Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swangor

(adj.)
Grammar
swangor, adj.
Entry preview:

mind, slow, slothful, sluggish, indolent, physically Nis hé (the Phenix) swár ne swongor swá sume fuglas ða ðe late þurh lyft lácaþ fiþrum ac hé is snel and swift non est tarda, ut volucres quae corpore magno incessus pigros per grave pondus habent, sed

Linked entry: swenge

traisc

(adj.)
Grammar
traisc, tráisc (?); adj.

tragicus

Entry preview:

hé eall gear onwealh Norþan-hymbra mǽgþe áhte nalas swá swá sigefæst cyning ac swá swá leódhata ðæt hé grimsigende forleás and hi on gelícnysse ðæs traiscan wacles wundade dein cum anno integro provincins Nordanhymbrorum non ut rex victor possideret sed

Linked entry: Tróiesc

fóre-beácen

(n.)
Grammar
fóre-beácen, -beácn, es; n.

A fore-tokenprodigywonderprodĭgiumportentumostentum

Entry preview:

He sigetácen sende manegum, fórebeácn feala folce Ægipta mīsit signa et prodĭgia in mĕdio Ægypti, 134, 9: Ps. Lamb. 77, 43: Mt. Bos. 24, 24.

netele

(n.)
Grammar
netele, netle, netel, an; f.

A nettle

Entry preview:

Genim ðysse wyrte seáw ðe man urticam, and óðrum naman netele nemneþ i. 310, 14-16. Seó reáde netele lamium purpureum, iii. 52, 11: ii. 58, 10 : 92, 10. Netelan sǽd, i. 228, 24 : ii. 94, 12. Of nioþoweardre netlan, 128, 7.

wit-seóc

(adj.)
Grammar
wit-seóc, adj.

Lunaticpossessed

Entry preview:

Wearð se mann geclǽnsod fram ðam fúlan gáste . . . Ðá geáxode se cyning be ðam witseócum menn, Homl. Th. i. 458, 2-8. Hí deóflu fram wittseócum mannum áflígdon, ii. 490, 23. Exorcista is se ðe rǽt ofer ða witseócan men, L. Ælfc.

fricca

Entry preview:

Gif se sácerd bið ungerád ðæs láreówdómes . . . hwæt mæg hé bodigean má ðonne se dumba fryccea praeconis officium suscipit quisquis ad sacerdotium accedit . . . sacerdos si praedicationis est nescius, quam clamoris vocem daturas est praeco mutus ?

ge-þwǽnan

Entry preview:

Ðonne se láreów drincð of ðǽm wielme his ágnes pyttes, ðonne hé bið self geðwǽned and wel gedrenced mid his ágenum wordum bibit praedicator sui fluenta putei, si sui irrigatione verbi infunditur, 373, 10.

ymb-hygd

Entry preview:

Add: care, anxiety about one's self Gif him mǽte ꝥ hé mid ǽniges cynnes írene slægen, ymbhýdu ꝥ beóð, and sorge ꝥ tácnað cf. mid ísene geslégene gesihð carfulnysse (sollicitudinem ) getác-nað, cxxv. 54, 248, Archiv cxx. 302, 2. care for others

ge-rihtan

(v.)
Grammar
ge-rihtan, -ryhtan; p. -rihte; pp. -rihted, -riht

To set right or straight, to direct, correctdirĭgĕre, corrĭgĕre, emendāre

Entry preview:

To set right or straight, to direct, correct; dirĭgĕre, corrĭgĕre, emendāre He wolde ðone Cristes gelǽfan gerihtan he would set right the faith of Christ, Chr. 680; Erl. 41, 14.

Linked entry: ge-ryhtan

á-wunian

(v.)
Entry preview:

Seó beorhtnys þǽr áwunode oð dæg, 86, 22. Seó studu gesund ástód and áwunade (remansit), Bd. 3, 10;Sch. 234, 16. Þá bróhton bán úte áwunedon (permanerent), 3, 11;Sch. 237, 1. Þæt hí on þám geleáfan áwunedan (persistere curarent), 2, 17;Sch. 181, 14.

ildcian

(v.)
Grammar
ildcian, p. ode

To delay

Entry preview:

To delay Se dysega ungeþyldega all his ingeþonc hé geypt ac se wísa hit ieldcaþ and bítt tíman totum spiritum suum profert stultus, sapiens autem differt et reservat in posterum, Past. 33. 4; Swt, 220, 10

Linked entries: elcian eldcung

wlátian

(v.)
Grammar
wlátian, p. ode

To gazelook

Entry preview:

To gaze, look Hraðe wæs æt holme hýðweard, se ðe ǽr lange tíd feor wlátode, Beo. Th. 3837; B. 1916. Ðæt is gefylled, ðæt se fróda mid eágum on wlátade, Exon. Th. 20, 34; Cri. 327

full-berstan

(v.)
Entry preview:

to be shattered On þyssum þrým stapelum sceall ǽlc cynestól standan . . . and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfð; anð fulberste heora ǽnig, þonne hrýsð se seól nyðer, Ll. Th. ii. 308, 1: Wlfst. 267, 18

æfterra

(num.; adj.)
Grammar
æfterra, æft(e)ra; cpve.: æft(e)resta; spve.

latter hinder, lower latterlastnext, following second

Entry preview:

where relation of two objects is marked, in time, latter Se æfterra anweald—se ǽrra, Bt. 16, 1; F. 50, 12.

mægen-leás

(adj.)
Grammar
mægen-leás, adj.

Without strengthpowerlessweakfeeble

Entry preview:

Seó sáwul, gif heó næfþ ða hálgan láre, heó biþ ðonne weornigende and mægenleás, Homl. Th. i. 168, 33. Icel. megin-lauss.]

blód-dryncas

(n.)
Grammar
blód-dryncas, blód-drync, es; m.

Blood-drinking

Entry preview:

Blood-drinking, draught of blood Þǽr wæs gesiéne þæt seó eorþbeofung tácnade þá miclan blóddryncas þe hiere mon on þǽre tíde tó forlét . . . merito dicatur tantum humanum sanguinem susceptura terra tremuisse, Ors. 4, 2; S. 162, 3. Substitute:

ele-berge

Entry preview:

Seó tíd ꝥ man sceolde eleberigean somnian colligendae olivae tempus, Gr. D. 50, 10. Eleberigan (-berian), 28. Men wrungun elebergean ( olivas ) on þǽre treddan . . . Hí náht ne geháwedon flówan þæs eles of þám elebergum, 250, 13-26. Add

cýp

(n.)
Grammar
cýp, a tub.
Entry preview:

Ox. 3657, where see note

hrér-ness

Entry preview:

(under onhrérnisse; but see Angl. xxi. 237). Add

míte

Entry preview:

., but see Wülck. Gl. 121, 23) l. (?) mustfleógan vel [must]wurmas, míte, Wrt. Voc. i. 23, 75-