a-wyllan
To cause to bubble ⬩ to boil ⬩ facere ut aliquid ferveat vel ebulliat ⬩ coquere ⬩ decoquere
Entry preview:
To cause to bubble, to boil; facere ut aliquid ferveat vel ebulliat, coquere, decoquere Genim awylled hunig take boiled honey, Herb. 1, 20; Lchdm. i. 76, 23. Awylled wín defrutum, Lye
swót-líc
Entry preview:
Sweet, savoury Hú sió womb weorðe mid swótlec*-*ustum mettum gefylled ut venter delectabiliter cibis impleatur, Past. 43; Swt. 311, 8. [O. H. Ger. sóz-líh.] Cf. swétlíce, and next word
ýþ-gebland
Entry preview:
The tossing waves Ýðgeblond up ástígeþ won tó wolcnum, ðonne wind styreþ láð gewidru, Beo. Th. 2750; B. 1373: 3190; B. 1593. Wǽron ýðgebland eal gefǽlsod, eácne eardas, 3244; B. 1620
el-þeódisc
Entry preview:
Ǽghwylc man þe on þǽre ceastre cóm ælþeódisc, hié hine genámon and his eágan út ástungon, Bl. H. 229, 10. Of elþeódiscre bargina (v. elþeódig), Wrt. Voc. ii. 12, 13. Add
cyn-lic
Entry preview:
Erf) percommode, Txts. 85, 1534. v. un-cynlic, and cine-lic in Dict. Add
lofian
Entry preview:
L. 24, 53. v. sealm-, ymb-lofian ; un-lofod: lof-lic. In l. 2 for 45 l. 55. Add
þwǽre
Entry preview:
H. 34, 3. v. mod-, un-þwǽre
widl
Entry preview:
and add Seó hýd ásweóll swá ꝥ heó ne mihte bedýglian ꝥ weaxende wyrms and wíðl (wídl, v.l.) ui cutts intumesceret, atque increscentem saniem occultare non posset, Gr. D. 157, 10
woffung
Entry preview:
Hé ongann gebiddan ꝥ him God forgeáfe mid hwám hé mihte gestillan þæs hátheortan mæssepreóstes woffunga coepit exorare ut ei redderet unde presbyteri furentis insaniam mitigare potuisset, Gr. D. 65, 13
symbel-calic
A chalice
Entry preview:
A chalice for use at festivals or at the solemnity of the Mass. II. Ic an Ðeódréd mín wíte massehakele ðe ic on Pauie bouhte and simbelcalice, Chart. Th. 515, 18
Linked entry: calic
hrepian
To touch ⬩ treat
Entry preview:
God bebeád ús ðæt we ðæt treów ne hrepodon præcepit nobis deus ne tangeremus illud [lignum ], Gen. 3, 3
Linked entries: æt-hreppian a-hrepian hreopian
mǽrlíce
Magnificently ⬩ excellently ⬩ nobly ⬩ splendidly ⬩ with distinction
Entry preview:
Swá hé ús mǽrlícor gifeþ swá wé him mǽrlícor þancian scylon the more excellent his gifts are, the more excellent ought our thanks to be, Wulfst. 261, 20
be-wyrcan
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn ⬩ elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare
Entry preview:
To work, work in, insert, make, build, cover, adorn; elaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare Bewyrc us on heortan Háligne Gást work the Holy Ghost into our hearts, Hy. 7, 79; Hy. Grn. ii. 288, 79.
Linked entries: be-smiþian be-weorcean be-worht bi-wyrcan
tyrnan
Entry preview:
.), revolve on an axis, round a centre Seó heofon tyrnþ onbútan ús swiftre ðonne ǽnig mylenhweól, Lchdm. iii. 232, 18: 254, 11: Boutr. Scrd. 18, 28: Homl. Th. ii. 214, 29.
Linked entry: turnian
þingere
Entry preview:
Ðæt heó ús sý niilde þingere wið úrne Drihten, 159, 33. Ic beó eówer þyngere tó Gode, Shrn. 155, 2: Homl. Ass. 137, 701. Mid ða gife his ðingeres gratia suo intercessori, Bd. 4, 29; S. 608, 3. Mid þingere cum advocato, Wrt.
Linked entry: cyrc-þingere
bróþor-rǽden
Entry preview:
Wé magon cúðlíce tó him ( Christ ) clypian, swá swá tó úrum bréðer, gif wé ðá bróðerrǽdene swá healdað . . . þæt wé ne sceolon ná geþafian þæt deófol ús gewéme fram Crístes bróðorrǽdene, 260, 7-11.
cyre
Entry preview:
Hé ús forgeaf ágenne cyre. Hé sealde swíðe fæste gife . . . ꝥ is seó gifu, ꝥ se man mót dón ꝥ hé wile, Hml. S. 17, 250. Gehwilc man hæfð ágenne cyre, ǽr ðám ðe hé syngige, hweðer hé wille filian deófles willan oððe wiðsacan, Hml. Th. i. 212, 11.
eáþ-médu
Entry preview:
Gewát him þá sécan eallra cyninga cyning þone clǽnan hám eáðmédum upp, 981
eornost
in earnest ⬩ seriously ⬩ indeed
Entry preview:
Ús eallum tó woruldscame, gyf wé on eornost ǽnige cúðan to the shame of'us all, if we really could feel any, Wlfst. 163, 8. with weakened force, indeed.
feor
Entry preview:
Seó fyrre Ægyptus . . . seó ús neárre Ægyptus Aegyptus superior . . . Aegyptus inferior, Ors. 1, 1; S. 14, 1. Hé sceolde faran tó þǽre fyrran India, Hml. S. 36, 256. In ðone firran in citeriorem (alvei marginem ), Wrt. Voc. ii. 82, 82. Add
Linked entry: feor-land