a-seóðan
To boil ⬩ seethe ⬩ scorch ⬩ to purify by seething ⬩ coquere
Entry preview:
Ealle we lǽtaþ to viii healf-marcum asodenes goldes we estimate all at eight half-marks of pure gold, L. A. G. 2 ; Th. i. 154, 2
CAWEL
Entry preview:
Sele him etan geso-denne cawel on gódum broþe give him colewort to eat sodden in good broth, L. M. 3, 12; Lchdm. ii. 314, 15: 3, 44; Lchdm. ii. 336, 18. Wild cawel wild cole; brassica silvatica, Herb. 130, 1; Lchdm. i. 240, 17.
Linked entry: cál
leornung-mann
A learner ⬩ pupil ⬩ scholar ⬩ student ⬩ disciple
Entry preview:
Mæssepreóstas sceolon symble æt heora húsum leorningmonna sceole habban, and gif hwylc gódra wile his lytlingas hiom tó láre befæstan, hig sceolon swíðe lustlíce hig onfón and him éstlíce tǽcan, L. E. I. 20; Th. ii. 414, 7-10
mangere
A monger ⬩ merchant ⬩ trader ⬩ dealer
Entry preview:
Ðú herast ðone mancgere ðe begytt gold mid leáde, Homl. Th. i. 254, 25
midlen
The middle ⬩ midst ⬩ centre
Entry preview:
Ða englas ásyndriaþ ða yfelan of ðæra gódra midlene, Mt. Kmbl. 13, 49. Ic eom on hyra midlene, 18, 20. On midline in dimidio, Blick. Gl. Se Hǽlend gesette ǽnne lytling on hyra midlen, 18, 2. Ðá férde hé þurh hyra midlen, Lk. Skt. 4, 30
Linked entry: medlen
récels
Entry preview:
Incense Him lác brohton ðæt wæs gold récels (récils, Rush.) and myrre (récels, Lind.) obtulerunt ei munera, aurum, tus, et murram, Mt. Kmbl. 2, 11 : Homl. Th. i. 78, 28. Récels thymiama, odoramentum incensi, Hpt.
ge-hroden
adorned ⬩ ornatus
Entry preview:
Eoforlíc gehroden golde a boar's likeness adorned with gold, Beo. Th. 614; B. 304. Gréne stondaþ gehroden hyhtlíce beorhtast bearwa the brightest of groves stands green, gloriously adorned, Exon. 57 a; Th. 203, 4; Ph. 79.
Linked entries: ge-hreódan ge-hreóðan
stelan
Entry preview:
Wénst ðú, ðæt wé ðínes hláfordes gold stǽlon, Gen. 44, 8. Ne stel ðú, Ex. 20, 15: Mt. Kmbl. 19, 18. Ic stele furer, Kent. Gl. 1081. Þeóf ne cymþ búton ðæt hé stele fur non uenit nisi ut furetur, Jn. Skt. 10, 10. Gif frigman cyninge stele, L.
Linked entry: a-stælan
telgra
Entry preview:
Ðeós wyrt (wild gourd) wið ða eorðan hyre telgran tóbrǽdeþ, 324, 3
blǽd
fruit.
Entry preview:
Beran ðá bléda gódra weorca ferre fructum boni operis, Past. 339, 21. Hé ábyrgde ðá forbodenan fíctreówes blǽda, Sal. K. 182, 34. Bléda, Nic. 17, 20. Ic sylle eów in eówrum bernum blǽde, Wlfst, 228, 15.
bledu
Entry preview:
Drince hé góde blede fulle, 118, 24. Hæbbe hé blede fulle hwéges, Ll. Th. i. 438, 24. On bleda in pateras (fialas), Germ. 389, 17. IIII. cuppan and IIII. bleda, Cht. Th. 519, 24. Man sceal habban beódas, bleda, mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 17.
carful-nys
Entry preview:
Ágyfan Gode þínre carfulnysse weorc, Hml. Th. ii. 334, 24, 26. Ðá geniðerunge mid carfulnysse foresceáwian, i. 408, 29. Heó mid carfulnysse þone hýréd gewissode, Hml. S. 2, 127
ciric-sceat
Entry preview:
Þæt wé eal gelǽstan on geárgerihtan þæt úre yldran ǽr Gode behétan, þæt is . . . cyricsceattas, Wlfst. 113, 11. On ðæt gerád ðet hé gesylle ǽlce geáre . . . cyresceattas and cyresceatweorc, C. D. v. 162, 26. [v. N. E. D. church-scot.]
ge-metfæstnys
Entry preview:
Ðæt sý mid micelre gemetfæstnesse and gestæþþignesse gedón ipsum cum summa gravitate et moderatione honestissime fiat, 67, 14. moderation in food, temperance Gang hé tó his gereorde and mid micelre sýfernysse and gemetfæstnysse his góda brúce, and ná
ge-mynegian
Entry preview:
Tó þan ꝥ wé beón gemyngode (-myngode, v.l. ) ꝥ wé úre mód on ǽlcere gedréfednysse tó Gode áwendon, Angl. vii. 38, 358
hreóh
Entry preview:
Good scipstióra ongit micelne wind on hreóre sǽ ǽr ǽr hit geweorþe, Bt. 41, 3; F. 250, 14. fierce, cruel of pain, &c. Take here <b>reów</b> in Dict., and add Swá se þeódsceaða reów rícsode, An. 1118.
sangere
a singer ⬩ a poet
Entry preview:
Se bisceop ðǽr gesette góde sangeras and mæssepreóstas and manigfealdlíce circicean þegnas, Blickl. Homl. 207, 31. a poet David wæs sangere sóðfæstest, swiðe geþancol tó þingienne þeódum sínum wid ðane Sceppend, Ps. C. 50, 6.
scearplíce
sharply, keenly, smartly, effectually, quickly ⬩ sharply, keenly ⬩ sharply, painfully
Entry preview:
Heó gehǽlþ ðæt sár tó ðam scearplíce, ðæt hé eác gán dyrre it heals the pain (gout) so smartly, that he may even venture to walk, 176, 8: 210, 9: Exon.
Linked entry: scearp
ge-tilian
to strive after ⬩ to get by striving ⬩ to obtain ⬩ procure ⬩ acquire ⬩ acquīrĕre ⬩ to treat a patient; ⬩ curāre
Entry preview:
[Goth. ga-tilon to obtain.]. to treat a patient; curāre Ic wát hú ðín man getilian sceal I know how you must be treated, Bt. 5, 3; Fox 12, 32
Linked entry: ge-teolod
tír-fæst
Of assured glory, ⬩ glorious
Entry preview:
Tírfæst hæleð, bisceop se góda ... ðam wæs Cyneweard nama, Chr. 975; Erl. 126, 7. Tírfæstne hæleð (Moses), Cd. Th. 181, 19; Exod. 63. Hwǽr ic tírfæste treówe funde ambulans in via immaculata, Ps. Th. 100, 6: Exon. Th. 473, 7; Bo. 11.