Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þeána

(adv.)
Grammar
þeána, (combined with swá, se); adv. conj.
Entry preview:

Yet Pápa on Róme swá þeána gesette papa Romanus tamen statuit, L. Ecg. C. 7; Th. ii. 138, 36. Lífe ne gielpeþ hláfordes gifum, hýreþ swá þeána þeódne sínum, Exon. Th. 440, 6; Rä. 59, 13: 108, 32; Gú. 81. Nó God wolde ðæt seó sáwl sár þrowade, lýfde se

gelíce

(adv.)
Grammar
gelíce, <b>; I 2.</b> add: gelíce ... swá as ...
Entry preview:

so Gelíce þá biscopas syndan ... swá syndan þá mæssepreóstas, Ll. Th. ii. 402, 19

á-hwá

(pronoun.)
Grammar
á-hwá, g. -hwæs; d. -hwám; acc. -hwone; pron. [á, hwá who]

Anyonealiquis

Entry preview:

Any, one; aliquis Gif he áhwám geweólde if he have done violence to any one, L. Pen. 16; Th; ii. 284, 6

Linked entry: hwá

meox

Grammar
meox, [In 1. 6 after 'meox ?' insert: and swá ðeáh, gif þú his wel notast, hwæt bið wæstmbǽrre?]
Entry preview:

Add: manure Ne forhtige gé for ðæs fyrnfullan þreátum, for ðan þe his wuldor is wyrms and meox, Hml. S. 25, 261. Hit ys bysmorlic dǽd ꝥ ǽnig man . . . þone múð ufan mettum áfylle and on óðerne ende him gange ꝥ meox út fram, E. S. viii. 62, 16. Ic hine

hordian

(v.)
Grammar
hordian, p.ode

To HOARD, lay up [treasure], store

Entry preview:

To HOARD, lay up [treasure], store Ðæt hé for gýtsunge uncyste nánum óðrum syllan ne mæg ðæt hé hordaþ and nát hwam swá swá se wítega cwæþ 'on ídel biþ ǽlc man gedréfed se ðe hordaþ nát hwam hé hit gegaderaþ' what he from the vice of avarice can give

mis-lícian

(v.)
Entry preview:

Gif hwám þises sealmsanges fadung mislícað (displicuerit), R. Ben. 44, 14. Swá hwæt swá mé mislícode (miss-, v.l. ), Gr. D. 3, 1 8. Ðý lǽs hé mislícige ðǽm ðe hé ǽr hine selfne sealde ut ei placeat, cut se probavit, Past. 131, 3. Hira swá tilige ǽgðer

of-lícian

(v.)

to displease, be displeasing

Entry preview:

to displease, be displeasing Gode swýðe oflícaþ heora ceorung, Homl. Skt. i. 21, 240. Swá hwæt swá him oflícaþ ðeáh hit hálig sý hié hit lǽtaþ unálýfed whatever they do not like, though it be holy, they profess that it is not permitted R. Ben. 9, 19.

Linked entry: lícian

á-tweónian

(v.)
Grammar
á-tweónian, p.á-tweónodeode

To cause doubt in a person

Entry preview:

To cause doubt in a person (dat.); impers. Gif hwám átweónige, Angl. viii. 333, 6

Linked entry: tweónian

ge-anlícian

(v.)
Grammar
ge-anlícian, p. ode; pp. od [líc like]

To make likelikenassĭmĭlāre

Entry preview:

To make like, liken; assĭmĭlāre For hwam geanlície we heofena ríce cui assĭmĭlābĭmus regnum Dei? Mk. Bos, 4, 30

be-sceadan

(v.)
Grammar
be-sceadan, p. ede; pp. ed

To shadowobumbrare

Entry preview:

To shadow; obumbrare For hwám besceadeþ heó múntas and móras why shadoweth it mountains and moors? Salm. Kmbl. 680; Sal. 339

earmian

(v.)
Grammar
earmian, p. ode; pp. od; v. reflex.

To commiserate, feel pity misĕrēri

Entry preview:

To commiserate, feel pity; misĕrēri Hwam ne mæg earmian swylcere tíde who cannot feel pity for such a time? Chr. 1087; Th. 354, 2

un-þeáwfæst

(adj.)
Grammar
un-þeáwfæst, adj.

Of bad habitsviciousill-manneredill-conditioned

Entry preview:

Of bad habits, vicious, ill-mannered, ill-conditioned Hit is bysmorlíc dǽd, ðæt ǽnig man ǽfre swá unþeáwfæst beón sceole, ðæt hé ðone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gauge ðæt meox út, Engl. Stud. viii. 62, 15. Onþeáwfæste indisciplinatorum

fór-witan

(v.)
Grammar
fór-witan, p. -wiste, pl. -wiston; subj. pres. -wite; pp. -witen

To foreknowknow beforehandpræscīre

Entry preview:

To foreknow, know beforehand; præscīre Ðæs ðe ðú fórwite hwám ðú gemiltsige that thou mayest know beforehand whom thou pitiest, Apol. Th. 11. 21

ymb-scrýdan

(v.)
Grammar
ymb-scrýdan, p. de
Entry preview:

To clothe Ymbscrýdaþ eów mid Godes wǽpnunge induite vos armaturam Dei (Eph. 6, 11), Homl. Th. ii. 218, 2. Mid hwam gé sýn ymbscrýdde quid induamini Mt. Kmbl. 6, 25

bæcere

Entry preview:

Bæcere, hwám fremaþ cræft þín, oþþe hwæþer búton þé wé magon líf ádreógan ?, Coll. M. 28, 25. Hwæt cunnon þás þíne geféran? Sume synt . . . bæceras, 19, 9. Add

woffung

Grammar
woffung, For first example substitute
Entry preview:

Hé ongann gebiddan ꝥ him God forgeáfe mid hwám hé mihte gestillan þæs hátheortan mæssepreóstes woffunga coepit exorare ut ei redderet unde presbyteri furentis insaniam mitigare potuisset, Gr. D. 65, 13

ge-belg

Entry preview:

Add: — Gif hwám fram his ealdore geboden sý to ðigene, and hé hit mid gebelge forsace (and he angrily, resentfully, refuse), R. Ben. 69, 20. Lá leófan men . . . bútan gebelge hlystað (listen without taking offence), Wlfst. 178, 30

fóster-leán

(n.)
Grammar
fóster-leán, fóstor-leán, es; n.

Foster-loanremuneration for rearing a foster-childeducatiōnis præmiumnutrīcii merces

Entry preview:

Foster-loan, remuneration for rearing a foster-child; educatiōnis præmium, nutrīcii merces Is to witanne hwám ðæt fósterleán gebýrige it is to be known to whom the remuneration for fostering belongs, L. Edm. B. 2; Th. i. 254, 8

Linked entry: fóstor-leán

ende-byrdan

Grammar
ende-byrdan, -byrdian
Entry preview:

Þá þe endebyrdiaþ (ordinant) gecýðnesse his, Ps. L. 49, 5. Gif hwám þises sealmsanges endebyrdnes mislícaþ, endebyrde (ordinet) hé sél, R. Ben. 44, 15. Mynster tó endebyrdienne ordinandum monasterium, Bd. 4, 23; Sch. 467, 12. Endebyrde digesta, i. ordinata

gegnum

(adv.)
Grammar
gegnum, adv.

Forwardobviam

Entry preview:

Forward; obviam For hwam ne móton we ðonne gegnum gangan why then may we not go forward? Salm. Kmbl. 705; Sal. 352. Eódon ðú gegnum ðanonne they thence went on forward, Judth. 11; Thw. 23, 21; Jud. 132 : Beo. Th. 633; B. 314 : 2813; B. 1404