unrót-mód
Sad at heart
Entry preview:
Sad at heart Hé for ðære geómrunga ðæs óþres deáþes leng on ðam lande gewunian ne mihte; ac hé unrótmód of his cýþþe gewát, Blickl. Homl. 113, 12
Linked entry: rót-mód
glof
A cliff
Entry preview:
A cliff Hafuc sceal on glofe wilde gewunian the hawk shall dwell wild on the cliff, Menol. Fox 494; Gn. C. 17
steórleás-lic
Entry preview:
Undisciplined In gýmeleáslicum wordum be steórleáslicu cildru gewuniað tó sprecanne, Gr. D. 289, 10
un-staþolfæst
Entry preview:
Sum munuc wæs unstaþolfæst (-staþel-) on his móde and nolde gewunian on his mynstre quidam monachus mobilitati mentem dederat, et permanere in monasterio nolebat, Gr. D. 155, 25. Add
wíd-férende
Entry preview:
Ne magon ðǽr gewunian wídférende, ne ðǽr elþeódige eardes brúcaþ, Andr. Kmbl. 558; An. 279
Linked entry: wíd-farende
glóf
Entry preview:
Hafuc sceal on glófe wilde gewunian (cf. sum sceal wildne fugel átemian, hafuc on honda, Vy. 86), Gn. C. 17 Ðonne þú glófan abban wille, Tech. ii. 127, 21. Add
éc
EKE, also ⬩ etiam
Entry preview:
Éc sceoldon his þegnas ðǽr gewunian his followers must also inhabit there, 220; Th. 284, 23; Sat. 326: Beo. Th. 6254, note; B. 3131: Ps. Th. 131, 17
Linked entry: EÁC
glíw-cræft
Entry preview:
The art of playing on an instrument, minstrelsy Stód þǽr æltoran þǽre dura sum man mid ánum apan and slóh cymbalan, and bæd him metes, swá swá sume men gewuniað ꝥ hí mid glígcræfte ( ludendi arte ) heom andlyfene séceað, Gr. D. 62, 13
gímeleáslic
Entry preview:
In manegum gýmeleáslicum wordum þe steór-leáslicu cildru gewuniað tó sprecanne. Gr. D. 289, 9
weorold-mann
Entry preview:
Wé beóð feor ofdúne gelǽded, þonne wé gemengde beóð tó þysum woruldmannum mid úre gelómlican sprǽce . . . eác ful oft wé gewuniað ꝥ wé þám woruldmannum hwæthugu mid sprecað for gehlæge multum deorsum ducimus, dum locutione continua secularibus admiscemur
lǽlian
Entry preview:
Ꝥte nales ðá sweartan deóblu in mínre sídan léligen, swá swá gewuniað, scytas ut non tetri daemones in latera mea librent, ut solent, iacula, Lch. i. lxxiii, 33. to get black and blue Æfestian, lǽlian libescant (cf. lǽl; ¶), Wrt. Voc. ii. 50, 41
ge-hlǽg
Entry preview:
and add Oft wé gewuniað ꝥ wé þám woruld-mannum hwæthugu mid sprecað for gehlæge. and þá ylcan sprǽce wé nimað lustlíce, þeáh þe heó sí ús unwyrðelíce and unrihtlic tó sprecane dum plerumque eis ad quaedam loquenda condescendimus, paulisper assueti, hanc
ge-béd-stów
A prayer place ⬩ place where prayers have been offered ⬩ an oratory ⬩ orātiōnis lōcus ⬩ orātōrium
Entry preview:
He ne mæg lenge gewunian in gebédstówe he may not longer remain in the place of prayer, Exon. 71 a; Th. 265, 4; Jul. 376. On heora gebédstówe in their place of prayer, Blickl. Homl. 133, 19
þyrs
A giant ⬩ an enchanter ⬩ a demon
Entry preview:
Ðyrs sceal on fenne gewunian ána innan lande, Menol. Fox 545; Gn. C. 42. Þyrses Caci, Wrt. Voc. ii. 20, 62. Þyr[ses] colossi, Hpt. Gl. 445, 2. Gehégan ðing wiþ þyrse ( Grendel ), Beo. Th. 856; B. 426. Ealdum þyrse (þyrre, MS.), Exon.
winter-setl
A place to stop in for the winter ⬩ winter-quarters
Entry preview:
A place to stop in for the winter, winter-quarters Se consul wénde ðæt hé búton sorge mehte on ðæm wintersetle gewunian ðe hé ðá on wæs, Ors. 4, 8; Swt. 188, 5. Hié ðǽr sceoldon wintersetl habban, 4, 10; Swt. 200, 11.
gealdor-cræftiga
One crafty or skilful in enchantments ⬩ an enchanter ⬩ in arte incantandi perītus ⬩ incantātor
Entry preview:
One crafty or skilful in enchantments, an enchanter; in arte incantandi perītus, incantātor Ða fǽmnan, ðe gewuniaþ onfón gealdorcræftigan ne lǽt ðú ða libban the women, who are wont to receive enchanters, suffer thou them not to live, L.
æt-gædere
Entry preview:
Hí ne mihton ealle ætgædere gewunian, Chr. P. 3, 9. Þá hergas fóron bégen ætgædere, 894; P. 87, 10: 1014; P. 145, 18. marking simultaneous action Þe lǽs wé ætgædere ealle forweorðan, Wlfst. 166, 3.
beód-fers
Entry preview:
Hé tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe hé his beódfers sunge (Gode þone lofsang ásægde, swá swá sume men gewuniaþ, ꝥ hí singað. . . ǽr hí etan, v. l. ), Gr. D. 62, 9
flǽsc-líc
Fleshly ⬩ carnal ⬩ carnălis
Entry preview:
Swá swá ða gódan fæderas gewuniaþ heora flǽsclíce bearn þreágean sīcut bōni patres carnālĭbus fīliis sŏlent discĭplīnam tĕnēre, Bd. 1, 27; S. 490, 16. Hwæt gódes mágan we secgan on ða flǽsclícan unþeáwas what good shall we say of the fleshly vices?
ge-beórscipe
Entry preview:
Swá oft swá gé eów gemǽnelice gebeórscipas gegearwiað, gé ðá fatu ðæs micclan gemetes, ðe þréó men oððe feówer . . . hwílum willes, hwílum geneádode gewuniað of tó drincanne, of eówrum gebeórscipe áwurpað eall swá áttor, Hml. A. 145. 43