sceald
Entry preview:
Shoal, shallow Andlang streámes út on scealdan fleót; ðonnen andlang scealdan fleótes, C. D. iii. 431, 21. Tó scelden mære, iv. 158, 10. Útt on scealdan ford (cf. on ðæs deópan fordes ende, iii. 431, 12), v. 256, 16: 300, 19
weorc-stán
Entry preview:
Add Hí ðǽr swíðe fæsthealdne weorcstán upp áhwylfdon . . . hí fundon ǽcne stán on óðerne befégedne, Hml. Th. i. 23, 423. Add Hét hé niman Claudium and lǽdan tó sǽ and wurpan hine út mid ánum weorcstáne, Hml. S. 35, 226
wín-háte
A feast
Entry preview:
A feast Gefrægn ic Olofernus wínhátan wyrcean, and eallum wundrum þrymlíc girwan up swǽsendo; tó ðám hét se gumena baldor ealle ða yldestan þegnas (the Latin is: Holofernes fecit cenam servis suis, Judith 12, 10), Judth. Thw. 21, 6; Jud. 3
tó-drǽfedness
Dispersion, ⬩ expulsion
Entry preview:
Dispersion, expulsion Hé worhte áne swipe of rápum and hí ealle út áscynde. Ðeós tódrǽfednys getácnode ða tóweardan tóworpennysse, Homl. Th. i. 406, 8. On ðeóda tódrǽfednysse in dispersionem gentium, Jn. Skt. 7, 35. Tódrǽfednesse dispersiones, Ps.
dón
Entry preview:
Ne behófiað úre líchaman nánre strangunge eorðlicra metta, ac se Hǽlend ús déð ealle úre neóda mid heofenlicum ðingum, Hml. Th. i. 296, 31. Him se bisceop forgyfennysse déð ( remissionem dat ), Ll. Th. ii. 178, 9: 18; 266, 18.
ádlian
To ail ⬩ to be sick ⬩ to languish ⬩ ægrotare ⬩ languere
Entry preview:
To ail, to be sick, to languish; ægrotare, languere Ðæt se ylca biscop án ádliende mæden gebiddende gehǽlde ut idem episcopus puellam languentem orando sanaverit, Bd. 5, 3; S. 615, 35. Ic ádlige langueo, Ælfc. Gr. 26, 2; Som. 28, 46
æfter-fyligend
One who follows or succeeds ⬩ a follower ⬩ successor
Entry preview:
One who follows or succeeds, a follower ; successor Ac Oswald his æfterfyligend hí ge-endade swá we ǽr beforan sǽdon sed successor ejus Oswaldus perfecit ut supra docuimus, Bd. 2, 20; S. 521, 36: Bd. 5, 23; S. 646, 2
ald
old
Entry preview:
Se alda út of helle the old one out of hell, Cd. 213; Th. 267, 6; Sat. 34
Linked entry: wyrd
eiseg
Terrible, horrible ⬩ terrĭbĭlis
Entry preview:
Terrible, horrible; terrĭbĭlis Cleopaþ ðonne se alda út of helle, wriceþ word-cwedas wéregan reorde, eisegan stefne then the chief calleth out of hell, uttereth words with accursed speech, with horrible voice, Cd. 213; Th. 267, 6-10; Sat. 34-36
Linked entry: egesig
lyge-searu
artifice ⬩ wile ⬩ snare
Entry preview:
A false trick, artifice, wile, snare, lying art Hý ligesearwum áhófun hearmstafas with lying arts they stirred up mischiefs, Exon. 35 b; Th. 115, 34; Gú. 199: Elen. Kmbl. 415; El. 208. Lygesearwum, Exon.19 a; Th. 48, 23; Cri. 776
be-þearfaþ
he needs, wants ⬩ opus habet
Entry preview:
he needs, wants; opus habet Hwæt helpeþ vel beþearfeþ [MS. beþearfaþ] menn what does it help to a man or what needs a man [of what use is it to a man]? quid prodest homini? Mt. Rush. Stv. 16, 26
Linked entry: þearfian
stán-boga
Entry preview:
A natural stone arch Hé geseah stondan stánbogan, streám út ðonan brecan of beorge, Beo. Th. 5083; B. 2545. Seah on enta geweorc hú ða stánbogan ( of the cave within the rock ) stapulum fæste éce eorðreced innan healde, 5429; B. 2718
tún-weg
Entry preview:
Ðǽr túnwegas út sceótaþ . . . þurh ðone tún, vi. 235, 6
á-feohtan
Entry preview:
To Fight one's way, make one's way by fighting Þæt sume þurh ealle þá truman út áfuhten, gif hié mehten, Ors. 5, 7; S. 230, 21
á-hleápan
Entry preview:
Ðá áhleóp se líchoma up of ðám wætere, Shrn. 143, 27. Add
clif-stán
Entry preview:
Hé sceolde beón tósliten for þám clifstánum ( scopulis ) þe þǽr gehwǽr út sceoredon of þám munte, 213, 4
ele-tredde
Entry preview:
Of þǽre eletreddan ( ex prelo ) nǽnige gemete ǽnig dǽl eles út eóde, 251, 2
elnung
encouragement ⬩ comfort ⬩ zeal
Entry preview:
S. 23, 524. zeal Hé mid geornfulre elnunge úp árísende wæs, Hml. S. 31, 251
feald
fold
Entry preview:
fold (as a multiplicative) Þæt man ǽlcne ceáp mihte be twám fealdum (be twiefealdan, S. 248, 2) bet geceápian þonne man ǽr mihte ut duplicia quam usque ad id fuerant rerum venalium pretia statuerentur, Ors. 5, 13; Bos. 113, 37
forhtig
Timid ⬩ abashed
Entry preview:
Timid, abashed Licgan hý ætforan þǽre cyrican dyre and forhtige ástrehte tó ðára gebróðra fótum þe út of cyrican gangen ante fores oratorii prostratus jaceat . . . posito in terra capite prosternatur pronus omnium de oratorio exeuntium pedibus, R.