ge-cneórness
Entry preview:
Posterity Gecyneórnessa posteritatis, An. Ox. 11, 113
ge-cneówian
Entry preview:
Se cempa gecneówode tó þám bisceope fulluhtes biddende, Hml. S. 3, 277. Betere is þæt se cásere, þonne hé tó Róme becymð, þæt hé wurpe his cynehelm and gecneówige æt ðæs fisceres gemynde, þonne se fiscere cneówige æt þæs cáseres gemynde. Hml. Th. i. 578
ge-cnirdness
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
ge-cnos
Entry preview:
A knocking together, collision Gecnosu conlisiones, Wrt. Voc. ii. 20, 45
Linked entry: -cnos
ge-cnucian
Entry preview:
Tabule byþ gecnucod tabula pulsatur, Angl. xiii. 402, 536. Tácne gecnucedum signo pulsato, 383, 255. Gecnucedre tabulan pulsata tabula, 390, 359. Add
ge-cnyssan
Entry preview:
Add: to batter, dash (of sea, tempest, &c.) (lit. or fig.) Sé gecnyseð ðá lytlan his qui adlidet parvulos suos, Ps. Srt. 136, 9. Þæt cinene scip gecnysed rimosa barca (turbine) quassata, Wrt. Voc. ii. 88, 21. Ic eom gecnyssed (-cnysed, v.l.)
ge-cócnian
Entry preview:
To season food Gecócanade cycene condito, culine (pulmentario ) Wrt. Voc. ii. 83, 28
Linked entry: cócnian
ge-cócsian
Entry preview:
To fry, cook Bán mína swá swá on cócerpannan gecócsoda ( confrixa ) synd. Ps. Rdr. 101, 4. Gecócsade, Wrt. Voc. ii. 133. 26
Linked entry: -cócsian
ge-fædlic
Entry preview:
Suitable, proper Wé habbað medomlíce þás þing gehrepod; hit þingð ús gefædlic ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion, Angl. viii. 324, 6: 337, 6: Wlfst. 245, 19
Linked entry: -fædlic
ge-fægerian
Entry preview:
Fægere se æðela kyning David þis híw gefægerode þus býmendre stefne hleóðriende, Angl. viii. 331, 12. Add
ge-fæstlíce
Entry preview:
with certainty Ic his nát náht gefæstlíce nihil abs te dictum est quod me scire audeam dicere, Solil. H. 32, 9. firmly, with constancy Gelýf gefæstlíce Gode constanter Deo crede, 53. 12
ge-fágod
Entry preview:
Of varied colour, coloured (of dress) Godweb mid golde gefágod, Bl. H. 113, 20. Mid deórwyrþum reáfum and gefágedum ne beóþ hý gescrýdde pretiosis vel coloratis vestibus non induantur, R. Ben. 137, 8
Linked entry: fágian
ge-fana
Entry preview:
Dele
ge-fang
Entry preview:
and next word
ge-fecgan
Entry preview:
See preceding word
ge-fédan
Entry preview:
Add: to give food to Lét ǽrist ꝥ ðú gefoeda (gifoede, R.) ðá suno sine prius saturari filios, Mk. L. 7, 27. Ꝥte gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, Lk. L. 15, 15. Ofætum wǽre geféd holusculis uesceretur, An. Ox. 3753. Gefoeded, Mt. L. 8, 30. (1 a)
ge-fégness
Entry preview:
Gefoegnisse, gifoegnissae, gefégnessi sarta tecta, Txts. 95, 1765. Add: —
Linked entry: fégness
ge-felgan
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
ge-félness
Entry preview:
Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 14: 82, 26. Welmes hǽto mid gefélnesse ... áheardung þæs magan mid gefélnesse and mid sáre ... heardung þǽre lifre bútan gefélnesse and bútan sáre, 198, 11-14. Þone dǽl þe git hwilcehwega
ge-feoht
Entry preview:
Add Gefeoht bellum vel pugna, Wrt. Voc. i. 84, 15. fighting, a. in a military sense, war: — Gefeohtes bodan praefeciales, Wrt. Voc. i. 36, 7. Gefeohtes duelli, ii. 96, 27: 27, 28. Hí cómon fǽrlíce mid gefeohte tó Judan they suddenly attacked Judas, Hml