl. 13, 21

Linked entries: Súþ-hymbre Hymbre

blót-mónaþ

Entry preview:

Se mónoð is nemned on úre geðeóde blód*-*mónað, Shrn. 144, 5. Se mónað þe wé nemnað blódmónað, 153, 20. ¶ In Bede's 'De temporum ratione' it is said: 'November dicitur blótmónath ...

Fríge-niht

(n.)
Grammar
Fríge-niht, e; f.
Entry preview:

The night between Thursday and Friday On þǽre Frígenihte þe ætforan Eástron biþ, hæfde úre Hǽlend swíþe langsume sprǽce wiþ his leorningcnihtas, Nap. 26. Hig hyra clǽnnysse healdon ǽfre Sunnannihte and Frígenihte, Ll. Th. ii. 190, 19.

Linked entry: Fríge-ǽfen

ge-cwedrǽden

Entry preview:

'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

módig-ness

Grammar
módig-ness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Geseoh heora módignysse and úre æádmódnysse, 107, 163. Hé on assan hricge rád eádmódlíce mannum tó bysne ꝥ hí módignysse onscunion, Hml. S. 27) 99. v. ofer-, un-módigness. Add

æppel-tún

Entry preview:

'Ǽlc gód treów . . . and yfel treów . . .' mǽnde úre Drihten ðá treówa ðe on æppeltúne weaxað, Hml. Th. ii. 406, 10. On æppeltúne gán anxsumnysse getácnað, Lch. iii. 206, 17. Binnon his æppeltún in hortum arboribus consitum, Hml. A. 100, 269.

sorh-leás

(adj.)
Grammar
sorh-leás, adj.

free from anxiety or caresecurefree from sorrow

Entry preview:

Ne sculon wé nǽfre sorhleáse beón, ac symble úrne deáðes dæg beforan úres líchoman eágum settan, L. E. I. prm.; Th. ii. 396, 22. Wé gedóþ eów sorhleáse securos vos faciemus, Mt. Kmbl. 28, 14. Þeóf, ðe on þýstre færeþ, sorgleáse hæleð forféhþ, Exon.

flǽsc-ness

Entry preview:

Þætte flǽscnesse (incarnationem) Drihtnes úres hé gelýfe, Angl. ii. 363, 2. Add

Linked entry: flǽscen-ness

ge-þyldmódness

(n.)
Grammar
ge-þyldmódness, e; f.
Entry preview:

Patience Gegearwien wé úra sáula clǽnnesse mid lufan and geþyldmódnesse, Nap. 33

Linked entry: ge-þylmódness