Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mangere

(n.)
Grammar
mangere, es; m.

A mongermerchanttraderdealer

Entry preview:

Ðú herast ðone mancgere ðe begytt gold mid leáde, Homl. Th. i. 254, 25

récels

(n.)
Grammar
récels, es; n.
Entry preview:

Incense Him lác brohton ðæt wæs gold récels (récils, Rush.) and myrre (récels, Lind.) obtulerunt ei munera, aurum, tus, et murram, Mt. Kmbl. 2, 11 : Homl. Th. i. 78, 28. Récels thymiama, odoramentum incensi, Hpt.

Linked entries: rýcels rícels

stelan

(v.)
Grammar
stelan, p. stæl, pl. stǽlon; pp. stolen
Entry preview:

Wénst ðú, ðæt wé ðínes hláfordes gold stǽlon, Gen. 44, 8. Ne stel ðú, Ex. 20, 15: Mt. Kmbl. 19, 18. Ic stele furer, Kent. Gl. 1081. Þeóf ne cymþ búton ðæt hé stele fur non uenit nisi ut furetur, Jn. Skt. 10, 10. Gif frigman cyninge stele, L.

Linked entry: a-stælan

tó-sceacan

(v.)
Grammar
tó-sceacan, -scacan; p. -sceóc, -scóc; pp. -sceacen, scacen.
Entry preview:

Biþ ðæt gold tósceacen, Wulfst. 148, 23: 263, 9

weorold-wíse

(n.)
Grammar
weorold-wíse, an ; f.
Entry preview:

What is usual in the world, a fashion of the world Hé bæd ðæt Godes yrre ofer hí ne cóme, ne him wǽre hwæs (hwæt ?) gneáðes ne óþerra worldwísena. Ðá com stefn of heofonum and seó cwæð: . . .

bledu

Entry preview:

Drince hé góde blede fulle, 118, 24. Hæbbe hé blede fulle hwéges, Ll. Th. i. 438, 24. On bleda in pateras (fialas), Germ. 389, 17. IIII. cuppan and IIII. bleda, Cht. Th. 519, 24. Man sceal habban beódas, bleda, mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 17.

carful-nys

Entry preview:

Ágyfan Gode þínre carfulnysse weorc, Hml. Th. ii. 334, 24, 26. Ðá geniðerunge mid carfulnysse foresceáwian, i. 408, 29. Heó mid carfulnysse þone hýréd gewissode, Hml. S. 2, 127

ciric-sceat

Grammar
ciric-sceat, v. cyric-sceat
Entry preview:

Þæt wé eal gelǽstan on geárgerihtan þæt úre yldran ǽr Gode behétan, þæt is . . . cyricsceattas, Wlfst. 113, 11. On ðæt gerád ðet hé gesylle ǽlce geáre . . . cyresceattas and cyresceatweorc, C. D. v. 162, 26. [v. N. E. D. church-scot.]

feorh-lege

(n.)
Grammar
feorh-lege, feorh-lege, es; m.

death

Entry preview:

Now a hoard of treasures have I prudently got as the price of my death, B. 2800. Substitute:

ge-metfæstnys

Entry preview:

Ðæt sý mid micelre gemetfæstnesse and gestæþþignesse gedón ipsum cum summa gravitate et moderatione honestissime fiat, 67, 14. moderation in food, temperance Gang hé tó his gereorde and mid micelre sýfernysse and gemetfæstnysse his góda brúce, and ná

ge-mynegian

(v.)
Entry preview:

Tó þan ꝥ wé beón gemyngode (-myngode, v.l. ) ꝥ wé úre mód on ǽlcere gedréfednysse tó Gode áwendon, Angl. vii. 38, 358

hreóh

Entry preview:

Good scipstióra ongit micelne wind on hreóre sǽ ǽr ǽr hit geweorþe, Bt. 41, 3; F. 250, 14. fierce, cruel of pain, &amp;c. Take here <b>reów</b> in Dict., and add Swá se þeódsceaða reów rícsode, An. 1118.

þeón

Entry preview:

Add Þá þá hé geseah hine weaxan and þeón in Godes ege cum eum in timore Domini excrevisse videret, Gr. D. 225, 22. Add Ongytest þú hú swýðe seó eádmódnys þýhð (þiéhð, v.l.) and fremað þám þe þá gódan mægnu wyrcað?

dreór-fáh

(adj.)
Grammar
dreór-fáh, adj.

Stained with gore cruentātus

Entry preview:

Stained with gore; cruentātus, Beo. Th. 974; B. 485

weorold-welig

(adj.)
Grammar
weorold-welig, adj.
Entry preview:

Rich in this world's goods Woruldwelige gítseras, Nap. 71

in-gangan

(v.)
Grammar
in-gangan, p. -géng

To entergo in

Entry preview:

To enter, go in Ic ingange ingredior, Ælfc. Gr. 29; Som. 33, 47. Ic on unscyldignyssa mínre ic ingange ego in innocentia mea ingressus sum, Ps. Spl. 25, 1. Ingangeþ cyningc wuldres introibit Rex gloriæ, 23, 7.

CWUDU

(n.)
Grammar
CWUDU, cwuda, cweodo, cwidu, cudu; gen.ues wes; n.

What is chewed, a cud, quid manducatum, rumen

Entry preview:

Gedó gódne dǽl ðǽron hwítes cweodowes put a good deal of mastich therein, 2, 14; Lchdm. ii. 192, 6. Ofersceade mid hwítes cwidues duste sprinkle over with dust of mastich, 2, 3; Lchdm. ii. 182, 3.

-en

(suffix)
Grammar
-en, <b>. I.</b> m. forms only a few masculine terminations of nouns; as, Þeóden; gen. þeódnes; m. a king, from þeód people: dryhten; gen. dryhtnes; m. a lord, from dryht

people, subjects

Entry preview:

-inde; as, Þínen, e; f. a maid-servant [Ger. dienerin], from þén [Ger. diener]; þeówen, e; f. a female slave, from þeów: wylen; gen. wylne; f. the same, from weal a slave: mennen, e; f. a maid-servant, from manna: gyden, e; f. a goddess, from god: munecen

Linked entry: -ælfen

merigen

(n.)
Grammar
merigen, merien, mergen, es; m.

morningthe morning of the next daymorrow

Entry preview:

On ðam dæge worhte God merigen and ǽfen, Homl. Th. i. 100, 5. On mergen mane, Ps. Spl. 89, 6. the morning of the next day, morrow Ðú ðe nást hwæðer ðú merigenes gebíde thou that knowest not whether thou wilt live to see the morrow, Homl.

Linked entries: mergen merne

nama

(n.)
Grammar
nama, an; m.

a namea noun

Entry preview:

God him sette naman Adam, Homl. Th. i. 12, 31. Hí him naman gesceópon, 92, 27. Hit ofetes noman ágan sceolde, Cd. Th. 44, 34; Gen. 719. a noun Nomen is nama, mid ðam wé nemnaþ ealle þing ... Pronomen is ðæs naman speliend ...