Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

unriht-hǽmere

(n.)
Grammar
unriht-hǽmere, es; m.

An adulterera fornicator

Entry preview:

Unrihthǽmeras adulteri, Lk. Skt. 18, 11: Wulfst. 298, 16: Homl. Th. ii. 324, 7: Homl. Ass. 147, 94: fornicarii, Homl. Skt. i. 17, 38

Linked entry: hǽmere

æt-íwedness

Entry preview:

Ædeáudnesse ( ostensione ) hondo and fóta, Lk. p. ii. 13. revelation, mani-festation Þurh Godes ætýwednesse hé funde ꝥ heáfod, Shrn. 151, 26. Þurh æteówednyss fram Gode þǽre gástlican gesihþe, Hml. S. 23 b, 38

brýd-hlóp

(n.)
Grammar
brýd-hlóp, -lóp, es; pl. -hlópa; n.
Entry preview:

Wérun sald tó brýdhlópum (-loppum, L.) dabantur ad nuptias, Lk. R. 17, 27. Brýdhlópum (-lópum, L.), 20, 34. In brýdlópum in nubtiis, Jn. p. 1, 8, 3. Tó brýdloppum, Mt. L. 25, 10. Sé ðe dyde brýdlópa ( nubtias ), 22, 2

Linked entries: brýd-lóp -hlóp

cyrriol

(n.)
Grammar
cyrriol, kyrriol
Entry preview:

D. kyriel[le].]

ge-rádian

(v.)
Entry preview:

or gehradige do it quickly. v. ge-hradian), Angl. viii. 303, 27. to prepare Se mæssepreóst sceal cild fullian, swá raðe swá man raðost mæge hí gerádian tó fulluhte, Ll. Th. ii. 384,27

ge-drysnan

Entry preview:

Sune selenis gedrysned ł geendod filio proditionis extincto. Lk. p. 3, 4. Léhtfato úsræ gedrysned biðon (extinguuntur), Mt. L. 25, 8. Add

lesan

Entry preview:

Uton helpan þám raðost þe helpes betst behófað, þonne lese (nime, v. l.) we þæs leán (metemus inde mercedem nostram, accipiemus inde premium, old Latin versions) þǽr ús leófast bið, Ll. Th. i. 412, 3. Add

leóda

Entry preview:

L(e)ódan ciues, An. Ox. 56, 272. Rómánisce leódan (leóde (-a), v. ll. ) ongynnað heora geár æfter hǽðenum gewunan, Lch. iii. 246, 15. Þǽr mihton geséon Winceastre leódan (leóde, v. l. ) rancne here, Chr. 1006; P. 137, 10.

on-gelíc

(adj.)
Grammar
on-gelíc, adj.
Entry preview:

L. 13, 44. Ongelíc ( sic MS.), 47. Ongelíc, 45 : Lk. L. 13, 18: 19. Ongelíc sint cnæhtum similes sunt pueris, 7, 31: 12, 36. Ongelícum, Mt. p. 10, 14. Ongelíca similia, 12, 5

Linked entry: an-gelíc

wǽcan

Entry preview:

Mid miclum sáre wéht (wǽced, v.l.) tanto adfectus dolore, Bd. 4, ll ; Sch. 405, 15. Deáþe wé beóé wǽcede morte afficimur, Ps. Rdr. 43, 22.

ǽmerge

(n.)
Grammar
ǽmerge, an; f.

embers, ashesdustbustaembers

Entry preview:

embers, ashes Se hláf wæs mid ðám glédum and mid ðǽre ǽmyrgan (-yrian, -ergean, v. ll.) (cineribus) bewrigen, Gr. D. 87, 11. Beréc hý on háte ǽmergean, Lch. iii. 30, 18. fig. dust Ic nán gást ne eom ac ǽmerge and axe and eall flǽsc, Hml.

Linked entry: ǽmyrge

á-wyrgan

(v.)

to strangle.

Entry preview:

Fugelas and óðre nýtenu þá þe on nette beóð áwyrgede (strangulantur), Ll. Th. ii. 162, 18. Add

ge-neósian

(v.)
Grammar
ge-neósian, p. ode; pp. od [neósian to visit]

To visit, come tovisĭtāre, adīre

Entry preview:

Hí ne mihton hine for ðære manegu geneósian non potĕrant adīre eum præ turba, Lk. Bos. 8, 19. Ðú geneósast hine visĭtas eum, Ps. Spl. 8, 5.

Linked entry: neósian

twirǽdness

(n.)
Grammar
twirǽdness, e; f.
Entry preview:

Se wæs for sumere twyrǽdnesse ( seditione ) on cwertern ásend, Lk. Skt. 23, 19. Ða ðe ceáste and twyrǽdnysse styredon, Homl. Th. ii. 338, 11. Ðonne gé geseóþ gefeoht and twyrǽdnessa (seditiones), Lk. Skt. 21, 9. Twyrédnysse dissensiones, R. Ben.

Linked entry: án-rǽdnes

á-cwelan

Entry preview:

Ðý lǽs hié selfe ácwelen, ðǽr ðǽr hié ðá óðre lácniað, Past. 371, 11. Gif sié sió hond oðcwolen (ácwolon, v. l. ), Ll. Th. i. 134, 17. Ðá ealdan sculan licgan heápmǽlum hungre ácwolene, Wlfst. 295, 16.

butsa-carlas

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>butse-carl</b> (butsa-), es; m. A seaman.

eahta

Entry preview:

Eahta (ehta, v. l. ) hund míla lang, Bd. 1, 1; Sch. 8, 2. Ehta (æhto, L., æhtowe, R.) dagas, Lk. 2, 21. Æfter eahta (æhtuo. L., dæge æhtowum, R.) dagum, Jn. 20, 26. Æfter dagum æhtuu, p. 8, 6. Æhtu óra seulfres, p. 188, 9.

Eást-land

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>eást-land,</b> es; n. an eastern land; in pl. eastern lands, the East Hé cóm tó þám eástlande venit in terram orientalem, Gen. 29, 1.

fadian

(v.)
Entry preview:

Hé wíslíce his líf ne fadað he orders not his life wisely, Wlfst. 52, 28. Fadode, 159, 18. Gesette man þæne þe Godes hús wel fadige domui Dei dignum constituant dispensatorem, R. Ben. 119, 12. Gif hé his líf rihtlice fadige, Ll. Th. i. 346, 18.

freó-man

Entry preview:

Ll. Th. i. 92, 2. ¶ in some cases where freó-man is given as a compound perhaps freó man should be read. e.g. frígman is printed Ll. Th. i. 4, 3, but cf. frígne mannan, l. 6. Gif ... frígman (fríg man?) frígne ofsleahð, 286, 21.