Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

forþ-framian

(v.)
Grammar
forþ-framian, -fremian.
Entry preview:

Substitute: to grow up Weaxende, forðframiende pubescens, Wrt. Voc. ii. 66, 20. to make progress, thrive Hí forðfremedon (-fromedun, v. l.) and þungon profecerunt, Gr. D. 205, 5

níd-bád

Entry preview:

Add: figurative Hwæt, wé nú wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33

LEÓF

(adj.; adv.)
Grammar
LEÓF, adj.

LIEFdesirablepleasantacceptablelovedbeloveddeara friendloved one

Entry preview:

Ús biþ ðonne leófre ðonne eal eorþan wela gif hé ús miltsian wile if he will shew us mercy, shall we not prefer that to all the wealth of earth? 51, 29.

Linked entry: leóf

éðian

(v.)
Grammar
éðian, éðigean; p. ode; pp. od.

to breathe, inspire hālāre, spīrāre, inspīrāreto smell ŏdōrāre

Entry preview:

to breathe, inspire; hālāre, spīrāre, inspīrāre He leórt tácen forþ, þurh fýres bleó, up éðigean he let a token forth breathe up, through colour of fire, Elen. Kmbl. 2211; El. 1107. Se gást éðaþ the spirit breathes, Greg. Dial. 2, 21.

Linked entries: éðgiende éþung

giefu

(n.)
Grammar
giefu, e; gen. pl. -end; f.

A giftgracefavourdonummunusgratia

Entry preview:

Us giefe sealde uppe mid englum gave us favour above with angels, 17 b; Th. 41, 24; Cri. 660: 32 a; Th. 101, 24; Cri. 1663

ge-gódian

(v.)
Grammar
ge-gódian, p. ode; pp. od

To bestow goods uponenrich

Entry preview:

Apollonius ðe ðurh us gegódod is Apollonius who is enriched by us, Th. Ap. 18, 20. Ða sín gegóded utuntur, Hpt. Gl. 447, 494. Gegóded fretus, 503; >acquisitus, adeptus, 513

Linked entries: gódian ge-góded

ge-nugan

(v.)
Grammar
ge-nugan, pres. hit -neah [Goth. ganah]

To suffice, to be sufficient, not to be wantingsufficere

Entry preview:

To suffice, to be sufficient, not to be wanting; sufficere Gif us on ferðe geneah if in our soul we be not wanting [if it is sufficient to us in our soul], Exon. 93 a; Th. 348, 29; Sch. 35:90 a; Th. 337, 26; Gn. Ex. 70.

Linked entry: ge-neah

ge-rádlic

(adj.)
Grammar
ge-rádlic, adj.
Entry preview:

Nú habbe wé be dǽle gehrépod ymbe his síð, nú þingð ús Ꝥ hyt sý swýðe gerádlic Ꝥ wé gecýðon . . . . 307, I

tela

Grammar
tela, <b>.
Entry preview:

</b> add Getímige ús tela on líchaman, getímige ús untela, symle wé sceolon þæs Gode ðancian, Hml. Th. ii. 252, 15. Oft getímað yfelum teala for lífe, 332, 15. <b>III a.

sam-hwilc

(adj.; pronoun.)
Grammar
sam-hwilc, pron.

Some

Entry preview:

Swá hwæt swá ús God sylle máre ðonne wé néde brúcan sceolan . . . ne sylþ hé hit ús tó ðon ðæt wé hit hýdon, oððe tó gylpe syllan samhwylcum mannum ðe náht swíðe God ne lufiaþ, Blickl. Homl. 53, 17

Linked entry: sam-hwilc

a-leódan

(v.)
Grammar
a-leódan, p. -leád, pl. -ludon; pp. -loden [a, leódan to spring]

To growgerminarecrescere

Entry preview:

To grow; germinare, crescere Ðe under lyfte a-loden wurde what was grown up under heaven, Exon. 128a; Th. 493, 5; Rä. 81, 25: Ps. Th. 106, 36

for-bærnednes

(n.)
Grammar
for-bærnednes, -ness, -nyss, e; f.

A burning upustio

Entry preview:

A burning up; ustio Wið for-bærnednysse [-nesse MS. B.] for a burning, Herb. cont. 168, 2; Lchdm. i. 62, 19: Herb. 168, 2; Lchdm. i. 298, 10

morgen-swég

(n.)
Grammar
morgen-swég, es; m.

A sound made in the morning

Entry preview:

Ðá wæs æfter wiste wóp up áhafen, micel morgenswég. Beo. Th. 258; B. 129

scrimman

(v.)
Grammar
scrimman, p. scramm
Entry preview:

To shrink, draw up, contract Gif monnes fót tó hommum scrimme and scrince (cf. monegum men gescrincaþ his fét tó his homme, 68, 3), Lchdm. ii. 6, 15

twi-fére

(adj.)
Grammar
twi-fére, adj.
Entry preview:

Having two ways, accessible by two ways Twiférum bilustris (cf. færeltu lustra, 53, 21, geondférende lustraturus, 53, 54; and see un-fére invius ), Wrt. Voc. ii. 126, 22

Linked entry: fere

weorold-freónd

(n.)
Grammar
weorold-freónd, es; m.
Entry preview:

Wé witan ðæt ús forlǽtaþ and níde sculon ealle úre world-frýnd, Wulfst. 127, 31. Ealle úre weoruldfreónd, 122, 7

ge-wríþan

Entry preview:

Voc. i. 51, 43. to wrap up an object with a covering Þá brǽd se sceocca hine sylfne tó menn, gewráð his sceancan, Hml. S. 11, 223. <b>I a.

Linked entry: ge-wriþen

ge-metgian

(v.)
Entry preview:

Micel niédðearf is ðæt mon mid micelre gemetgunge ðreáunga gelíðige and gemetgie necesse est ut magno moderamine correptio temperetur, Past. 159, 4.

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

Eów fremaþ ðæt ic fare expĕdit vōbis ut ĕgo vādam, Jn. Bos. 16, 7: Mt. Bos. 19, 10. Ðæt hyt náht ne fremode quia nihil profĭcĕret, Mt. Bos. 27, 24: Mk. Bos. 5, 26.

hyldan

(v.)
Grammar
hyldan, heldan; p. de; trans.and intrans.

To bendinclineheeltilt

Entry preview:

Ne hyld ðú míne heortan ut non declines cor meum, Ps. Th. 140, 5. Ic hyldan mé ne dorste I dare not bow myself [the Ruthwell cross hashælda ik ni darstæ], Rood Kmbl. 90; Kr. 45.

Linked entries: heldan hylde hyldere