sendan
Entry preview:
wæs tó hádianne, and Wilfreþ on Gallia ríce tó hádianne sended wæs. Bd. 4, 2 ; S. 566, 12, 13. Ðá wæs culufre sended, Cd. Th. 88, 13; Gen. 1464. Ealle Drihtnes apostolas beóþ sende ðé tó bebyrgenne, Blickl.
in-tinga
A cause ⬩ sake ⬩ plea ⬩ case ⬩ occasion ⬩ matter ⬩ affair ⬩ business
Entry preview:
His intinga wæs geondsóhte beforan Agaþone causa ejus ventilata est præsente Agathone, 5, 19; S. 639, 28.
Linked entry: tinga
mete-gearwa
Preparations of food
Entry preview:
Preparations of food Óðre hwǽtene (MS. wætan) metegearwa sint tó forbeódanne other preparations of wheaten food are to be forbidden, L. M. 2, 23; Lchdm. ii. 210, 26
ge-buterod
Entry preview:
buttered, dressed with butter Seóþ henne and hocces leáf on wætre, ádó þone fugel of and þá wyrta, sele súpan ꝥ broð wel gebuterod, Lch. ii. 336, 14
Linked entry: buterian
hálsigend
Entry preview:
Hé beád him ꝥ hé wǽre gehádod tó exorcista, ꝥ wé hátað hálsigend þe ðe bebýt deóflum ꝥ hí of gedrehtum mannum faran, Hml. S. 31, 141. Add
ofer-micel
Entry preview:
Be þǽre ofermiclan friclo, þonne . . . sió ofermiclo friclo and gífernes áríst of þæs hores wǽtan, Lch. ii. 196, 1-3. Ofermi[cle] magna, An. Ox. 46, 24. Add
samlíce
Entry preview:
In unison, all together Ðeáh ðe ealle eorðan wæter sýn gemenged wið ðám heofonlicum wætrum uppe on áne ǽdran, and hit samlíce rínan onginne, Sal. K. 148, 18
tó-scríðan
To flow in different directions ⬩ be disperse
Entry preview:
To flow in different directions, be disperse Ðæt wæter unstille ǽghwider wolde wíde tóscríþan, wác and hnesce, ne meahte hit on him selfum ǽfre gestandan, Met. 20, 93
drincan
Entry preview:
Nalles scír wín hí ne druncan ... hlúterra wella wæter hí druncon, Bt. 15; F. 48, 10, 13. Hí wæter ne druncon, ac manna blód druncon, Bl.
þǽr-on
Entry preview:
thereon Hé com tó ðam treówe, sóhte wæstm ðǽron, and nǽnne ne gemétte, Homl. Th. ii. 408, 1. Se déma hét wyrcan áne hencgene and hét hón ðone bisceop þǽron, Homl. Skt. ii. 29, 253 : Blickl.
Linked entry: on
ríman
to count, number ⬩ to enumerate, recount, describe in succession ⬩ to calculate, compute, count up ⬩ to account, esteem as
Entry preview:
Næs þeáw ðæt mon ǽnig wæl on ða healfe rímde ðe ðonne wieldre wæs mos est, ex ea parte quae viceret occisorum non commemorare numerum, Ors. 4, 1 ; Swt. 156, 22. Cyninges þegnas oft ráde on ridon ðe mon ná ne rímde Chr. 871 ; Erl. 76, 12.
stán-gripe
Entry preview:
A seizing of stones, stones seized Ðeáh hé stán-greopum (-greótum, Kmbl.) worpod wǽre though he was stoned with the stones that they seized, Elen. Kmbl. 1645; El. 824
Tróiesc
Entry preview:
M. 306, 20) wæle ealle ða landbigengan wolde út ámǽran tragica caede omnes indigenes exterminare contendit, Bd. 4, 16; S. 584, 6
derung
Entry preview:
Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add
scyfe
Entry preview:
praecipitium Þá hors . . . þǽre eá wǽtres hryne heom ondrédon, efne swá hit sum deáþes plyht oððe scyfe wǽre aquam fluminis tangere quasi mortalem praecipitium pertimescebant, Gr. D. 15, 10
tawian
Entry preview:
Hí begunnon tó áxienne hwæt se man wǽre þe hí swá wælhreówlíce beóton ... Hí urnon wépende ꝥ hí þone hálgan wer swá huxlíce tawoden, Hml. S. 31, 997. Add
þaccian
Entry preview:
Þú tó þon gelǽded wǽre ꝥ þú mid þínre brádre handa þá nunnan ofer hire eaxle þaccodest qui perductus es, ut posteriora illius alapaferires, Gr. D. 190, 14. Add
uppe-land
Up-country ⬩ country as opposed to town ⬩ rural districts
Entry preview:
Up-country, country as opposed to town, rural districts Ðæt ǽlc man ðe wǽre unníðing sceolde cuman tó him of porte and of uppelande, Chr. 1087; Erl. 226, 3
ǽ-men
Entry preview:
Ðá wundrade Alexander hwý hit swá ǽmenne wǽre vacuam civitatem ratus, Ors. 3, 9; S. 134, 12. Hié hit ðǽr swá ǽmenne métton, 2, 4; S. 76, 16. Add:
Linked entry: ǽ-manne
un-rím
A countless number ⬩ an incalculable number or amount
Entry preview:
Eác ðám wæs unrím óðres mánes (cf. ðæt wæs tó-eácan óþrum unárímedum yflum, Bt. 1; Fox 2, 11), Met, 1, 44. Ðǽr wæs wunden gold on wán hladen, ǽghwæs unrím, Beo. Th. 6261; B. 3135.