nǽgan
To address ⬩ accost ⬩ speak to
Entry preview:
To address, accost, speak to Nigeþan síþe nǽgde se gomola, sǽgde eaforan worn, Exon. Th. 304, 5; Fä. 65. But generally the verb is accompanied by wordum : -- Ðú mé wordum nǽgest, fúsne frignest, 175, 26; Gú. 1200. Hine weroda God wordum nǽgde, Cd. Th
Linked entry: hnǽgan
ge-gódian
To bestow goods upon ⬩ enrich
Entry preview:
To bestow goods upon, enrich Ða mynstru he genihtsumlíce to dæghwomlícum bigleofan gegódode he abundantly enriched those minsters for daily subsistence, Homl. Th. ii. 118, 30 : H. R. 105, 6 : Chr. 1086; Erl. 220, 39. Ðonne ðú Hiernsalem gegódie in die
gengan
To go, pass ⬩ ire, meare, currere, ferri, converti
Entry preview:
To go, pass; ire, meare, currere, ferri, converti Forhwí gengdest ðú on bæcling quare converses es retrorsum, Ps. Th. 113, 5. He feára sum beforan gengde wong sceáwian he with a few went before to view the plain, Beo. Th. 2829; B. 1412. Him oft betwuh
slǽp-ærn
Entry preview:
A dormitory Slǽpern dormitorium, Wrt. Voc. i. 58, 10. Hwǽr slǽpst (ðú)? On slǽperne (dormiiorio) mid gebrð-þrum. Coll. Monast. Th. 35, 25: Bd. 4, 23; S. 595, 39. Canonicas, ðǽr seó ár sí, ðæt hí beóddern and slǽpern habban mágan, healdan heora mynster
Linked entry: sláp-ern
þyrnen
Of thorns
Entry preview:
Of thorns Hé hæfde fiþru swylce þyrnen besma, Shrn. 120, 28. Hí mid þyrnenum helme his heáfod beféngon, Homl. Th. ii. 252, 26. Þyrnenne helm (ðyrnenne bég, Lind., Rush.) spineam coronam, Mk. Skt. 5, 17: Jn. Skt. 19, 5. Þyrnenne cynehelm (sigbég of ðornum
un-gemyndig
Unmindful ⬩ forgetful
Entry preview:
Unmindful, forgetful Ungemyndig immemor, Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 14. Ne byð ǽfre God ungemyndig ðæt hé miltsige manna cynne numquid obliviscetur misereri Deus? Ps. Th. 76, 8. Swá hwá swá ungemyndig ( immemor ) sié rihtwísnesse, Bt. 35, 1; Fox 156,
wan-sǽlig
Entry preview:
Unblest, miserable, evil Grendel, wonsǽlig wer, Beo. Th. 210; B. 105. Wineleás, wonsǽlig genimeþ him wulfas tó ge*-*féran. Exon. Th. 342, 24; Gn. Ex. 147. In ðisse wonsǽlgan worulde lífe, 158, 33; Gú. 919. Weras wansǽlige mé (Christ) slógon and swungon
wíd-wegas
Entry preview:
Distant regions, regions lying far and wide Ús gesamna of wídwegum congrega nos de nationibus, Ps. Th. 105, 36, Hé synfulle tðdrífeþ geond wídwegas omnes peccatores disperdet, 144, 20. Faraþ geond ealne yrrnenne grund, geond wídwegas, bodiaþ geleáfan
wrǽt
A work of art ⬩ a jewel ⬩ an ornament
Entry preview:
A work of art, a jewel, an ornament Se (the cave) wæs innan full wrǽtta and wíra, weard unhióre goldmáðmas heóld, Beo. Th. 4817; 3. 2413. Wundenmǽl wrǽttum gebunden, 3067 ; 3. 1531. Is ðes middangeard wísum gewlitegad, wrǽttum gefrætwad, Exon. Th. 413
Linked entry: wrǽtte
sám-cwic
Half-dead
Entry preview:
Half-dead Sum mǽden hé gehǽlde, ðæt ðe læg on legerbedde seóc, sámcucu geþúht, Homl. Th. ii. 510, 25. Hé sámcucu læg, Homl. Skt. i. 6, 164: L. Ælfc. C. 31; Th. ii. 354, 10. Hé (Anthony) bebeád ðæt hiene mon on ða ilcan byrgenne tó hiereswá sómcucre álegde
útian
To put out. ⬩ to put a person out of a place ⬩ to expel ⬩ remove ⬩ to put a thing out of one's possession ⬩ to alienate
Entry preview:
To put out. to put a person out of a place, to expel, remove Ðæt ǽnig man ciricþén ne útige búton biscopes geþehte, L. Eth. v. 10; Th. i. 306, 28. Gif man preóst of circan on unriht útige, L. N. P. L. 22; Th. ii. 294, 2. to put a thing out of one's possession
slúpan
To slip, glide ⬩ to slip, creep
Entry preview:
To slip, glide Sóna swá ús seó sáwl of ðam líchaman slýpþ simul atque anima de corpore se subduxerit L. Ecg. P. iv. 66;Th. ii. 226, 23. Gársecg wédde on sleáp (of the Red Sea coming upon the Egyptians) Cd. Th. 208, 28; Exod. 490. Hwílum ic wǽgfatu wíde
hlynnan
To sound, ⬩ make a noise, ⬩ shout
Entry preview:
To sound, make a noise, shout Gúþwudu hlynneþ scyld scefte oncwyþ the war-wood resounds, shield replies to shaft, Fins. Th. ii; Fin. 6. Gársecg hlynede the ocean roared, Andr. Kmbl. 476; An. 238. Hlynede and dynede raised shout and din, Judth. 10; Thw
BEALD
BOLD ⬩ brave ⬩ confident ⬩ of good courage ⬩ validus ⬩ strenuus ⬩ fortis ⬩ constans ⬩ audax ⬩ fidens ⬩ bono animo ⬩ liber
Entry preview:
BOLD, brave, confident, of good courage; validus, strenuus, fortis, constans, audax, fidens, bono animo, liber He beald in gebéde bídsteal gifeþ he confident in prayer maketh a stand, Exon. 71 a; Th. 265, 28 ; Jul. 388. Beald reordade, eádig on elne
Linked entry: bald
CWALU
A quelling with weapons, torment, a violent death, slaughter, destruction ⬩ nex, cædes, exitium
Entry preview:
A quelling with weapons, torment, a violent death, slaughter, destruction; nex, cædes, exitium Se cyning Eádwine mid árleásre cwale ofslegen wæs rex Æduini impia nece occisus, Bd. 2, 14; S. 517, 32: 2, 12; S. 513, 9, 12, 16. Þurh ánes engles cwale, on
Linked entry: cwælu
dryht-guma
A popular man, man of the people, warrior, retainer, follower, - pl. men, people ⬩ vir popŭlāris vel nŏbĭlis, mīles, sătelles, - hŏmĭnes
Entry preview:
A popular man, man of the people, warrior, retainer, follower, - pl. men, people; vir popŭlāris vel nŏbĭlis, mīles, sătelles, - hŏmĭnes Semninga biþ, ðæt, ðec, dryhtguma, ðeáþ ofer-swýðeþ suddenly it will be, that thee, warrior, death overpowers, Beo
Linked entries: driht-guma dryht-mann
freóls-dæg
A feast-day ⬩ festival-day ⬩ festus dies
Entry preview:
A feast-day, festival-day; festus dies Geneálǽhte freólsdæg azimorum, se is gecweden eástre appropinquābat dies festus azymōrum, qui dīcĭtur pascha, Lk. Bos. 22, l. On ðam freólsdæge in die festo, Mt. Bos. 26, 5. Gif hlaford his þeówan freólsdæge nýde
HREDDAN
To RID ⬩ take away ⬩ save ⬩ liberate
Entry preview:
To RID, take away, save, liberate God hí hredde wið heora fýnd God rid them of, or saved them from, their enemies, Homl. Th. i. 312, 9. Hrede ł nere eripe, Blickl. Gl. Ps. 58, 2. Bútan ðú úsic æt ðam leódsceaþan hreddan wille unless thou wilt save us
húsel-gang
Entry preview:
Attendance upon or partaking of the sacrament Fulluht and synna forgyfenys húselgang sind eallum gemǽne earmum and eádigum baptism and forgiveness of sins, attendance at the sacrament, are common to all, to poor and rich, Homl. Th. i. 64, 32: ii. 48,
lengan
protract ⬩ delay ⬩ extend ⬩ lengthen
Entry preview:
To make or to become long, protract, delay, extend, lengthen Lengeþ, Exon. 107 b: Th. 411, 6; Rä. 29, 8. Ðá lengde hit man swá lange it was so long delayed, Chr. 1052; Erl. 183, 10. Ne lengde ðá leóda aldor wítegena wordcwyde ac hé wíde beád metodes
Linked entry: langian