Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profit ⬩ do good ⬩ be good or expedient ⬩ avail ⬩ profĭcĕre ⬩ prōdesse ⬩ expĕdīre ⬩ vălēre

Entry preview:

Eów fremaþ ðæt ic fare expĕdit vōbis ut ĕgo vādam, Jn. Bos. 16, 7: Mt. Bos. 19, 10. Ðæt hyt náht ne fremode quia nihil profĭcĕret, Mt. Bos. 27, 24: Mk. Bos. 5, 26.

hyldan

(v.)
Grammar
hyldan, heldan; p. de; trans.and intrans.

To bend ⬩ incline ⬩ heel ⬩ tilt

Entry preview:

Ne hyld ðú míne heortan ut non declines cor meum, Ps. Th. 140, 5. Ic hyldan mé ne dorste I dare not bow myself [the Ruthwell cross hashælda ik ni darstæ], Rood Kmbl. 90; Kr. 45.

Linked entries: heldan hylde hyldere

be-smítan

(v.)
Grammar
be-smítan, p. -smát, pl. -smiton; pp. -smiten; [be, smitta smut]

To BESMUT, defile, dirty, pollute, contaminate ⬩ polluere, inquinare, coinquinare, contaminare

Entry preview:

Ðæt hýg nǽron besmitene ut non contaminarentur, Jn. Bos. 18, 28: Ps. Th. 52, 1: 106, 16 : Mk. Bos. 7, 2, 5

Linked entry: smítan

stúpian

(v.)
Grammar
stúpian, p. ode
Entry preview:

Ðæt hé swá oft sceolde stúpian swá se cyning tó his horse wolde and ðonne se cyning hæfde his hrycg him tó hliépan ut ipse acclinis humi regem superadscensurum in equum dorso adtolleret, Ors. 6, 24; Swt. 274, 24.

bold

a dwelling ⬩ a town

Entry preview:

For ðám þá æftercyningas him bold (uillam) worhton on ðám lande þe Loides hátte, Bd. 2, 14; Sch. 173, 14-22. ꝥ se líg náht þǽre burge boldes ne gehrínan ne dorste ut flamma contingere quidquam aedificii non auderet, Gr. D. 48, 11.

flán

Entry preview:

Gl. p yrre hit sylf mid fláne (sagitta) ofstang, Prud. 24 a. geót út fláne effunde frameam, Bl. Gl. Flánas tessa, pila, Wrt. Voc. ii. 97, I. 8. Flána jacula, Bl. Gl.

ofer-reccan

(v.)

to convince, confute, convict

Entry preview:

Ðonne is betere ðæt hié mid ryhtre race weorðen oferreahte and mid ðære race gebundene and ofersuíðde prodest, ut in suis allegationibus victi jaceant, Past. 30; Swt. 205, 3.

slæcness

(n.)
Grammar
slæcness, e; f.

Sloth ⬩ inertness ⬩ laziness ⬩ slowness of physical movement ⬩ slowness in action ⬩ mental inertness ⬩ remissness ⬩ slowness in performance of duty

Entry preview:

Gl. 694. slowness of physical movement Swá swá ðære sunnan sleacnys ácenþ ǽnne dæg and áne niht . . . swá eác ðæs mónan swiftnys áwyrpþ út ǽnne dæg and áne niht, Lchdm. iii. 264, 19. slowness in action Ðæs þeówes sleacnys (he seemed long in doing his

þearl

(adj.)
Grammar
þearl, adj.

severe, ⬩ strict ⬩ severe ⬩ utter, ⬩ excessive

Entry preview:

And suá ðý ðearlan dóme hé forleás his mennisce ut districto justoque judicio homo esse perderet, Past. 4; Swt. 39, 23. Heó þrowedon þearl æfterleán, Cd. Th. 5, 24; Gen. 76. Þreá wǽron þearfe, Exon. Th. 135, 4; Gú. 519: Ps. Th. 104, 12: 149, 7.

þracu

(n.)
Grammar
þracu, gen. þræce; f.

power ⬩ force ⬩ violence

Entry preview:

Se cásere héht bannan tó beadwe, beran út þræce ... wǽron Rómware sóna gegearwod the emperor bade give the summons to war, bade put forth their power(?) ... At once were the Romans prepared, 90; El. 45.

Linked entries: ge-þracen þrece

a-wehtnes

(n.)
Grammar
a-wehtnes, -ness, e ; f.

An awaking ⬩ a stirring up ⬩ excitation ⬩ quickening ⬩ encouraging ⬩ excitatio

Entry preview:

An awaking, a stirring up, excitation, quickening, encouraging; excitatio To awehtnesse lifiendra monna of sáule deáþe ad excitationem viventium de morte animæ, Bd. 5, 12 ; S. 627, 5

beorhtm

(n.)
Grammar
beorhtm, es; m.

Tumult ⬩ tumultus

Entry preview:

Tumult; tumultus Hwǽr ahangen wæs heriges beorhtme ródera waldend where the Lord of glory was hung up by the tumult of the host Elen. Kmbl. 410; El. 205

be-sáwan

Entry preview:

Ðá leahtras þe deófol besǽwð on ús (cf. O. E. Homl. i. 107, 17), Hml. S. 16, 376. Sǽd on eorðan besáwen, Hml. Th. i. 184, 34. Add

feoh-gehát

(n.)
Grammar
feoh-gehát, es; n.
Entry preview:

A promise of money Cantware him feoh gehéton (behéton, v. l.). . . and under þám feohgeháte (-beháte, v. l.) se here hiene úp bestæl, Chr. 865; P. 68, 10

Linked entries: ge-hát feoh-behát

ge-swígung

(n.)
Grammar
ge-swígung, e ; f.
Entry preview:

Silence, refraining from speech, v. ge-swígan; 1. 2 Gegearwien wé úra sáula clǽnnesse mid geþyldmódnesse and geswígunge ðonne us man on ðweorh tó sprece, Nap. 33, 13

níd-bád

Entry preview:

Add: figurative Hwæt, wé nú wǽron fægne þæt wé ne móston bedíglan on ússum scræfum, þæt hé ús ne swencte mid his mægnis nídbáðe, Mod. Philol. 1. 33

forþ-framian

(v.)
Grammar
forþ-framian, -fremian.

to grow up ⬩ to make progress ⬩ thrive

Entry preview:

Substitute: to grow up Weaxende, forðframiende pubescens, Wrt. Voc. ii. 66, 20. to make progress, thrive Hí forðfremedon (-fromedun, v. l.) and þungon profecerunt, Gr. D. 205, 5

fundung

Entry preview:

Ðis godspel sprecð ymbe ðæs Hǽlendes fundunge, and hú hé betǽhte ealle ðá geleáfullan his Fæder ǽr ðan ðe hé úp ástige, Hml. Th. ii. 362, 15. Add

éðian

(v.)
Grammar
éðian, éðigean; p. ode; pp. od.

to breathe, inspire ⬩ hālāre, spīrāre, inspīrāre ⬩ to smell ⬩ ŏdōrāre

Entry preview:

to breathe, inspire; hālāre, spīrāre, inspīrāre He leórt tácen forþ, þurh fýres bleó, up éðigean he let a token forth breathe up, through colour of fire, Elen. Kmbl. 2211; El. 1107. Se gást éðaþ the spirit breathes, Greg. Dial. 2, 21.

Linked entries: éðgiende éþung

ge-gódian

(v.)
Grammar
ge-gódian, p. ode; pp. od

To bestow goods upon ⬩ enrich

Entry preview:

Apollonius ðe ðurh us gegódod is Apollonius who is enriched by us, Th. Ap. 18, 20. Ða sín gegóded utuntur, Hpt. Gl. 447, 494. Gegóded fretus, 503; >acquisitus, adeptus, 513

Linked entries: gódian ge-góded