wyrt-wala
Entry preview:
the root of a plant Swá fela bóga treówes of ánum wyrtwalan ( radice ) spryttaþ, Scint. 3, 17. Genim wegbrǽdan wyrtwalan, Lchdm. i. 82, 19: 90, 6, 23: 94, 19, 23. Wyrtwalan radices, Ps. Surt. 79, 10. Andlang pæþes on ða wyrtwalan; of ðam wyrtwalan on
wác
A weakness
Entry preview:
A weakness Nyste ic on ðám þingum ðe ðú ymbe specst fúl ne fácn, ne wác ne wom tó ðære dæigtíde ðe ic hit ðé sealde, ac hit ǽgðer wæs ge hál ge clǽne búton ǽlcon fácne, L. O. 9; Th. 1. 182, 3
Linked entry: wund-wácu
á-wár
Entry preview:
Þæt wé óðrum mannum forgifon, gif hí áwár ús geǽbiligdon, Hml. Th. ii. 100, 33. Add
sǽ-wár
sea-weed
Entry preview:
sea-weed Sǽwaar alga, Wrt. Voc. i. 31, 35. Cf. Similar entries waar alga, ii.99, 29. See E. D. S. Pub. Plant Names. s. Similar entries v. waur
Linked entry: wár
wæter-fæsten
A place protected by water
Entry preview:
A place protected by water Hé gewícode ðǽr ðǽr hé niéhst rýmet hæfde for wudufæstenne ond for wæterfæstenne he encamped as near to the Danes as the wood and water, which protected their position, would allow him to find sufficient room, Chr. 894; Erl
wæter-ælfen
A water-elf, water-nymph
Entry preview:
A water-elf, water-nymph Wæterælfenne nymfae, Wrt. Voc. ii. 62, 31
wæter-del
A dell in which there is water
Entry preview:
A dell in which there is water Norð tó wæterdellæ, Cod. Dip. Kmbl. iii. 126, 14
wæter-seóc
Dropsical
Entry preview:
Dropsical Ðá wæs sum wæterseóc man homo quidam hydropicus erat, Lk. Skt. 14, 2 : Homl. Skt. i. 5, 145. Wæter-seóc lymphaticus, Hpt. Gl. 514, 30. Ydropicus byð se wæterseóca, Ælfc. Gr. 9, 56;Zup. 68, 3.
wæter-write
A vessel measuring time by the running of water
Entry preview:
A vessel measuring time by the running of water Wæterwrite clepsydra, Wrt. Voc. ii. 22, 12
Linked entry: -write
wracu
- Bt. 20 ;
- Fox 72, 6
Entry preview:
Sió wiþerweardnes biþ simle untǽlu and wracu (wæru, v. l.) áscirred (-scirped?) mid ðære styringe hire ágenre frecennesse. The Latin is: Adversam fortunam videas sobriam, succintamque, et ipsius adversitatis exercitatione prudentem
wæter-ǽdre
A vein of water, a spring
Entry preview:
Swá swá ǽddran licgeaþ on ðæs mannes líchaman, swá licgaþ ðás wæter-ǽddran geond ðás eorðan, Lchdm. iii. 254, 23. On stemne wæterǽdrena (-édrana, Ps. Lamb.cataractorum )ðínra, Ps. Spl. 41, 9: Blickl. Gl. Wæterǽdra, Ps. Th. 41, 8.
Linked entry: ǽdre
wæter-þrúh
a water-pipe, conduit
Entry preview:
Wæte[r]þrúh Wrt. Voc. ii. 129, 1. þeotan, wæterþrúh cataractae, 13, 15. Waeterðrúm canalibus, 102, 68
Linked entry: þrúh
wáwa
Woe ⬩ misery
Entry preview:
Ðonne sceal eów weaxan tó hearme wǽdl and wáwa, Wulfst. 133 3. Ceósan gódes and yfeles, welan and wáwan, Cd. Th. 30, 12 ; Gen. 466. On ǽlcum wáwan bí wǽron geþyldige, Homl. Skt. ii. 28, 130. Uae geíácnaþ wáwan, Ælfc. Gr. 48 ; Zup. 278, 17.
Linked entry: weá
wæter-gesceaft
Entry preview:
The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem
waru
Entry preview:
Perhaps the word might be taken under wara protection: <b>-waru.</b> Add: v. Cant-, ciric-waru: <b>waru</b> wear. Add:
wǽge-tunge
The tongue of a balance
Entry preview:
The tongue of a balance Wǽgetunge (or wǽge tunge, v. wǽg, II) examen, Wrt. Voc. i. 38, 41
wesan
Entry preview:
Ðú ðé wǽre reód, and ic mé wæs blác; ðú wǽre glæd, and ic mé wæs unrót, L. E. I. proem. ; Th. ii. 398, 14. Se beág wæs of þornum geworht, Exon. Th. 88, 27; Cri. 1446. Þeód wæs oflysted, Andr. Kmbl. 2226; An. 1115. Cyning wæs áfyrhted, Elen.
Linked entries: cniht-wesende æt-eom a-weosung eom weosan fóre-wesan
waru
Entry preview:
Ðé God hæfde wære bewunden God kept thee on every side, 1069; An. 535. Wære betolden, 1976 ; An. 990. Him Scyld gewát on Freán wære, Beo. Th. 54; B. 27. In Godes wære, Menol. Fox 79; Men. 39. Hé gást ágeaf on Godes wære, 432 ; Men. 217.
Linked entry: wer-genga