ge-hror
A fall ⬩ ruin ⬩ death
Entry preview:
A fall, ruin, death Ðonne ðæt gelumpe ðæt hí of middangearde genumene wǽron ðý ylcan gehrore ðe hí óðre gesáwon cum eas eodem quo cæteros exterminio raptari e mundo contingeret, Bd. 4. 7; S. 574, 38
sige-bearn
Entry preview:
Ðæt sygebearn, 461, 29 ; Hö. 43. Ealra sigebearna ðæt séleste, 33, 3 ; Cri. 520
un-willende
Unwilling ⬩ not desiring or intending
Entry preview:
Ðæt hí ne hlípen unwillende on ðæt scorene clif unðeáwa per multa, quae non appetunt, iniquitatum abrupta rapiuntur, Past. 38; Swt. 215, 7
eftgian
Entry preview:
Ðæt is ðæt mon eftgige his word scriptum est: 'Ne iteres verbum in oratione tua.' Verbum iterare est, Past. 421, 11, 12
tó-cwilman
To afflict grievously, ⬩ torment
Entry preview:
To afflict grievously, torment Ða druncengeornan ná ðæt án ðæt hí on ðam tóweardan lífe mid écum tintregum tócwylmede synt, ac eác hý synt on ðisum andweardan lífe mid mænigfealdum untrumnyssum gewǽhte, Homl. Ass. 146, 56
Linked entry: cwilman
un-tódǽledness
Undividedness
Entry preview:
Undividedness Indivisio, ðæt is untódǽlednyss, Anglia viii. 318, 17
Linked entry: tó-dǽledness
ífig-cropp
Entry preview:
Dó ðǽr tó ífigcroppas, Lch. iii. 12, 32. Add
á-wendendness
Entry preview:
Ðǽr is wlite bútan áwendendnesse, Verc. Först. 134. Add
dýgan
To do good, benefit ⬩ prodesse, vălēre
Entry preview:
Ðæt ys to gelýfenne ðæt hit dýge it is to be believed that it may benefit, Herb. 2, 15; Lchdm. i. 84, 19
Linked entry: ge-dígan
scortian
Entry preview:
Se dæg ðonne sceortaþ, Lchdm. iii. 250, 23. Se sceortigenda (scort-, MS. L.) dæg ... se langienda dæg, 252, 8. to make short (? cf. þenne cumeð þe deofel and him scorteð his daȝes, O. E. Homl. i. 25, 14. To schorte oure weie, Chauc.
simbel-geféra
Entry preview:
One who continually goes with another, a constant companion Nis hit nó ðæt án ðæt swá eáðe mæg wiðerweard gesceaft wesan ætgædere symbelgeféran, ac hit is sellícre ðæt hiora ǽnigne mæg bútan óðrum bión it is not only that it is so easy for opposites
Linked entries: ge-féra symbel-geféra
mǽran
To make known ⬩ celebrate ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22
Linked entry: máran
fýr
Entry preview:
Mid ðǽm heofoncundan fíre, Past. 222, 23. Add
ge-sagu
Entry preview:
Add: Ꝥte hiá geendebrednadon ðæt gesaga ordinare narrationem
reáfigend
Entry preview:
Ðǽm reáfende exspolianti, Mt. p. 14, 17. Add
tó-berstung
Bursting
Entry preview:
Bursting Ðæs geswelles tóberstung, Lchdm. ii. 198, 10
twégen
Entry preview:
Ðæt wæter stód an twá healfa ðære strǽte, Ex. 14, 22. Twá turtlan (tuoe (twoege, Rush.) turturas, Lind.) par turturum, Lk. Skt. 2, 24. Hé gelǽrde twuá mǽgþa, Shrn. 131, 26. Wé habbaþ twá (tuá, Hatt. MS.) bebodu, Past. 7; Swt. 48, 13.
fundian
To endeavour to find ⬩ tend to ⬩ aspire to ⬩ strive ⬩ go forward ⬩ hasten ⬩ intend ⬩ desire ⬩ nīti ⬩ tendĕre ⬩ intendĕre ⬩ propĕrāre
Entry preview:
He fundaþ to ðæm weorþscipe ðæs folgoþes he aspires to the honour of rule, Past. 8, 2; Hat. MS. 12 b, 25: 11, 3; Hat. MS. 15 a, 9. Hí to ðé hionan fundiaþ they tend hence to thee, Bt. 33, 4; Fox 132, 25, 38.
GE-DÉFE
Becoming ⬩ fit ⬩ proper ⬩ seemly ⬩ convenient ⬩ agreeable ⬩ decent ⬩ quiet ⬩ mild ⬩ meek ⬩ gentle ⬩ kind ⬩ benevolent ⬩ congruus ⬩ convĕniens ⬩ dĕcens ⬩ opportūnus ⬩ hŏnestus ⬩ quiētus ⬩ mansuētus ⬩ bĕnignus
Entry preview:
Sýn hí adilgad of gedéfra eác ðæra lifigendra leófra bócum deleantur de libro vīventium, Ps. Th. 68, 29. Wuna mid us ðæt ðú us gedéfra gedó stop with us to improve us, St. And. 24, 8. Deórust and gedéfust dearest and fittest, 102, 16.
Linked entry: deáf-líc