ge-lengan
To prolong ⬩ lengthen ⬩ prolongāre ⬩ protēlāre
Entry preview:
To prolong, lengthen; prolongāre, protēlāre Heora unriht gelengdon prolongāvērunt inīquĭtātem suam, Ps. Th. 128, 2. Eówre dagas sín gelengede protēlentur dics vestræ, Deut. 5. 33 : Homl. Th. ii. 576, 26
Linked entries: ge-længed ge-langian
ge-lengan
Entry preview:
On hornum gelengdum in tubis ductilibus, Ps. Vos. 97, 6. Add
ge-lengan
Entry preview:
to call for Gelængdum dǽdum pervocatis actibus, Hy. S. 90, 9
ge-lengan
Entry preview:
Add: to extend, increase the amount of Ne durre wé ðás bóc ná miccle swíðor gelengan, Hml. Th. ii. 520, 4. Wé willað þysne cwyde gelencgan, Hml. S. 24, 81. Æfter þaes gyltes gemete sceal beón gelencged (-lengen, v. l.) þǽre ámánsumunge gemet secundum
in-lenda
A native
Entry preview:
A native Inlenda indigena, Ælfc. Gl. 8; Som. 56, 102; Wrt. Voc. 18, 51 : ii. 49, 47. Inle[n]da accola, habitator, Hpt. Gl. 490, 52. Iniendan accolas, Hymn. Surt. 57, 10
ge-lenge
Belonging ⬩ related ⬩ pertinens ⬩ pertingens
Entry preview:
Belonging, related; pertinens, pertingens Ða ðe ðurh geleáfan us gelenge beóþ those who through belief are related to us, Homl. Th. ii. 314, 14. Yrfeweard líce gelenge an heir of my body, Beo. Th. 5457; B. 2732. Leahtrum gelenge attached to vices, Exon
Linked entry: ge-lang
ge-lenda
Entry preview:
Substitute: One rich in landed estates Gelenda, land*-*spédig locuples i. diues, An. Ox. 3154
Linked entry: -lenda
in-lenda
Entry preview:
Inlenda habitator, i. incola, An. Ox. 2434: accola, i. habitator, 3591. Ǽlc ðǽra manna ðe blód ytt sceal losian of his folce, beó hé inlenda beó hé ælðeódig ( homo quilibet de domo Israel et de advents qui peregrinaniur inter eos,. si comederit sanguinem
ǽ-lenge
tedium, weariness
Entry preview:
tedium, weariness Ðý lǽs ǽlinge út ádrífe selflicne secg, (Met. Einl. 6.)
Linked entry: æling
ge-lenge
Entry preview:
Wel is eác tó warnianne ꝥ man wite ꝥ hý ( the bride and bridegroom ) þurh mǽgsibbe tó gelænge ne beón, Ll. Th. i. 256, 10. [Cf. O. H. Ger. ge-lang affinis; ge-lengida affinitas.? v. líc-gelenge(?). Add
út-lenda
A foreigner ⬩ stranger ⬩ not a native
Entry preview:
A foreigner, stranger, not a native. v. in-lenda Útlenda extorris, alienus, Hpt. Gl. 415, 76: exul, i. peregrinus, alienus, Wrt. Voc. ii. 146, 27. Exterres, i. exules, peregrini útlendan, extranei wreccean, 146, 5
leng-fǽrra
Similar entry: lang-fǽre
leng-togran
Similar entry: lang-toh
æ-leng
Long ⬩ protracted ⬩ lengthy ⬩ troublesome ⬩ longus ⬩ molestus
Entry preview:
Long, protracted, lengthy, troublesome; longus, molestus Me þincþ ðæt ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks that these long discourses appear to thee too lengthy. Bt. 39,4; Fox 218, 6
lange
Long ⬩ a long time ⬩ far
Entry preview:
Long, a long time, far Lange diu; leng diutius; ealra lengst diutissime, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 10. Longe procul, Wrt. Voc. ii. 66, 71: penitus, 72. Ðá hé ðá lange and lange hearpode when then he had harped a long, long time, Bt. 35, 6; Fox 170, 5. Hú
wíde
Entry preview:
Width Heora wíde ( longitudo ) is .cc. míla, Nar. 36, 28
lyft-wynn
Entry preview:
:-- Ús bóceras beteran secgað lengran lyftwynna ; þis is lǽne dream, wommun áwyrged, Exod. 531. Add
spann
A span ⬩ cubitus ⬩ a span
Entry preview:
Wæs se líchoma sponne lengra ðære ðrýh invenerunt corpus mensura palmi longius esse sarcofago, Bd. 4, 11; S. 580, 5
Linked entry: sponn
seócness
Entry preview:
Mid godcundum dihte byð gedón þæt lengtogran leahtras seócnyss (egrotatio) lengre bærnð, Scint. 161, 19. Add
sáwel-gedál
death
Entry preview:
the parting of soul and body, death Ne biþ ðæs lengra swice sáwelgedáles ðonne seofon niht fyrstgemearces, ðæt mín feorh heonan on ðisse eahteþan ende geséceþ, Exon. Th. 164, 7; Gú. 1008. Similar entries Cf. líf-gedál