Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-smiten

(v.)
Entry preview:

Blód gesmiten on þæs seócan mannes wambe, 236, 17

in-cofa

Entry preview:

Eóde Martinus tó ánes mannes húse. Þá ætstód hé fǽrlíce ætforan þám þrexwolde, cwæð ꝥ hé egeslicne feónd on þám incofan gesáwe, Hml. S. 31, 530. [Tó] incofu[m] [ad cordis] penetralia, An. Ox. 5407. Add

ge-monan

(v.)
Entry preview:

Seó leó gemonþ [ = geman] ðæs wildan gewunan hire eldrena [MS. eldrana] the lioness remembers the wild manner of her parents, Bt. 25; Fox 88, 12

wæstmian

(v.)
Grammar
wæstmian, p. ode
Entry preview:

Manig yfel wé geáxiaþ wæstmian, Blickl. Homl. 109, 2

wæter-cláþ

(n.)
Grammar
wæter-cláþ, es; m.
Entry preview:

A towel Ðære kycenan wicþénas wætercláðas wacsan, ðe hý heora handa and fét mid wípedan linthea, cum quibus sibi fratres manus aut pedes tergunt, lavet, R. Ben. 59, 7 : R. Ben. Interl. 66, 1

blácung

Entry preview:

In blácunge (pallore) and on cwacunge þæs untruman mannes, Gr. D. 326, 5. Glædne andwlitan búton blácunge and forhtunge, Hml. Th. i. 72, 27. Se móna blácunge (pallorem) healdende, Hy. S. 35, 11. Add

crístnung

(n.)
Grammar
crístnung, e; f.
Entry preview:

performing the ritual that precedes baptism. v. crístnian, baptizing Pápa gesette . . . ꝥ þæs Hálgan Gástes þénung wǽre in þǽre gife þæs fulluhtes, nalæs þæs mannes in crístnunge ( in baptizando ), Ll. Th. ii. 140, 17

egeleásness

(n.)
Grammar
egeleásness, e; f.
Entry preview:

Confidence, presumption Þá þíne welan þe þú ( the devil) on fruman begeáte æt þæs ǽrestan mannes egeleásnesse (from his not having the fear of God before his eyes ) and unhýrsumnesse, Bl. H. 85, 31

ge-strúdian

(v.)
Grammar
ge-strúdian, p. ode
Entry preview:

To commit rapine, prey on Þá biód þǽr on mǽstre nearonesse forþylmed þá þe hér hiora líchaman mid mǽstum unrihtum byldað and ꝥ on óðrum mannum mid wó gestrúdiaþ, Nap. 32. See next word

Linked entry: strúdian

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

To save, protect, defend, secure, spare, preserve; servāre, salvāre, tuēri, defendĕre, arcēre, parcĕre Ne mæg nán man óðerne wyrian and him sylfum gebeorgan no man may curse another and save himself, Homl. Th. ii. 36, 3 : Gen. 19, 19, 20 : Boutr.

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

hara

(n.)
Grammar
hara, an; m.
Entry preview:

Haran man mót etan and hé biþ gód wið lengtenádle and wið útsiht gesoden on wætere and his geallan man mæg wið pipor mengan wið múþsáre leporem licet comedere, et bonus est contra dysenteriam et diarrhæum, in aqua elixus; et fel ejus miscendum est cum

hreówsian

(v.)
Grammar
hreówsian, hrýwsian; p. ode

To be sorrygrieverepentdo penance

Entry preview:

For hreówsigendne man pro pœnitenti, L. Ecg. C. 36; Th. ii. 160, 20. Fore hreósendum pro pœnitentibus, Rtl. 177, 7

Linked entry: hrýwsian

teón-full

(adj.)
Grammar
teón-full, adj.
Entry preview:

Dú ne scealt nánne man wyrigan, ne nǽnne man tǽlan, ne teónful beón, Homl. Skt. i. 21, 359. Ys steór leás on múþe teónfulles ( contumeliosi ), Scint. 114, 9. Teónfulle wé synd contumeliosi sumus, 155, 14.

bletsian

(v.)
Grammar
bletsian, (from blédsian, bloedsian).

to hallowconsecrateadoreto benefitprosper

Entry preview:

Mid þrým fingrum man sceall sénian and bletsian, Hml. 27, 155. Þæt sum orfcyn sý þe man bletsigan ne sceole, Hml. Th. i. 100, 30. Wæter gihálsia, bloetsia aquam exorcizare, benedicere, Rtl. 119, 7. to call holy, adore Mec gié bledtsiges, Jn.

þeóf

(n.)
Grammar
þeóf, es; m.
Entry preview:

Short of death were the punishments of selling into slavery, of imprisonment, fine, and mutilation: Gif man frigne man æt hæbbendre handa gefó, ðanne wealde se cyning þreora ánes: oþþe hine man cwelle, oþþe ofer sǽ selle, oþþe hine his wergelde álése,

Linked entry: þeáf

wirnan

(v.)
Grammar
wirnan, p. de.

to refuserefrain from grantingto preventprohibitkeep from

Entry preview:

Ðá wyrnde him mann ðera gísla, Chr. 1048; Erl. 180, 13. Gif hé him ryhtes wyrnde L. Ath. i. 3; Th. i. 200, 19. Hí Móyse and hys folce ðæs útfæreldes wyrndon, Ors. 1, 7; Swt. 38, 19.

Linked entries: wyrnan wernan

sceótan

(v.)
Grammar
sceótan, p. sceát, pl. scuton, sceoton ; pp. scoten.
Entry preview:

Sceóte man ælmessan, Wulfst. 170, 18. Sceóte man æt ǽghwilcre híde pænig oððe pæniges weorð, 181, 4. Wé cwǽdon ðæt úre ǽlc scute .iiii. pæng tó úre gemǽne þearfe ... and forgyldon ðæt yrfe ðe syððan genumen wǽre ðe wé ðæt feoh scuton, L. Ath.

Linked entries: fore fore-scét

ge-þafian

(v.)
Grammar
ge-þafian, -þafigan, -þafigean; p. ode, ude; pp. od, ud [þafian to permit, allow, consent]
Entry preview:

He nolde geþafigan ðæt man hys hús underdulfe non sĭnĕret perfŏdi dŏmum suam, Mt. Bos. 24, 43. Geþafigean, Bd. 2, 2; S. 502, 14. Ic geþafige consentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Som. 34, 39: 37; Som. 39, 9: Ps. Th. 130, 3.

Linked entry: þafian

tilþ

(n.)
Grammar
tilþ, e; also tilþe, an; f.
Entry preview:

Ic geann ðæs landes mid mete and mid mannum and mid ealre tylðe swá ðǽrtó getilod biþ, 529, 18, and often in the same will. Fela tilða hám gædelian, Anglia ix. 261, 16. Da man oððe tilian sceolde oððe eft tilða gegaderian, Chr. 1097; Erl. 234, 25.

Linked entry: tylþ

beód

Entry preview:

Man sceal habban beódas (dishes or tables ?), butas, bléda, mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 16