Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-trymian

(v.)
Grammar
be-trymian, p. ede; pp. ed; [be, trymian to fortify]

To besiege, environcircumdare vallo

Entry preview:

To besiege, environ; circumdare vallo Ðíne fýnd ðé betrymiaþ circumdabunt te inimici tui vallo, Lk. Bos. 19, 43. Ge geseóþ Hierusalem mid here betrymede ye shall see Jerusalem besieged with an army, 21, 20

ymb-trymian

(v.)
Grammar
ymb-trymian, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Hý ymbtrymbdon mé, Ps. Spl. 21, ii. Folces ymbtrymmendes mé populi circumdantis me, Ps. L. 3, 7. Heó wæs mid hálgum mægnum ymbtrymed and mid engla þreáturn, Hml. Th. i. 444, 6. Add Ne sceal hé his ágene weorc mid deádum fellum ymbtrymman, Hml.

em-trymming

(n.)
Grammar
em-trymming, e; f.

A fortress, fencemūnīmentum

Entry preview:

A fortress, fence; mūnīmentum, Som. Ben. Lye

ge-tryccan

(v.)

to trust

Entry preview:

to trust Getryccaþ confidite, Jn. Skt. Lind. 16, 33

Linked entries: tryccan ge-tricce

ge-trýwian

(v.)
Grammar
ge-trýwian, p. ode.

to trustto clear one's self

Entry preview:

to trust Ic on ðínum wordum wel getrýwade in verbum tuum supersperavi, Ps. Th. 118, 1. to clear one's self Getrýwie hine ðæs sleges let him clear himself of the slaying, L. In. 34; Th. i. 122, 15, MS. B

trymmend-líc

(adj.)
Grammar
trymmend-líc, adj.
Entry preview:

Hortatory Trymendlíc exortatorium, Wrt. Voc. ii. 33, 17. Hé mid trymme[n]dlíce ǽrendgewrite hí gestrangode epistola illos exhortatoria confortaverit, Bd. 1, 23; S. 485, 15. Eác swylce ðæm cyninge hé sende trymmendlíce (-líc, Bd. M. 146, 9) gewrit misit

Linked entry: trymend-líc

un-trymigan

(v.)
Grammar
un-trymigan, un-trymigian

to become weaksickinfirm

Entry preview:

to become weak, sick, infirm Ða ðe untrymigdon qui infirmabantur, Jn. Skt. Lind. 6, 2

ge-trymming

(n.)
Grammar
ge-trymming, ge-tryming, e; f.
Entry preview:

Protection, confirming, establishing Getremminc munimentum, Kent. Gl. 405. Tó getrymmincge eóweres geleáfan. Hml. Th. ii. 378, 9. Getremincgum sancxionibus, An. Ox. 11, 109

ymb-trymming

(n.)
Grammar
ymb-trymming, e; f.
Entry preview:

A fortification Ymbtrymming oððe fæstnys munimen Ælfc. Gr. 9, 12; Zup. 41, 3. Ðíne fýnd ðé ymbsittaþ mid ymbtrymminge circtimdabunt te inimici tui uallo (Lk. 19, 43), Homl. Th. i. 408, 35

Linked entry: em-trymming

ge-trýwan

(v.)
Grammar
ge-trýwan, p. de

To trusthope

Entry preview:

To trust, hope Ða ðe noldan on hine getrýwan those who would not trust in him, Blickl. Homl. 159, 11. Ic getrýwe in ðone torhtestan þrýnesse þrym I believe in the most glorious virtue of the Trinity, Exon. 42 a; Th. 140, 28; Gú. 617. Mín sáwel on ðé

ge-trýwan

Similar entry: ge-tríwan

or-trýwan

Grammar
or-trýwan, l. -tríwan,
Entry preview:

and add:

or-trýwan

(v.)

to despair of

Entry preview:

to despair of Ne ortrywan hig Godes mildheortnysse ne desperent illi de misericordia Dei, L. Ecg. P. ii. 20; Th. ii. 190, 7

un-trymig

(adj.)
Grammar
un-trymig, -trymmig; adj.

Weaksickinfirm

Entry preview:

Weak, sick, infirm Líchoma is untrymig ( infirma ), Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 38. His sunu untrymig uæs filius infirmabatur, Jn. Skt. Lind. 4, 46: 11, 2. Untrymig is infirmatur, 11, 3. Untrymmig infirmus, Mt. Kmbl. Lind. 25, 36, 43. Ða ðe wérun untrymige

Linked entry: trymig

ge-trimmed

(v.)
Grammar
ge-trimmed, part. [ge-trymman to draw up]

Drawn upinstructus

Entry preview:

Drawn up; instructus Getrimmed féða cuneus, Ælfc. Gl. 7; Som. 56, 79; Wrt. Voc. 18, 31

an-bid

Entry preview:

Úrne endedæg mid swilcum anbide trymman finem nostrum sub tali actu expectare, Chrd. 25, 35. Add

deófol-scipe

(n.)
Grammar
deófol-scipe, es; m.
Entry preview:

Idolatry Crístes apostolas wǽron onsende on þysne middaneard for ðí ꝥ hí sceolon menn trymman and lǽran and fullian, and deófolscipe nyðerian, Nap. 17

on-legen

(n.)
Grammar
on-legen, e; f.

An on-laying, (medicinal) application

Entry preview:

An on-laying, (medicinal) application Onlegen (ἐπίθεμα) tó trymmanne ðone magan, Lchdm. ii. 180, 24. Mid onlegene swá swá mon of swelcum þingum wyrcþ . . . Lácna mid onlegena beres, 82, 14-24.

truma

(n.)
Grammar
truma, an; m.
Entry preview:

a troop of soldiers, v. trymman, I. 6, II. -Truma acies, exercitus, Hpt. Gl. 477, 13. Hé férde mid fyrdlícum truman and ða burh geeode. Jos. 11. 10: Homl. Ass. 113, 356. Truman aciem, Hpt. Gl. 426, 69.

gleáwlíce

(adv.)
Entry preview:

Hú glǽwlíce hé þæt swefen rehte quod prudenter somnium dissolvisset, Gen. 40, 16. with discernment, appropriately Hú þú gleáwlíce mid noman ryhte nemned wǽre Emmanuhel, Cri. 130. with discretion, wisely Ongan gleáwlíce gingran síne wordum trymman .