Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

láþ

(n.)
Grammar
láþ, es; n.
Entry preview:

Gif hit ꝥ wǽre, swá hit feor þám sý, ꝥ þín dohtor on ǽnig láð ásliden wǽre, Hml. S. 33, 223. Ðá fugelas ús nǽnige láðe ne yfle ne wǽron aues non nobis perniciem ferebant Nar. 16, 18. Add

be-swica

(n.)
Grammar
be-swica, (big-, bí-, bi-), an; m.

A deceiver

Entry preview:

Hé sægde ꝥ Petrus bigswica wǽre, Bl. H. 173, 21. Heó gebær þone biswican, 149, 36. Git sindon bigswicon, 187, 30

Linked entry: big-swica

god-dohtor

Entry preview:

'Ic þé wille biddan, Sum geréfman wǽre þára þe onfénge ánum mægdene æt fullwihte ... hé bæd þá ylcan his goddohter, ꝥ heó mid him þá niht wunode, Gr. D. 308, 17. Add

Linked entry: dohtor

of-wundrod

Entry preview:

Dionysius þá áxode þone ǽrendracan ofwundrod, 'Eart þú, lá, se blinda þe swá geboren wǽre?', 29, 64. Add

hwǽr

Entry preview:

Hí beheóldon hwár hé geléd wǽre, Mk. 15, 47. (c α) with emphatic genitive :-- Hæfde ic úhtceare hwǽr mín leódfruma londes wǽre, Kl. 8.

ge-hergian

(v.)
Entry preview:

(<b>l a</b>) to pillage a town :-- Hér wæs Wecedport geheregod, Chr. 988 ; P. 125, 22.

healf

(num.; adj.; adv.)
Grammar
healf, adj.

HALF

Entry preview:

Heó mid ðæm healfan dǽle beforan ðæm cyninge farende wæs swelce heó fleónde wǽre with half the army she was going before the king as if she were fleeing, Ors. 2, 4; Swt. 76, 27.

ge-cýðan

(v.)
Grammar
ge-cýðan, p. -cýðde, -cýdde; pp. -cýðed, -cýd.

to make knowntellrelateproclaimannounceinformnuntiareannuntiarereferreeffarimonereto declarerevealmanifestshewperformconfirmtestifyprovedeclararerevelareedoceremanifestaremonstrareperhiberetestariprobareto make celebratedrenownedfamednotum facereinclytum reddere

Entry preview:

Him wæs gecýðed nuntiatum est illi, Lk. Bos. 8, 20. Ðá wearþ hit Constantine gecýd it was told to Constantine, H.

werian

(v.)
Grammar
werian, p. ede, ode.
Entry preview:

Ðam folce wæs gewunelíc, ðæt hí weredon býman on ǽlcum gefeohte, Jud. 7, 16. Deóplíc dǽdbót bið ðæt lǽwede man . . . wyllen werige, L. Pen. 10; Th. ii. 280, 20.

ge-hlýd

Entry preview:

On þǽre ylcan nihte wæs geworden mycel gehlýd ( strepitus ) on þám hrófe þǽre cirican, efne swylce hwylc man urne þǽr geond dwoliende. Þá áweóx and bræclade mára swég . . . swylce eall seó cyrice wǽre . . . tóworpen fram þám grundweallum, Gr.

íht

(n.)
Grammar
íht, e ; f.

Increase

Entry preview:

Increase Ic sóhte hwylc wǽre elnes oððe iéhte eorlscipes se Pater Noster I sought what in respect of power or increase of valour the Pater Noster might be, Salm. Kmbl. 22 ; Sal. 11

be-tíhan

(v.)
Grammar
be-tíhan, p. -táh, pl. -tigon; pp. -tigen, -tygen; [be, tíhan, II. to bring a charge against any one]

To accuse, impeachcriminari, accusare

Entry preview:

To accuse, impeach; criminari, accusare Gíf he oft betygen wǽre if he has often been accused, L. In. 18; Th. i. 114, 6 : 37; Th. i. 124, 21 : 52; Th. i. 134, 12

Linked entries: be-teón be-tygen

leoþubíg-ness

(n.)
Grammar
leoþubíg-ness, e ; f.
Entry preview:

Supple bending of a joint Hí þone líchaman ealne ansundne, swá hé þágýt lifigende wǽre, and on liþobígnyssum invenerunt corpus totum integrum, quasi adhuc viveret, et lentis artuum flexibus, Guth. Gr. 169, 147

brosniend-líc

(adj.)
Grammar
brosniend-líc, brosnigend-líc; adj.

Corruptible, perishablecorruptibilis

Entry preview:

Corruptible, perishable; corruptibilis Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta water is a corruptible fluid, Homl. Th. ii. 270, 5, 8, 13, 33. Geneálǽhþ ðam brosniendlícum wætere he approaches the corruptible water, ii. 270, 1

tó-writenness

(n.)
Grammar
tó-writenness, e; f.

A detailed writinga description

Entry preview:

A detailed writing, a description Se cásere sette gebann, ðæt wǽre on gewritum ásett eall ymbhwyrft. Ðeós tówritennys (descriptio. v. tó-mearcodness) wearð árǽred fram ðam ealdormenn Cyrino, Homl. Th. i. 30, 2

Linked entry: -writenness

á-scirpan

(v.)

to dressmake readysuccingere

Entry preview:

to dress, make ready; succingere Sió wiðerweardnes bið simle untǽlu and wæru, áscirped mid þǽre styringe hire ágenre frecennesse adversam fortunam videas sobriam succinctamque et ipsius adversitatis exercitatione prudentem, Bt. 20;5, 47, 27

Linked entry: á-scirred

frum-sceaft

(n.)
Grammar
frum-sceaft, e; f.
Entry preview:

Substitute: and add: a first shaping, birth Þé wǽre sélre . . . þǽr þú wurde ǽt frymþe (frumsceafte, v. l.) fugel . . . þonne þú ǽfre on moldan man gewurde it had been better for thee . . . if thou hadst been born a bird . . . than that thou shouldst

sceadu

Entry preview:

Seó ealde ǽ wæs swilce scadu and getácnung; Crístes bodung is sódfæstnys, Hml. Th. ii. 56, 18. a shadow, shade, unsubstantial appearance Þá wearð þǽr æteówod án atelic sceadu on sweartum híwe, and sǽde þæt hé wǽre for stale ofslegen, Hml.

brád-nes

(n.)
Grammar
brád-nes, -ness,-nis, -niss,-nys,-nyss, e; f. [brád broad, large, -nes, -nis, -nys -ness]

broad, large-nessBROADNESS, extent, largeness, surface; latitudo, amplitudo, facies, superficies

Entry preview:

Ðære eorþan brádnis wæs adrúwod exsiccata esset superficies terra, 8, 13. Byþ ðære eorþan brádnys betweox us and ðære sunnan the surface of the earth is between us and the sun, Bd. de nat. rerum;Wrt. popl. science 5, 8;Lchdm. iii. 240, 14.

Linked entries: brǽded-nes brǽd-nys

on-gin

(n.)
Grammar
on-gin, on-ginn, es; n.

a beginningan attempt, undertaking, enterpriseaction, proceedingaction, activity, active life, actions, endeavours

Entry preview:

Ðæt se ǽresta dǽl his onginnes and líles wǽre tó geleáfan gecyrred. Blickl. Homl. 211, 30. Drihtne úres anginnes nán þing dígle ne biþ. . . Beforan ðé is eall mín gewilnung, R. Ben. 25, 9