ofer-seócness
Extreme sickness
Entry preview:
Extreme sickness Unfæstende man húsles ne ábirige, búton hit for oferseócnesse sí, L. Edg. C. 36; Th. ii. 252, 2 : 30; Th. ii. 250, 20
fóre-seónes
A foreseeing ⬩ foresight ⬩ providence ⬩ provĭsio ⬩ provĭdentia
Entry preview:
A foreseeing, foresight, providence; provĭsio, provĭdentia Heó ða cúþestan andsware ðære upplícan fóreseónesse onféng accēpit ipsa certissĭmum sŭpernæ provīsiōnis responsum, Bd. 4, 7; S. 575, 1. Mid ða godcundan fóreseónesse dĭvīna provīsiōne, 5, 6;
ge-seócled
Similar entry: ge-síclian
óþ-seóce
Similar entry: óþ-sceacan
brægen-seóc
Brain-sick ⬩ frantic ⬩ mad
Entry preview:
Brægensécne (-seócne, Hpt. Gl. 520, 67) freneticum, 5011
un-fǽglíc
Not indicating impending death
Entry preview:
Not indicating impending death Ðæt is tácn ðínre hǽle; swá swá lǽca gewuna is, ðæt hé cweþaþ ðonne hió seócne mon gesióþ, gef hé hwelc unfǽglíc (ungefǽglíc, Cott.
Linked entries: un-fǽge un-gefǽglíc fǽg-lic
un-gewittigness
Entry preview:
Gestillan fram þǽre wédunge and ungewittignesse swá mycelre wælhreów-nysse a tantae crudelitatis insania quiescere, 164, 27. insanity: Lǽg þær sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse . . . þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne (phreneticum
ge-witleás
Entry preview:
Læg þǽr sum man on his móde gefangen mid ungewittignesse; þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne quidam mente captus jacebat, quem medici phreneticum appellant, Gr. D. 247, 14. <b>I a.
ge-bredan
to draw ⬩ unsheath ⬩ brandish ⬩ stringĕre ⬩ evagĭnāre ⬩ vibrāre ⬩ to draw breath ⬩ take breath ⬩ inspire ⬩ inspīrāre ⬩ to weave ⬩ plait ⬩ nectĕre ⬩ plectĕre ⬩ to feign ⬩ pretend ⬩ simŭlāre
Entry preview:
Th. 2891; B. 1443. to feign, pretend; simŭlāre Gebræd he hine seócne he feigned himself sick. Chr. 1003; Erl. 139, 9
Linked entries: ge-bræd ge-bregdan ge-broden ge-broiden ge-brudon
spíwan
to spew, vomit, spit up ⬩ to spit ⬩ to spit
Entry preview:
Ðá gebrǽd hé hine seócne, and ongan hine brecan tó spíwenne, Chr. 1003; Erl. 139, 9. to spit Geót ðæt blód on yrnende wæter, spíw þríwa æfter, Lchdm. ii. 76, 15. Ðonne is cynn, ðæt him spíwe ðæt wíf on ðæt nebb, Past. 5; Swt. 45, 2
Linked entry: spiwian
wrenc
a trick ⬩ artifice ⬩ wile ⬩ stratagem ⬩ a stratagem ⬩ a modulation of the voice
Entry preview:
Ðá sceolde Ælfríc lǽdan ða fyrde, ac hé teáh forð ðá his ealdan wrenceas, . . . gebrǽd hé hine seócne, Chr. 1003 ; Erl. 139, 7. a stratagem in war Hé hié mid ðæm ilcan wrence beswác, ðe hé æt heora ǽrran métingge dyde, Ors. 4, 9; Swt. 188, 32 : 6, 36
Linked entry: wrencan
feónd
an enemy ⬩ foe ⬩ fiend ⬩ devil
Entry preview:
Similar entries Cf. deófol-seócness: Fiénda ádl, Lch. ii. 174, 26
swilc
Entry preview:
Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr. D. 247, 13. Add Him þá geþúhte swelc ꝥ mǽste wæl swelc hié oft ǽr for nóht hæfdon, Ors. 4, 7; S. 184, 14. <b>III a.
nemnan
Entry preview:
Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr. D. 247, 14. Hér wé magon gehiéran, ðá hé be ðǽm wróhtgeornan secgean wolde, ðæt hé hine nemde se áworpna, Past. 357, 23.
seóc
Entry preview:
Swá swá lǽca gewuna is ðonne hió seócne (siócne, Cott. MS.) mon gesióþ, Bt. 36, 4; Fox 178, 26. Ða ðe on sáre seóce lágun, Exon. Th. 83, 15 ; Cri. 1356. Feóllon wergend bennum seóce, Cd. Th. 118, 29 ; Gen. 1972. Seócra. manna hús nosocomium , Wrt.
BRECAN
to BREAK, burst, violate break or burst through; ⬩ frangere, confringere, rumpere, perfringere, perrurnpere ⬩ to press, force, urge; ⬩ urgere ⬩ to rush into ⬩ take ⬩ by storm ⬩ in locum irrumpere, expugnare, ⬩ erumpere, prorumpere, crepare, fremere ⬩ to break ⬩ burst forth ⬩ make a noise ⬩ crash ⬩ to sail; ⬩ navigare ⬩ To retch; ⬩ screare
Entry preview:
To retch; screare Gebræd he hine seócne, and ongan hine brecan to spíwenne he feigned himself sick, and began retching to spew, Chr. 1003; Erl. 139, 9