be-cuman
to come ⬩ get, ⬩ to come to power ⬩ get into trouble ⬩ to come to ⬩ by ⬩ to cometo a person ⬩ to befall ⬩ to become ⬩ behove
Entry preview:
Gif þú wǽre wegférende and þú þonne becóme on þeófsceole, Bt. 14, 3; F. 46, 26. Tógædere becuman, Hml.
se
Entry preview:
Dysig bið se wegférenda man, sé ðe nimð þone sméðan weg þe hine mislǽt, and forlǽt þone sticolan þe hine gebrincð tó ðǽre byrig, Hml. Th. i. 164, 9. Nim ꝥ seax þe þæt hæfte sié hrýþeres horn, Lch. ii. 290, 22.
niman
Entry preview:
Th. i. 350, 5. to adopt and enter upon a way Dysig bið se wegférenda man, sé ðe nimð þone sméðan weg . . . and forlǽt ðone sticolan, Hml.